Selma Joner er ny redaktør i Universitas. Foto: Odin Drønen / Universitas

MORGENRUTINEN: «Jeg er god til å holde den intense prestasjonsangsten skjult under overflaten»

Universitas-redaktør Selma Joner er opptatt av å være en hyggelig journalist.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Selma Joner er redaktør i Universitas og sommervikar i NRKs økonomi- og politikkredaksjon.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe! Noen ganger gleder jeg meg så mye til dagens første kopp at jeg legger meg tidlig.

– Hva har du på nattbordet?

– Ørepropper, nesespray, Carmex og alle bøkene jeg har kjøpt med overmot på Amazon og ikke lest, pent stablet.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Ofte våkner jeg midt i en allerede igangsatt samtale med meg selv. Jeg formulerer en umulig ingress, gir svar på tiltale eller diskuterer saker som ikke finnes ennå. Så er det Nyhetsmorgen på badet, Politisk kvarter på kjøkkenet og NRK, NTB og VG på T-banen. På fredager rasker jeg med meg Morgenbladet på vei ut døra, og har podkasten «The High Low» på øret.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

«Jubeldag for studentmediene: Universitas får millionstøtte»

– Hvor leter du etter gode saker?

– Overalt. Drømmen er å bli mer strukturert og metodisk selvfølgelig, men per nå opplever jeg at de beste ideene kommer i samtaler med folk.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Manusforfatter, skuespiller og medmenneske (her spekulerer jeg) Phoebe Waller-Bridge. En tvers gjennom inspirerende person. Jeg ville gitt mye for å tenke bare en av hennes tanker.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Jeg er veldig opptatt av å være en hyggelig journalist, hvor naivt det enn måtte høres ut. Min erfaring er at det kommer mye bra når folk føler seg trygge. Ellers er jeg god til å holde den intense prestasjonsangsten skjult under overflaten. Og jeg kan interessere meg for nær sagt hva som helst.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Nå er jeg relativt fersk i dette gamet, men i fjor skrev jeg en kommentar som ble sitert og latterliggjort av dekanen på en bacheloravslutning, foran et kobbel venner og bekjente – inkludert meg selv. Veldig rart. Ikke akkurat gøy.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Her kommer jeg nok litt sent til festen, men jeg leste nylig Joan Didions første samling journalistiske verker, «Slouching Towards Bethlehem». Hun skriver så til fingerspissene presist og nyansert om alt fra selvrespekt, til hippiekultur og den amerikanske pengeeliten.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– At noen tar saker fra bak betalingsmur hos andre og publiserer dem gratis på egen forside. Det er også veldig irriterende å klikke seg inn på en godt frontet artikkel, for så å lese om noe helt annet.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Det kjedelige svaret er penger. Men akk. I Universitas kjemper vi en evig kamp mot nedskjæringer, mens vi klamrer oss til papiravisa. Når det gjelder mediebransjen generelt er jeg redd for den minkende tilliten til journalistikken. Og kronisk dårlig tid. Innimellom må vi faktisk stoppe opp og spørre, «hvorfor skriver vi denne saken?», som min kloke redaktør i NRK sa på morgenmøtet i går.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– En fotoreportasje av Universitas-kollega og kunstfotograf Ådne Dyrnesli. Vanvittig poetisk reportasje om slakting av elg. Selv om jeg hører hvordan det høres ut.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Det vet jeg ikke, for det har jeg ikke prøvd.

– Når logger du av for kvelden?

– Alt for sent når jeg har tidlig vakt.

Powered by Labrador CMS