Morten Mørland har vunnet mange utenlandske priser: – Mer stas å få norsk pris

Morten Mørlands tegning «Rødt » publisert i VG er kåret til Årets avistegning.

Nordmannen fra Tromøy har vært bosatt i England i over tjue år og jobber for The Times. Gjennom årene har han fått en rekke utmerkelser og priser for sitt arbeid.

For bare noen uker siden, vant han den anerkjente prisen «Cartoonist of the year» under utdelingen av The Press Awards. Likevel syns Mørland at det er enda bedre å få en pris fra hjemlandet.

– Jeg har vært en så liten del av miljøet i Norge siden hele min karriere har vært her i England. Det å få en slik anerkjennelse er veldig stas. Det er samme pris som mine helter har fått tidligere, sier Mørland til Journalisten.

Vinneren av Årets avistegner ble annonsert på prisutdelingen under Norsk Journalistlag (NJ) sitt landsmøte onsdag 22. mars.

Av til sammen 123 bidrag fra 42 tegnere, var det ni tegninger juryen hadde trukket frem til finalerunden.

Vinnertegningen

I vinnertegningen fra VG ser vi partileder i Rødt Bjørnar Moxnes iført en stor rød kappe som svever over hans «blinde» følgere.

­– Følgerne blir lokket av den søte melodien. Det hele symboliserer falske forhåpninger, beskriver Mørland.

Han har valgt å tegne notene i melodien som kommunistiske hamrer – et typisk virkemiddel i satiretegning.

– Det hele er basert på veldig enkle prinsipper. Det er typiske verktøy vi avistegnere bruker – det å bruke metaforer, analogier, historiske fortellinger, eventyr og litteratur, sier Mørland.

Målet er at leserne skal få en umiddelbar forståelse av hva saken handler om og innebærer.

– Folk må forstå tegningen innen to sekunder for at det skal fungere. Så kan de gå nærmer og analysere den. Men det er nettopp derfor det er fint å kunne trekke til kjente historier eller bruke sammenligninger, sier han.

– Alltid slå oppover

For å lykkes som avistegner, må en først og fremst ha et konkret poeng å formidle, forklarer Mørland. Da gjelder det å hente inspirasjon fra toppsakene i nyhetsbildet, slik at seerne selv kan komme frem til innholdet.

Mørland bruker store deler av arbeidsdagen på å skissere og tegne ideer med nyhetsbildet som utgangspunktet. Han tenker godt gjennom hva han ønsker å formidle før han legger det frem for redaktørene.

– Min greie er å ta dem som sitter på makten. Jeg velger ikke en politisk side eller ideologi. Det med satire er at det alltid må slå oppover. Man skal ikke ta de som ikke kan forsvare seg eller som har mindre makt enn du har, sier han.

Når det er sagt, kan avistegnere dra det langt om de ønsker, mener Mørland.

Kjønnsorganer og ekskrementer

– Har du noen grenser for hvor langt du kan dra satiren?

– For å være helt ærlig så jeg setter jeg ikke noe særlig grenser på meg selv. Så lenge jeg har noe å formidle og at redaktøren aksepterer innholdet.

– Hva med vulgært innhold?

– Kjønnsorganer og ekskrementer er faktisk ikke så vanlig i England. Det er kanskje der grensen går. Noen ganger kan man savne det, for det gir et lite punch. Men det positive med å ikke gjøre det, er at da må du tenke litt smartere og litt dypere. Det blir mindre lettvinte løsninger.

– Så hva tenker du om Charlie Hebdo og deres forsider med mullaer som kommer ut av en kvinnes anus eller vagina?

– Det er lettvint. Det er provokasjon for provokasjonens skyld. Men vi har forskjellige agendaer, så det er greit om de vil gjøre det. Men det har ikke vært på min radar i det hele tatt.

– Er ikke provokasjon bra?

– Målet er jo å få en reaksjon og det er greit at leserne blir provoserte. Men poenget er ikke provokasjonen, poenget er saken.

Fikk jobb som student

Mørland har vært bosatt i London siden han tok sin bachelorgrad i grafisk design ved Surrey Institute of Art & Design i den britiske hovedstaden. Siden 2002 har han vært fast ansatt som avistegner i The Times. Jobben fikk han etter at han intervjuet The Times’ avistegner Peter Brookes i forbindelse med hovedoppgaven på studiet. Den berømte tegneren fikk se noen av tegningene hans og tok ham inn i redaksjonen.

Mørland er også hovedtegner for søsteravisen The Sunday Times, en av Storbritannias mestselgende aviser.

I flere år tegnet dessuten Mørland for Agderposten ved siden av oppdragene i England. Nå tegner han fast for VG der han bidrar med ukentlige tegninger til søndagskommentarene.

– Det er viktig for meg å ha den linken til Norge og det norske tegnermiljøet som jeg ikke har vært en så stor del av, men som jeg ha lyst til å være en del av.

Tilhørighet til The Times

Men han kommer ikke til å flytte tilbake til hjemlandet med det første, sier han. Han er godt ankret i Storbritannia hvor han har familie og en arbeidsplass han føler tilhørighet til etter å ha jobbet der i over 20 år.

­­– Det å kunne jobbe i The Times med britisk politikk er veldig spennende. Politikken i Norge er kanskje litt mindre spennende. Jeg føler meg knyttet til The Times og har blitt en del av det visuelle som folk kjenner igjen fra avisa.

Mørland beskriver The Times som en avis som blir ansett som relativt konservativ, men som i forhold til mange andre britiske aviser ligger i sentrum mellom høyre og venstre. Det fører til at journalistene og satiretegnere har mer frihet i dekningen av politikken.

– Den friheten betyr ganske mye. At man slipper å ha redaktører som begrenser deg. Jeg føler jeg har fullstendig frihet til å tegne det jeg vil.

Lager animerte sketsjer

I sin bacheloroppgave skrev Mørland om hva fremtiden for avistegning kom til å være. Tjue år senere mener han at avistegning ikke har forandret seg særlig. Selv om mange har gått over til digitale tegninger, bruker han selv fortsatt blekk og penn analogt.

I 2005 fikk han likevel ideen om å lage korte animerte snutter til nettavisen, noe redaktøren hans i The Times støttet. Avisen hadde nettopp begynt med abonnent-løsning og ønsket noe unikt for nettkundene. Mørland hadde ingen erfaring med animasjon fra før av og måtte lære seg verktøyene og teknikkene selv. Resultater ble korte ukentlige animerte sketsjer.

­– Min tanke var at dette kom til å ta over for tegningene, men jeg tok feil. Det tar altfor langt tid å lage og aviser har ikke penger til den slags.

Men i The Times har Mørlands animasjoner blitt et unikt konsept, og de publiserer fortsatt rundt 15 animasjoner i året. Én gang i året har avisen en egen juleanimasjon som oppsummerer året som har gått.

– Jeg begynner med den på sommeren og blir mer eller mindre fritiden min på den frem til jul. Men nå har det blitt så populært i The Times så jeg kan ikke slutte med det heller.

Grunnen til at han fortsatt lager animasjonene, er fordi han trives med det.

– Det er veldig gøy å få tegningene til å bevege seg. Og så er det spennende at jeg må gjøre alt selv, avslutter han.

LES OGSÅ:

Dette er Årets avistegning