MORGENRUTINEN:
Thomas Nilsen mener NRK kunne brukt ressursene på noe annet enn å lage nettavis

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Thomas Nilsen er redaktør for Barents Observer.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe

– Hva har du på nattbordet?

– Har ikke nattbord. Sovner fort.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Etter frokost og ferdigsmurte matpakker. Tweetdeck gir meg en god oversikt over dagens mediebilde i nord. På reise forsøker jeg å få med meg lokale aviser for å lære litt om hva som skjer rundt omkring. Ikke alltid like lett, som i dag tidlig til frokost på hotellet i Rovaniemi. Papirutgaven av Lapin Kansa på finsk er en utfordring... hehe.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Donald Trump går av.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Finner ofte de beste sakene når jeg reiser rundt her i nord, på kryss av landegrensene. Verden er full av spennende, kloke folk fra ulike kulturer og faglig ståsted. Barents Observer er en veldig liten redaksjon, vi lærer mye av journalister i medier vi samarbeider med i Russland, Finland og Sverige.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Her får jeg unngå å svare maktmennesker. Men jeg tror vi har mye å lære av folk som ikke lenger er bundet av sine posisjoner. Det mest fantastiske mennesket jeg har intervjuet var Vigdís Finnbogadóttir, 30 år etter at hun var vertskap for Reagan og Gorbachev i Reykjavik. Om hvordan starten på slutten av den kalde krigen oppsto. Jo, forresten, jeg kunne veldig godt tenke meg å intervjue Mikhail Gorbatsjov.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Lete, lytte og se ting fra andres ståsted. God allmennkunnskap om internasjonale forhold i her i nord er alltid en god egenskap hos oss i Barents Observer som har lesere over hele verden. Jeg forsøker å holde et bredt kontaktnettverk. Journalistikk handler ofte om å fortelle en historie fra noen andres synspunkt.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Akkurat nå er det kjempegøy hver dag jeg ser at våre russisk nettsider fritt kan leses i Russland. I februar ble Barents Observer blokkert av det medietilynets interNJET mur. Men vi har funnet en teknisk måte å omgå sensurveggen og slik har det vært i over tre uker. Gøy så lenge det varer. Mediefrihet er dessverre ikke en selvfølge, selv om vår redaksjon er på norsk side av grensen.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Min største inspirasjon er å følge den daglige jobben hos de mange russiske journalister, som på tross av svært vanskelige arbeidsforhold, gjør sitt beste for å formidle virkeligheten i en stadig mer autoritær mediehverdag. Jeg har stor beundring for det arbeidet Bellingcat-nettverket gjør. Regimer som forsøker å undertrykke journalistikk bør bare møtes med mer journalistikk, enten det gjelder Kreml, Det hvite hus eller nordnorske fylkeskommuner.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Jeg er ingen stor tilhenger av at NRK bruker så mye ressurser på å lage nettavis som konkurrerer med andre aviser. Særlig i distriktene hvor mange små redaksjoner sliter.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Omleggingen av pressestøtteordningen kan vel med fordel skje raskere. Dagens system er ikke helt oppdatert for 2019. En annen utfordring er det raskt voksende antall kommunikasjonsrådgivere. Disse har jo ikke alltid objektivitet øverst i menyen. Jeg overdriver kanskje litt ved å si at det snart er flere offentlig ansatte kommunikasjonsrådgivere her i Finnmark enn journalister utenfor NRK-systemet. Men det er et tankekors hva det offentlige bruker penger på.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Mobilvideoer tatt av vanlige folk fra de siste ukers demonstrasjoner i Moskva viser sosiale mediers viktighet. Se for eksempel arrestasjonen av Pavel Ustinov, hvor han dømmes til 3,5 års fengsel for vold mot politiet, mens videoene som dukket opp på internett jo viser at han sto helt stille før han ble grisebanket av opprørspolitiet.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Var et par dager i Barentshavet på vei opp til Svalbard i sommer. Det gikk helt fint. Ellers er jo mobilen et fantastisk hjelpemiddel. Husker godt første gangen jeg gikk nedover hovedgata i Murmansk og kunne ringe direkte til Norge uten å bestille telefonlinje 24 timer i forveien.

– Når logger du av for kvelden?

– Når det er kveld i Norge er det formiddag i Alaska.