Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Tidligere i november omtalte Journalisten hvordan journalistene Knut Gjernes og Kjetil Sæter i Dagens Næringsliv (ND) jobbet med avsløringene av Boligbyggs kjøp av kommunale leiligheter til overpris. Første tips kom i januar, og de begynte å jobbe på heltid med saken fra rundt mai.
Rundt tre uker før DNs reportasje 13. oktober, var det Nettavisen 21. september som først omtalte den oppsiktsvekkende handelen av eiendommer, som snekkeren Carl Thomas Andersson hadde vært part i.
Nettavisens journalist, Magnus Blaker, hadde interessert seg for saken i lengre tid, og jobbet konkret med den siden i sommer. I september i fjor omtalt han ulike boliger Oslo kommune hadde kjøpt. Boligbygg nektet den gang å svare på om de kjøpte til over takst.
I sommer var det en kilde som kontaktet Nettavisen-journalisten med et konkret tips.
– Noen hadde lest de opprinnelige sakene og var kommet over noe de mente var verdt å se nærmere på. Det viste seg raskt vanskelig å verifisere om opplysningene jeg fikk tips om stemte. Du kan ikke bare gå til Boligbygg og spørre om dette stemmer, sier Blaker.
Han sier han forstod at det ville bli enklere å jobbe med saken om han fikk tilgang til eiendomsdatabasen til Eiendomsverdi AS. Den eies av norske bankgrupper og brukes av blant annet eiendomsmeglere og Boligbygg til å se handler i eiendomsmarkedet, og sette verdier. En slik tilgang ble han nektet.
– Dette avslaget vanskeliggjorde arbeidet med saken, men ved hjelp av offentlige registre, bakveier og andre kommersielle tjenester ble resultatet det samme.
Han oppdaget de samme navnene som gikk igjen på flere eiendomstransaksjoner ved å bruke registre som Kartverket og nettsteder som 1881 og Proff.no.
Hverdagsgraving
Blaker sier han tidlig så at her ligger det en sak:
– Spørsmålet var om det er korrupsjon, inkompetanse eller desperasjon fra kommunens side. Det var ikke viktig for meg hva det var, for alle de tre tingene er interessante.
Men i motsetning til i DN, jobbet Blaker videre med saken ved siden av andre ting. Han ba om innsyn i takster og handler fra Boligbygg. Der opplevde han tidvis at det var vanskelig å nå gjennom. Det gikk sakte, noe han også sier passet ham, ettersom prosjektet hele veien har vært på siden av det daglige journalistiske arbeidet.
– Det opplevdes av og til som om de forsøkte å trenere sakene ved å bruke svært lang tid på å svare, og tidvis ikke svare i det hele tatt. Men fordi jeg jobbet med dette ved siden av andre saker, var det ikke noe stort hinder for arbeidet at det tok det tre dager eller en uke å få svar, når jeg hadde andre ting å jobbe med i mellomtiden.
Selv rundt publisering jobbet Blaker med Boligbygg-saken ved siden av andre ting.
– Dette er en sak som i stor grad handler om kalde, harde fakta. Boligbygg sa at de ikke kjøper boliger til langt over takst, men de ville ikke gi innsyn i kjøpslister selv om det er offentlig informasjon. Det handlet rett og slett om å få tak i fakta.
Blaker sier hverdagsgravingen i stor grad har dreid seg om å sende en e-post her og ta en telefon når han har hatt tid. Han har snakket med et stort antall kilder.
– Når du jobber med en sak som dette er ikke det viktigste hva slags stilling de har, men om de sitter på opplysninger som kan være av interesse. Jeg har gått bredt ut, og snakket med alt fra naboer via korrupsjonseksperter via eiendomsmeglere og til folk som har sett noe.
Samtidig så journalisten tidlig at han ikke ville klare å rekke over alt. Han sier han satt med mange navn og mistenkelige transaksjoner på blokka.
– Jeg måtte finne ut hva jeg skulle fokusere på, og fra starten av bestemte jeg meg for at det var kommunen som hadde noe å svare for.
Etter at de første sakene ble publisert i september, sier han at tipsene rant inn. Reaksjoner på sakene beskriver han som ukarakteristisk positive.
– Jeg har aldri jobbet på et så stort prosjekt uten å få kjeft. Dette har engasjert mye. Sier du at du graver i et prosjekt om kommunale boliger i Oslo gjesper folk fort. Men jeg tror formidlingen har fungert. Folk har skjønt at dette er relevant fordi det er fellesskapets penger.
Annonse
Død hest
Da Dagens Næringsliv noen uker senere publiserte deres omfattende reportasje, ble Blaker irritert og lettet på en gang.
– Når man har jobbet så mye med en sak over så lang tid, er det selvsagt litt irriterende at noen kommer inn fra siden med så mye ressurser og nærmest tar over saken. Men samtidig var jeg lettet fordi den første DN-saken i all hovedsak hadde dokumentert ting som jeg mistenkte eller hadde fått tips om, men som jeg var usikker på om jeg hadde tid til å grave i. De har hatt latterlige gode kilder når de for eksempel har vært tilstede på parkeringsplasser i Asker for å dokumentere hemmelige møter.
Blaker ønsker ikke å kommentere DNs arbeid eller metoder. DN-journalistene har til Journalisten fremhevet viktigheten av feltjournalistikk i saken.
– Det er ikke tvil om at de har gjort en god jobb med å trekke tråder.
Men skryt til tross, journalisten syns DN kunne oppgitt en kildereferanse til Nettavisen om at de var først.
– De har vel følt at de har gjort det på egen hånd. Jeg vil ikke spekulere på hvorfor ikke. Men normal skikk tilsier vel en referanse.
Boligbygg har altså besvart innsynsforespørsler fra både Dagens Næringsliv og Nettavisen samtidig. De stoppet også offmarket-kjøpene før noen av dem hadde publisert, uten at de ga noen hint om det i sine svar.
Blaker sier at den første saken hans om direktekjøp var klar en stund før den ble publisert 21. september, men at den ble utsatt blant annet på grunn av valget.
– Vi tenkte at denne saken er det ingen som tar fra oss, vi har ingen hast.
Men sett i ettertid av DNs publisering, sier Blaker at han fikk hint fra kilder på et tidlig tidspunkt om at han ikke var alene på saken.
– Jeg forstod det ikke da, men har forstått det i ettertid. Jeg fikk hint, fra minst ett hold, som jeg burde ha forstått som at det var andre på saken.
Blaker sitter fortsatt inne med mye upublisert informasjon som inkluderer det han omtaler som suspekte eiendomstransaksjoner. Men de får neppe offentligheten lese om hos Nettavisen.
– Det føles som å slå på en død hest når Økokrim og kommunerevisjonen er på saken og hele styret har fått sparken. Nå er det ikke lengre interessant å skrive om alle de sakene der det er betalt for mye penger i forhold til hva man skulle tro var riktig. Med mindre det skulle være noen nye typer transaksjoner som kommer fram.