MORGENRUTINEN:
– Synes fortsatt det er lite rom for å diskutere journalistikk internt i bransjen, sier Sveinung Uddu Ystad

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Sveinung U. Ystad er videojournalist i Visuelt Bureau, tidligere leder i Pressefotografenes klubb og medlem i Norsk Journlaistlags valgkomité.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe. Helst håndbrygget.

– Hva har du på nattbordet?

– En iPad. Og «Den store Brillebjørn-boka», på grunn av min datter på to år.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Nyheter konsumeres fra jeg våkner. Kjapp oppdatering på mobil – VG, Adressa, Dagbladet, Trønder-Avisa, NRK og av og til Aftenposten – før morgenkaffen, etterfulgt av NRKs Nyhetsmorgen og Politisk kvarter til frokost.

– Hvilket bilde eller video skulle du ønske du så publisert i dag?

– Minutt for minutt, fra innsiden av juryrommet under Eirik Jensen-saken.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Aller helst ved å snakke med vanlige mennesker som ikke er så opptatt hva som foregår i mediebobla. Men er jeg i beit så er alltid lokalavisene og sosiale medier gode å ha.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å portrettere og hvorfor?

– Akkurat nå lurer jeg veldig på hva som foregår inne i hodet til Jonas Gahr Støre. Hva tenker han om framtida, og hvordan legger han strategien videre mot neste valg. Tittelen er allerede klar: «I skyggen av Erna».

– Hva er din viktigste egenskap som videojournalist, og hvordan bruker du den?

– Evnen til å komme i kontakt med mennesker og få folk til å være seg selv. Videojournalistikk handler ikke så mye om teknikk, men om evnen til å fortelle historier som engasjerer seerne.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Det rareste må være da jeg og min nå avdøde kollega i Dagbladet, Carsten Thomassen, ved en tilfeldighet havnet ombord i hangarskipet Abraham Lincoln. Det skjedde da vi dekket tsunamien i Banda Aceh i Indonesia, og det amerikanske militærhelikopteret vi var ombord i plutselig måtte fylle drivstoff. Oppi all elendigheten var dette en helt absurd opplevelse.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– NRK gjør veldig mye bra på nett om dagen, og «Jakten på klimaendringene» av fotojournalist Patrick da Silva Sæther og journalist Mads Nyborg Støstad var veldig spennende.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Jeg synes fortsatt det er lite rom for å diskutere journalistikk internt i bransjen. Kritikk ender alt for ofte med skyttergravskrig mellom journalister som forsvarer sin arbeidsgiver for enhver pris, uten forsøk på konstruktiv debatt.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Akkurat nå virker det meste av mediebransjen å ha fått god styringsfart igjen, og da gjelder det å bruke ressursene til å utvikle den digitale journalistikken videre. Det gjelder både innhold og presentasjon. Jeg må innrømme at jeg av og til tenker på hva bransjen kunne brukt 313 pressestøtte-millioner til, annet enn å bevare utdaterte forretningsmodeller og trykkerier.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Min kollega Tomm W. Christiansens coverbilde av 11 år gamle August i VG Helg i fjor høst. Bildet var en del av serien «Skolesviket», om seksårsreformen. I utgangspunktet et ganske enkelt portrett, men jeg blir aldri ferdig med å se på det. Jeg ble faktisk litt overrasket over at han ikke ble nominert i Årets bilde i år.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Hvis jeg er på skitur eller i båten blir den ofte liggende i sekken. Så en halv dag, er vel riktig svar.

– Når logger du av for kvelden?

– Rett før leggetid. Dårlig vane.