Her er trusselrådene

Rådene finner du i spalten til høyre for artikkelteksten.

– Vi håper dette kan bli råd som er felles for alle redaksjoner i Norge. Det er viktig at de finnes, slik at man har dem klar når situasjonen oppstår, sier rådgiver Trond Idås i NJ.

 Retningslinjene består av syv punkter. Første punkt er å informere redaksjonsledelsen om trusselen. Deretter skal forholdet anmeldes, og journalistens bolig og reisevei sikres.

 Punkt fem omhandler ekstra sikringstiltak, fulgt av råd om sikring av mediehus og redaksjonen, og til slutt råd for å sikre journalistens helse.

Bør ikke tas av saksområdet

Trusler mot journalister ble førstesidesak flere ganger i fjor høst. Spesielt saken hvor Nina Johnsrud i Dagsavisen ble truet av talsmann for Profetens Ummah, Ubaydullah Hussain, skapte debatt. Blant annet ble redaktørens valg om å ta Johnsrud av saken, diskutert.

Under punktet om ekstra sikringstiltak gir NJ råd om å tilby den truede journalisten ekstra fri, i samråd med politi og journalisten. De gir ikke råd om hvorvidt den truede bør tas av saken eller saksområdet sitt.

- Dette er et redaksjonelt ansvar, og et paradoks. De som truer bør ikke lykkes ved at journalisten blir satt ut av spill. Det kan få store konsekvenser for en avis, sier Idås.

Samtidig mener han at journalisten ikke bør dekke trusselen mot seg selv. At journalisten fortsetter å dekke miljøet burde imidlertid være greit.

Retningslinjene skal diskuteres på OJ og ORs debattmøte onsdag kveld. Idås forventer diskusjon om Dagsavisens beslutning.

Nulltoleranse

Arbeidet med rådene startet i fjor sommer da NJs undersøkelse viste at over 22 prosent av journalistene og 40 prosent av redaktørene har opplevd trusler de siste fem årene.

Kun ni prosent av truslene hadde blitt anmeldt. 45 prosent mente ledelsen hadde håndtert hendelsen på en god måte. Det er spesielt denne prosenten Idås vil ha opp.

Rådgiveren sier mange ikke anmelder trusler fordi det er en del av journalistkulturen.

Samtidig kan det være problematisk å anmelde, spesielt for krimjournalister som risikerer å miste kildenettverket sitt. De får også et habilitetsproblem.

I rådene tar NJ til orde for nulltoleranse mot vold og trusler. Alle forhold bør anmeldes for å få dem som truer registrert hos politiet.

- Det viktigste her er at trusler og vold mot journalister håndteres som en trussel mot redaksjonen. Det er grunnleggende, og burde være en ryggmarksrefleks. Trusler og vold bør ikke overlates til den enkelte journalist, sier Idås.

NJ understreker at trusler og vold mot én journalist er trusler og vold mot hele redaksjonen og ingen privatsak. Trusler bør møtes ned nulltoleranse og alltid anmeldes.

Se faktaboksen med NJs råd til journalister og redaksjoner.