Den rareste saken Stella Marie Brevik har laget, ga henne et solid innblikk i gruppesex-miljøene på Jærstrendene

– Vær der folk er og lytt til hva folk som ikke er journalister snakker om.

Mats Vederhus Journalist

Publisert onsdag 25. august 2021 - 06:00 Sist oppdatert onsdag 25. august 2021 - 06:32

Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Stella Marie Brevik starter denne måneden som SoMe-journalist i Stavanger Aftenblad.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe. Svart som natta.

– Hva har du på nattbordet?

– Snus, telefon, bok, vannglass som kattene tipper over i løpet av natta.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– På vei til jobb. Eller egentlig når jeg våkner. Enten tenker jeg på mulige saker eller saken jeg skal jobbe med. På vei til jobb utformer jeg pitchen eller legger en plan for dagen. Jeg hører ofte på NRKs nyhetsmorgen og kikker innom diverse pushvarsler.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Har funnet kuren for kreft» og «Aldri mer buss for tog».

– Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?

– Vær der folk er og lytt til hva folk som ikke er journalister snakker om. Nyhetsbrevet til SSB er også gull.

– Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?

– Hm. Er det et faretegn at jeg ikke husker? Det må nok bli alle vær-sakene som egentlig har vært et referat fra yr.no. Eller gå-ut-å-møt-noen-folk-reportasjene.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

– Bob Dylan. Jeg trenger å vite opphavet og inspirasjonen til en god del av låtene hans. Han sitter nok på en god del historier. Jeg vil også høre hans refleksjoner om verden i dag versus slik den var da han startet karrieren.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Sykt klisjé, men jeg er meg selv? Min teori er at folk lettere åpner seg opp til noen de kan identifisere seg med. Jeg prøver å ha samme tone med Erna som jeg har med «Bjørn» fra Jæren. Den ikke-så-bevisste strategien ser ut til å virke. Lave skuldre har en tendens til å spre seg. Ellers har jeg tidenes konkurranseinstinkt. Den egenskapen bruker jeg på å prøve å være først ute når det teller.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Det rareste må være da Leif Arne Moi Nilsen (Frp) fikk lurt meg opp i en lift på bybroa i Stavanger under en bompenge-demonstrasjon sammen med en trubadur. Jeg har høydeskrekk. Eller da jeg opprettet en profil på Grindr og fikk et solid innblikk i gruppesex-miljøet på Jærstrendene.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Catch & Kill: The Podcast Tapes. HBO-serien tar for seg metodene journalist Ronan Farrows brukte for å avsløre Harvey Weinstein som den voldtektsmannen han er. Serien beskriver også Farrows kamp for å få arbeidet sitt publisert. Å få et innblikk i hvordan han jobbet over flere år, aldri ga seg og til slutt forandret verden - faktisk - var helt sykt inspirerende. Det fikk meg til å tenke på de sakene jeg har latt gå fordi de har vært alt for tidkrevende. Han gjorde en så god jobb at jeg fikk dårlig samvittighet samtidig som han viste kollegaene at hardt arbeid lønner seg.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Tillit og tid. At mange har sin egen definisjon på hva som er fakta og ikke, gjør jobben vår utfordrende. Målet er at leserne skal stole på oss som journalister og avis, men hvis man sitter med hvert sitt syn på hva fakta er kan det bli vanskelig.

– Samtidig er ikke økonomien i bransjen helt rå per nå. Derfor er vi færre på jobb enn tidligere, men det forventes mer av de som er på jobb. Du skal være rask, men grundig. Du skal kunne skrive om alt, men også ha tyngde. Du skal kunne hele Adobe-pakka, lage innhold til alle flater, men samtidig skrive papirsaker som Helge (63) setter pris på.

– Det foregår et skifte nå og vi har vært inne i omstillingsfasen vel lenge. På studiet trodde jeg kanskje det ville ta slutt, men nå innser jeg kanskje at vår bransje alltid må omstille seg for å henge med i svingene. Jeg skulle dog ønske meg litt bedre tid av og til.

– Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?

– Vi kan bli bedre til å vise metodebruken i sakene våre. Selv i de daglige nyhetssakene. Et annet grep er å være enda tydeligere de gangene vi gjør feil. Forklare hvordan feilen oppsto og hvordan vi håndterer det.