Øystein Ingebrigstsen er journalist i Lofotposten. Foto: Vilde Aurora Drevland Klyve / Lofotposten
Øystein Ingebrigstsen er journalist i Lofotposten. Foto: Vilde Aurora Drevland Klyve / Lofotposten

Morgenrutinen: Lofotpostens Øystein Ingebrigtsen mener de små og nære tingene ikke må undervurderes

Selv sjekker han sju lokalmedier fra regionen før morgenmøtet.

Publisert Sist oppdatert

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Øystein Ingebrigtsen er journalist i Lofotposten.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

Kaffe! Den må være svart som mørketida! Den lages helst på en god trakter eller kaffekjel, men det finnes også remedier som Aeropress, kapselmaskin og et par presskanner på kjøkkenet hjemme. På kontoret går det i traktekaffe dagen lang. Kaffe er viktig!

– Hva har du på nattbordet?

Lampe, mobil og et par hodetelefoner. Dessuten ligger det en bunke bøker som skulle vært lest eller lest ferdig der. For tida er det blant annet «Sapiens – en kort historie om menneskeheten» av Yuval Noah Harari og Øystein Bogens – «Putin og jeg».

Tar også et lite gjensyn med Jon Michelets krigsseiler-epos «En sjøens helt» etter nyheten om at han nylig gikk bort.

– Hvilke medier må du innom før morgenmøtet?

Foruten å sjekke hva vi skriver om i Lofotposten og hva Facebook forteller må jeg være oppdatert på mediebildet i regionen. Sjekker blant annet Lofot-Tidende, AN, VOL, NRK Nordland, Våganavisa, Bladet Vesterålen og Avisa Lofoten.

Dessuten blant annet VG, NRK og Aftenposten. Hører på «Politisk kvarter» på P2 hvis jeg rekker før jeg går på jobb.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

«Fred i Syria – krigen er over» er vel det mest nærliggende akkurat nå.

– Hvor leter du etter gode saker?

Jeg finner de fleste sakene ved å snakke med folk i ulike sammenhenger, lete i postlister og kommunale dokumenter, på Facebook og gjennom å spørre intervjuobjekter om «det ellers skjer noe spennende?».

Diskusjon med gode kollegaer eller bare en rusletur i byen kan også gi en god idé og en god sak.

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

Det er fristende å si Donald Trump eller Vladimir Putin nå til dags. Men egentlig ville jeg vel kanskje tatt en prat med Bob Dylan eller Neil Young mens de enda holder det gående.

– Hvilket spørsmål er det viktigste for en journalist?

Foruten «Hva, hvordan og hvorfor» synes jeg det er viktig å spørre «skjer det ellers noe vi burde skrive om?».

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?

Nysgjerrighet, tålmodighet, kamera, pc og mobiltelefon.

– Når sist så du journalistikk som inspirerte deg og hva var det?

«Boligbygg»-saken til Dagens Næringsliv som fikk SKUP-prisen i helga er et virkelig imponerende og inspirerende stykke arbeid.

Det lages mye bra lokalavis-journalistikk rundt om. Alle de små og nære tingene skal heller ikke undervurderes. Jeg synes også vi greier å lage mye godt stoff hver eneste dag i Lofotposten med en kompakt redaksjon til å fylle ei offensiv nettsatsing og seks papiraviser i uka.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

Jeg kan bli litt oppgitt over tidvis liten grad av ydmykhet i pressekretser og en noe sviktende evne til å ta selvkritikk og skikkelig ansvar for feil og egen dekning.

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover?

Det er om mulig enda mer viktig enn før med bunnsolid faktabasert journalistikk lagd av medier med integritet og et etisk rammeverk i bunn.

Som journalist i dag kan man bare drømme om å være alene om folks oppmerksomhet på samme måte som tidligere generasjoner pressefolk, det stiller høyere krav for å nå gjennom med viktig journalistikk som engasjerer.

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

Å sikre fortsatt finansiering. Det er bra at brukerbetaling ser ut til å slå mer og mer an. I Lofotposten ser vi at folk er villige til å betale for det vi lager. Noen må betale for at det skal bli bra journalistikk og det blir viktig å sørge for at den utviklinga fortsetter.

– Hvilket bilde/video fikk deg sist til å stoppe opp?

Årets lokalavisfoto fra Hallingdølen er et veldig godt bilde syns jeg.

Årets bilde av Katinka Hustad med det russiske paret fikk meg også til gruble en god del. Det er en god ting.

Det er masse god fotojournalistikk i Norge og gode pressefotografer til å bli inspirert av. Selv om det kan være utfordrende å få nok tid til å jobbe med de gode bildene i en lokalavis er det viktig å fortelle en sak godt også visuelt. Det er vi nok også flere rundt om i landet som kan bli bedre på, meg selv inkludert.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

Det kan jeg ikke huske så det kan ikke være særlig lenge! Burde nok vært flinkere til å legge den vekk. Har alltid en telefon i reserve-beredskap i et skap siden jeg dessverre er litt klønete av meg.

– Når logger du av for kvelden?

Rundt midnatt. Burde nok også vært flinkere til å logge av tidligere.