Nina Kristiansen, daglig leder og redaktør i forskning.no. Foto: Maria Vorraa
Nina Kristiansen, daglig leder og redaktør i forskning.no. Foto: Maria Vorraa

Slik dekker du forskning

Krever større ærlighet av journalistene, og flere kilder.

Publisert Sist oppdatert

Journalister og forskere utvekslet tirsdag tips om bedre forskningsjournalistikk på seminar arrangert av Oslo Journalistklubb.

Journalistene bør henvende seg til flere forskere, og lete fram de forskerne som har spesialisert seg på akkurat feltet du skriver om, framholdt deltakere.

Forskerne etterlyste tettere bånd mellom dem selv og journalistene i håp om at journalistene skal forstå forskningsprosessen bedre og få med seg debattene som skjer på deres arena.

Nina Kristiansen, daglig leder og redaktør i forskning.no, har disse tipsene for å bli en bedre forskningsjournalist:

1) Bruk flere kilder

En studie er kun et skritt på veien, en stein i den store kunnskapsmuren. Resultatene fra én studie blir ikke gyldige før de er testet og verifisert av andre studier. Journalister blåser ofte opp kun én studie. I stedet bør man kontakte andre kilder, gjerne fra samme fagfelt, som kan sette dette ene studiet i perspektiv og gi balanse i saken.

2) Bruk de riktige kildene

At vi bruker få og generelle kilder skyldes ofte latskap. Journalister vet ikke hvilke forskere de skal ringe, og ringer derfor de forskerne de vet er flinke til å formidle. Forskning er så spesialisert at dersom vi ikke snakker med de riktige kildene, kan vi risikere å ikke få de riktige svarene. Vi må bruke god tid til å finne de riktige kildene, og til å bygge opp gode kildenettverk.

3) Oppgi hvem det er forsket på

Vi oversvømmes av pressemeldinger om amerikansk forskning og mange av disse studiene er gjort på amerikanske collegestudenter eller på laboratoriemus. Det er ikke alltid at resultatene er gyldige for Norge eller mennesker. Derfor bør vi oppgi hvem det er forsket på og undersøke relevansen for norske forhold.

4) Vær ærlig om usikkerhet

Journalistene vil ofte ikke vektlegge usikkerhet ved forskningsresultater, men usikkerhet og forbehold ligger i forskningens natur. Journalistene må tåle at saken ikke blir så dramatisk. Vær ærlig på begrensninger i studien, og hvor langt man har igjen før man har sikre resultater.

5) Unngå hurrajournalistikk

De som skriver om forskning er gjerne veldig glad temaet. Det er lett å bli fascinert og imponert av forskning. Dette kan føre til at man blir for ukritisk og at forskningsresultater omtales i kun positive vendinger.

6) Våg å virke dum

Når man skriver om forskning møter man svært kompetente kilder, som prater i vei om sitt fagfelt. Ingen har lyst til å framstå som dum, derfor spør man kanskje ikke om ting man ikke helt skjønner. Glem ikke at du er på parti med leseren, og at det du ikke forstår, det forstår antakelig heller ikke leseren din.

7) Samarbeid med kildene, men ikke legg deg flat

Forskningsjournalister bruker ofte kildene til å kvalitetssikre saken, gjennom å sende en utvidet sitat- og faktasjekk. Dette er tidsbesparende når man skriver om kompliserte saksforhold på fagfelt man ikke kjenner, men det innebærer også en fare for at kilden får for stor innflytelse og at det blir lite kritisk journalistikk. Her gjelder å finne balansen og helst bruke flere kilder.

8) Unngå kildesmitte

Etter hvert begynner vi å forstå mye innenfor de feltene vi skriver om. Da begynner vi å fjerne oss fra leseren og kan risikere å bruke for mange faguttrykk og kompliserte framstillinger. Derfor er det et godt tips å teste på journalister som ikke kjenner fagfeltet. Det de ikke forstår, vil ofte heller ikke leseren forstå.

Powered by Labrador CMS