Eskil Wie Furunes irriterer seg over mangelen på selvkritikk i norske medier

Hver uke framover vil Journalisten publisere «Morgenrutinen», der vi stiller de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen. Denne uken har vi, i forbindelse med Norsk Journalistlags landsmøte, en NJ-spesial der vi har sendt spørsmålene til personer som enten er delegater eller deltakere på landsmøtet. 

Eskil Wie Furunes har en bachelor i fotojournalistikk og jobber nå stort sett frilans som bildesjef og fotograf i VG, samt som utenriksredaktør i studentavisen Universitas. Før det var han ett år i iTromsø som nyhetsjournalist, to år av og på i Rana Blad som allround journalist og delte tiden på folkehøgskole som frilanser for Ringsaker Blad. Han er delegat fra NJ-frilans.

– Kaffe eller te?   

– Kaffe. «Svart som oljesøl,» slik de sa en gang i Pondus. 

– Hva har du på nattbordet?

– Vannflaske, vekkerklokke og mobil (som også fungerer som vekkerklokke). Kanskje en bok jeg aldri leser ferdig. 

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag? 

– Spørs i hvilken sammenheng du spør meg. Som journalist, så vil jeg gjerne si «Fake News is Dead». Som samfunnsengasjert medmenneske vil jeg gjerne si: «Fredsforhandlinger i Syria og Irak». Som nordlending og evig optimist har jeg lyst til å si: «Tromsø vant Eliteserien». Jeg rangerer sistnevnte som mest realistisk innen de neste to årene. 

– Hvor leter du etter gode saker?

– Snakker med folk og leser. Observerer det som skjer rundt meg når jeg går. Det kan dukke opp mange gode saker bare av det. Da jeg jobbet fast som journalist, så trålet jeg gjerne gjennom postjournaler. Men postjournalene er ikke så bra for gode visuelle historier. 

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvilken person ville du helst spist frokost med og hvorfor? 

– Mamma, fordi det er altfor sjeldent at vi sees. Vi skal møtes i helgen, da, etter landsmøtet. Da skal både jeg, mamma, min bror, hans samboer og min nyfødte niese spise frokost. Så da svarer jeg kanskje Donald Trump, fordi han er verdens mektigste mann og virker som han spiser gode frokoster. 

– Hvordan reiser du til jobb og hvilke medier har du vært innom før du ankommer arbeidsplassen? 

– Spørs hvilken jobb. Men hvis jeg jobber for VG, så går jeg gjerne til jobb, he-he. Nei, nå juger jeg. Ofte tar jeg bussen alle de to stoppene til jobb. Sjekker ofte VG, Dagbladet, Aftenposten og New York Times. Av og til, hvis det er en ekstra slapp morgen, så sjekker jeg ingenting. Da får jeg panikk når jeg dukker opp på jobb: «Hva er det som egentlig har skjedd i dag?».

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben? 

– Kamera. 

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?  

– Mangel på selvkritikk. Det kommer spesielt frem i behandlingen av PFU-klager. Et hederlig unntak de siste årene er følgende sitat fra PFU-sak 038/12: «Nordlys/Byavisa Tromsø legger seg helt flat og anfører at klagen er berettiget.»

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover?  

– Vet ikke. Krysser fingrene for høy etisk bevissthet. 

– Om du kunne gå tilbake i tid og møte deg selv som tenåring, hvilke råd hadde du gitt? 

– «Bli sivilingeniør i byggbransjen på normert tid som din bror, du.» Neida. Med tanke på at jeg leste dagboka fra den tiden nå da jeg var hjemme på juleferie, så hadde jeg sikkert bedt meg om å slutte å være så bekymret hele tiden. Rådet hadde gått inn det ene øret og ut det andre, som alle andre gode råd man fikk på den tiden. 

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

– Økonomi. 

– Hva er ditt forhold til emojies og hvilken bruker du mest? 

– Er ikke så glad i emojies. Frank Rossavik sa det best: «Med denne invasjonen av følelsestegn undergraves folks evne til å formulere seg og folks evne til å forstå.» Bruker dem likevel. 

– Når logger du av for kvelden? 

– Aldri. Logger ofte av om morgenen, så lenge ikke pushvarslene renner inn.