Kjersti Sortland har aldri før kunnet stille så godt forberedt på morgenmøtet

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Kjersti Sortland er redaktør for Budstikka.

Les alle morgenrutinene her

– Kaffe eller te?

– Kaffe. Med melk. Jeg har aldri likt verken te eller scones.

– Hva har du på nattbordet?

– Mobilen, ipad, bøker og blader. Mobilen vinner, oftest.

– Hvilke medier må du innom før morgenmøtet?

– Tidligere morgenrutiner har blitt kveldsrutine. Nå leses Budstikka, Dagens Næringsliv og deler av Aftenposten som eAvis, på kvelden. Om morgenen blir det riksaviser på nett og NRK på radio. Men muligheten for å stille godt forberedt på morgenmøte har aldri vært bedre. For nå får jeg jo i tillegg langt bredere input også fra andre lokalaviser, nisjemedier og utenlandske aviser, via Facebook-feeden.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Mediebransjen samles om felles innlogg!.. Og fred på jorden.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Gode journalister har ører og øyne i alle sammenhenger. 185.000 innbyggere der vi utgir avis vil alltid vite mer enn oss 38 som jobber i redaksjonen. Det kan for eksempel være en mor som stusser over økonomien i barnas barnehage. Og som forsøker varsle, uten å bli hørt. Da er det viktig at vi reagerer og har systemer i redaksjonen for håndtering av mulige saker. Spesielt viktig er gode rutiner for tipshåndtering de gangene informasjonen vil kreve litt mer av oss. Ellers er min erfaring at bladfyker kommer langt med målrettet kildepleie innen utvalgte fagfelt i kombinasjon med aktiv bruk av offentlighetsloven. Men behandling av større datamengder som kan gi ny innsikt, er et «søkeområde» for mulige nyheter der vi må løfte oss. Vi har altså et hull i trålen å tette.

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Akkurat nå: Eieren av et barnehagekonsern i Oslo som siden august i fjor konsekvent har nektet å la seg intervjue om pengestrømmer til – og spesielt fra -  de tre barnehagene han driver i Asker, Oslo og Halden. Fordi jeg er oppriktig interessert i å forstå hvordan han tenker.

– Hvilket spørsmål er det viktigste for en journalist?

– …og ellers, da? Spørsmålet stilles i bakkant av «rutinesamtaler». Noen ganger vil du få oppsiktsvekkende svar. Men det fordrer at du har vært i stand til å bygge en avslappet og tillitsfull relasjon, over tid.

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?

– Mobiltelefon, mail og PC. Ikke spesielt originalt, antar jeg. Er det forresten «innafor» å omtale sine gode kolleger som «verktøy»? Som redaktør kommer man ingen vei uten dyktige journalister, ledere og andre fagfolk som VIL god avis. Min jobb er å sørge for at dette fellesskapet kan lykkes.

– Når sist så du journalistikk som inspirerte deg og hva var det?

– Jeg ønsker meg tre ting fra journalister: Overrask meg! Lær meg noe nytt! Og imponer meg litt - tilstrekkelig ofte. Jeg inspireres jevnlig av idèrikdommen utvist i Fredrikstad Blad og en rekke andre redaksjoner. Det står bedre til enn mange vil ha det til. Men jeg liker ekstra godt å se journalistikk på temaer som normalt underdekkes. Det eksempelet jeg vil dra frem da, ble levert av NRK i desember. Det handlet om såkalt «flipping» av kontrakter i utbyggingsprosjekter. Altså re-salg av kontrakter på leiligheter som skal bygges, såkalt kontraktsposisjoner. Saken inneholdt den overraskelse at toppledere blant utbyggere driver en form for «butikk i butikken». I den forstand at de med hatten «privatperson» kjøper kontrakt for personlig spekulasjon. Er dette greit, så lenge det ikke finnes en lov mot det? Hvem kan sies å bli taperne? Dette kan først diskuteres åpent, når problemstillingen belyses. Sånt liker jeg, da har journalistene gjort jobben.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Lettvintheter. Forskjellen på god og dårlig journalistikk er (tilstrekkelig) hardt arbeid.

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover?

– Finansiering av profesjonelle redaksjonsmiljøer. Det er viktig fordi læringen i fagmiljøer er større enn enkeltpersoners mulige læring på egenhånd. Og fordi kvalitet fordrer god rolleforståelse. Stadig nye verktøy må vi selvsagt alltid lære oss. Men den kombinasjon av mot og forstand som kreves av yrkesutøverne fordrer forankring i profesjonelle fagmiljø.

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

– Jeg kunne svart: Identifisere hvor topplinjevekst skal komme fra når taket av brukere i et gitt markedet er nådd. Men vi får jobbe med utfordringene i tur og orden. Jeg velger å svare at vi etter ti år med kostnadskutt har tapt noe hva angår rekruttering og fornyelse av kompetanse, og at vi må jobbe med dette.

– Hvilket bilde/video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Årets bilde, som viste et par i omfavnelse inne i en gardin, med en katt. Fordi det var så annerledes valg, at man måtte stoppe opp og reflektere: Hvorfor er dette Årets bilde? Men for å dra det litt hjem: Et bilde av Askers største hest – en kjempe som har flere følgere på Instagram enn Jens Stoltenberg – sitter best i husken når vi er inne på dyreriket. Bare hodet på den hesten, sett i forhold til hele kroppen av den voksne rytteren..! Avsindig. Jeg må forresten nevne et dyrebilde til, fra nyhetssak om hvorfor flere tusen kunder mistet strømmen: Ekornet stivnet høyt oppe i lufta i full kroppsstrekk; Med alle hårene i pelsen rett til værs, bakbeina rundt èn høyspentledning og for-potene fast omsluttet en annen ledning. Der ble den stående i døden, uten å falle ned. Stakkars Nøtteliten, som bare skulle ta snarveien hjem!

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– En hel skitur. Det var mange mil, altså. Hardt, på alle måter, hehe.

– Når logger du av for kvelden?

– Rundt halv elleve.