NJ bør ikke kaste vrak på internasjonalt samarbeid nå

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Det har vært problemer lenge i IFJ, og Norsk Journalistlag (NJ) har prøvd å presse fram reformer. Også for ti år siden var det snakk om å melde NJ ut av IFJ på bakgrunn av korrupsjon og manglende åpenhet i ledelsen.

Jeg har full tillit til at NJs folk vet hva de gjør og at argumentene som ligger til grunn for utmeldelsen er solide, men jeg har bekymret for at en utmeldelse nå, når Europa står midt oppe i en krig, vil være til skade for internasjonalt samarbeid mellom journalister nå når det er særlig viktig.

Desto mer bekymret blir jeg når jeg ser at nettopp Ukraina-krigen var det som gjorde at «begeret rant over», som det ble formulert i Journalistens artikkel nylig.

Man vant ikke fram med et krav om å ekskludere Russlands journalistføderasjon fordi de åpnet avdelinger i fire annekterte regioner av Ukraina.

Begeret rant altså over. Har man tenkt litt lenger fram i tid, på hva som skal skje etter utmeldelsen? Vi vil vel alle ønske å gjøre noe for å hjelpe i den fortvilte situasjonen som Europa er kommet opp i med krigen i Ukraina. Nettopp derfor må vi bruke hodet og ikke la følelsene ta overhånd.

IFJ er tross sine skavanker den eneste globale organisasjonen i sitt slag og derfor uerstattelig i det internasjonale arbeidet for å trygge journalisters arbeidsvilkår. Som aktivt medlem i NJ Frilans har jeg og likesinnede strevd i årevis med pengerot, manglende innsyn og avgjørelser på bakrommet i ledelsen av vår egen lille gren av NJ, men jeg ser det ikke som noe alternativ å melde meg ut, og det tilsvarende tror jeg gjelder for NJs medlemskap i IFJ.

Noe av det IFJ er kjent for er pressekortet med rødt omslag og en lett gjenkjennelig IFJ-logo som er kjent over hele verden som et upartisk bevis på at innehaveren er en «bona fide» journalist og ikke jobber for et bestemt lands regjering eller er ute i et annet ærend. Hvis NJ melder seg ut, mister organisasjonen retten til å utstede slike kort.

Som frilanser og medlem av NJ Frilans har jeg brukt IFJ-kortet mange ganger. Det har vært til stor hjelp når jeg har prøvd å overbevise myndighetene i et land om at jeg ikke er agent eller stridende i konflikten som de stod midt oppe i.

Jeg lærte hvor viktig det er at jeg med hånden på hjertet kan si at jeg ikke er part i konflikten og ikke utsendt i noe politisk ærend. Hvis NJ som fagforening tar parti i en internasjonal konflikt, bidrar det til å gjøre livet farlig for journalister som reiser rundt på tvers av fronter og grenser.

Det er særlig i krigstid vi trenger å reise rundt, rapportere og snakke med vanlige folk for å dekke det som skjer. Det er spesielt viktig under en krig, fordi, som Arthur Ponsonby beskrev i boken «Falsehoods in War-Time» i kjølvannet av første verdenskrig, regjeringer vil prøve å forvrenge virkeligheten og styrke kampviljen i egne rekker. Vi har sett tendenser til det.

Vi i NJ Frilans har og fått på plass et eget frilansvedlegg til IFJs pressekort, som gir ekstra oppbakking til frilansere som reiser uten en stor mediebedrift i ryggen og er til hjelp for søknader om visum og akkreditering. For NJs frilansere vil utmelding fra IFJ derfor være et ekstra stort slag.

De nordiske forbundene har planer om et eget nordisk pressekort, leser vi. De nordiske land oppfattes fra russisk side som partiske i Ukraina-krigen. Jeg frykter derfor at et slikt nordisk pressekort bare vil styrke inntrykket av at innehaveren er utsendt av hjemlandets myndigheter, og derfor være ubrukelig.

Vi trenger det internasjonale pressekort nå mer enn noensinne, og grenseoverskridende samarbeid for å sikre at journalister, våre feil og mangler til tross, fortsatt kan rapportere uavhengig om det som skjer blant vanlige folk på alle sider av konflikten.

Etter det jeg forstår er det seks måneders oppsigelsestid for medlemskapet i IFJ. Det burde gi nok tid til at det kommende landsmøtet rekker å drøfte og eventuelt reversere utmeldelsen.

LES OGSÅ:

Ukraina ble dråpen for NJ – melder seg ut av IFJ