Therese Bergersen er multimediejournalist i NRK Nordland. Foto: Malin Nygård Solberg
Therese Bergersen er multimediejournalist i NRK Nordland. Foto: Malin Nygård Solberg

MORGENRUTINEN:
Therese Bergersens guilty pleasure er å lese kommentarfelt

Her kan det også dukke opp ideer til saker.

Publisert   Sist oppdatert

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Therese Bergersen er multimediejournalist i NRK Nordland.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe! Skulle gjerne svart te, føler te-mennesker er naturlig chille folk. Men drikker det som regel bare når jeg er sjuk, så nå smaker det renna-nese av te.

– Hva har du på nattbordet?

– Har ikke nattbord, men i vinduskarmen over senga har jeg snus, mobil, vannflaske og mitt nyeste forsøk på å komme meg gjennom en bok, fast plass. Høstens forsøk er Tante Ulrikkes vei. Digger den så langt.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Hodet har en tendens til å gå inn i jobbmodus på ren automatikk når jeg sjekker nyhetene om morgenen. Da går det i NRK, Aftenposten, TV 2 og VG. I og med at jeg jobber på et distriktskontor blir det gjerne en tur innom de største lokalavisene etterpå.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Slutt på dødsstraff og forfølgelse av homofile i alle land».

– Hvor leter du etter gode saker?

– De finner jeg vel egentlig når jeg ikke leter. Når jeg snakker med venner og bekjente, eller ved å holde kontakten med kilder. Ellers er det jo mye gull å finne i postlistene. Og selv om jeg til stadighet mister troa på menneskeheten av kommentarfelt, er det min store «guilty pleasure» å skumme gjennom! Det som skrives der sier jo mye om samfunnet vårt, og hva folk er opptatt av.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Arjen Kamphuis. Han bare forsvant fra Bodø for to måneder siden, og har vært savnet siden. Ingenting henger på greip i den saken der! Får mareritt. Bokstavelig talt. Og Trump! Mest på grunn av selve intervjuprosessen, og hans forhold til journalister.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Tror det er at jeg er veldig glad i mennesker. Å bli kjent med nye folk, og å høre på det de har å fortelle. Også er jeg jo søring i nord, noe som har vist seg å være alt fra nyttig og morsomt, til tidvis krevende. Men en gjentakende «icebreaker» i møte med folk er denne: «Æ høre du e søring! Hør no her, æ skal fortelle dæ nåkka om...». Humor og kunnskap servert med en skje.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Skulle intervjue en person i beredskapstroppen, og ble invitert med på skytebanen der jeg fikk prøve å skyte med pistol. Fikk søren meg skryt i tillegg. Det var sabla kult!

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– VG som fortalte om «skolesviket», og historiene til de første barna som begynte på skolen etter 97-reformen. Ble sugd inn i saken, og bilder, sitater, kilder – alt var så gjennomført bra.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Sprikende helseråd. Kan vi gi oss med det? De kommer alltid med en clickbait-tittel, og er selvmotsigende. Helse er viktig, men oppslag om at kaffe fører til kreft den ene dagen, og minker risikoen for kreft den neste, er jeg lei av.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Sosiale medier. Dialogen med publikum er tettere enn noen sinne, noe som i utgangspunktet er positivt. Men enkildershistorier med ensidig vinkling, hvor det er åpenbart at det mangler et par stemmer i saken, og et kritisk blikk mot kildens agenda, hører hjemme på blogger.

– Når det gjelder NRK kan det nok være en utfordring at vi til stadighet må og skal utvikle oss og tenke nytt, samtidig som publikum har visse forventninger til «det tradisjonelle NRK», om jeg kan formulere det på den måten.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– På tampen av en hektisk dag på jobb så jeg en video av en hest som hadde rømt og forvillet seg inn på en bar, der den løp løpsk langs bardisken. Den gjorde hele kvelden min.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Ikke lenge. Prøvde meg på en mobilfri kveld sist helg, det varte kort. Rart hvordan det plutselig virker veldig sannsynlig at Norge får president, at jeg vinner i Lotto og at Putin går av, på samme tidspunkt som jeg legger fra meg telefonen. Glemte også mobilen da jeg skulle på jobb for et par uker siden, telles det? Da er det 8-9 timer i så fall.

– Når logger du av for kvelden?

– Hver gang jeg legger hodet på puta kommer jeg på en melding jeg ikke svarte på, en artig idé til en sak jeg må skrive ned, at jeg må ta ut klærne av vaskemaskinen osv. Med andre ord: sent.