– Frilanserne må ha mulighet til å leve

En vårdag for tjue år siden gikk Ian O. Kjenne (48) ut av journalistutdanningen i Volda. Siden har han vært frilanser. Eller, han har hatt noe korte avbrekk hvor han har jobbet som lærer - og som journalist i TVNorge-nyhetene etter at TV 2 tok over produksjonen. Bortsett fra det har yrkestittelen vært frilansjournalist. I helgen ble han valgt til å representere medlemmene i NJ Frilans som deres leder.

– Selv om det fluktuerer er det blitt tøffere å være frilanser i den tiden. Når reklamemarkedet svikter og mediehusene kutter står frilanserne sist i køen for å få jobber, sier han til Journalisten.

Nå er spesialisering viktig. Frilanserne må styrke kompetansen sin, sørge for at de posisjonerer seg innen et felt og så bygge opp sin egen merkevare.

Flere plattformer

Kjenne viser til vinneren av Årets frilanser, Christina Skreiberg, som bygget opp prosjektet Hei, Nabo! Dette prosjektet vil bli husket gjennom omtale på en positiv måte når hun jakter nye oppdrag. I så måte er Skreiberg et eksempel til etterfølgelse med tanke på spesialisering. Den nyvalgte frilanslederen sier det ikke lar seg gjøre for frilansere å jobbe altfor bredt slik mange journalister som jobber fast i redaksjoner gjør. Det hindrer frilanserne i å bygge seg opp.

– Frilansere er noe annet enn faste lønnsmottakere og det ser ut som om en del nye i frilansmarkedet synes det er vanskelig å forstå, sier han.

Kompetansen frilanseren innehar er like viktig som innholdet i artikkelen. Hvis journalisten ikke har kompetanse på feltet den skriver om, er faren stor for at oppdragsgiveren heller ikke er interessert. Derfor mener Kjenne det er viktig at frilanseren er minst like god som en fast på området hun dekker, og at ferdighetene må spisses på lang sikt.

Han synes det er vanskelig å karakterisere situasjonen i frilansmarkedet akkurat nå. Stadig flere fast ansatte journalister mister jobbene sine, så det kan bety flere om beinet. Samtidig som det også vil kunne bety stort behov for innhold.

– Markedet kan få en avskalling som fører til færre frilansere enn i dag. Så hva slags kompetanse skal frilanserne ha? Jo, svarer Kjenne, det er klart at å foredle innholdet mot video, foto og annen form for visualisering vil være viktig, men dem som er gode på tekst vil også overleve. Man bør kunne levere til flere nye publiseringsplattformer.

Familie versus jobb

Og så må frilansere tenke helhet. Fra idé, til finansiering, til gjennomføring. Slikt tar veldig tid. Som frilanser må man bruke tid det ikke kan faktureres for.

– Frilanserne må ha bedre betalt. Vi må kunne få betaling som det går an å leve for. Uten å måtte søke støtte hos familie og venner. Det ser ut til at det er manglende forståelse hos oppdragsgiverne hvor mye arbeid som ligger bak.

Kjenne viser til at det i andre yrkesgrupper betales for kompetanse, og at det stilles høye forventninger til produktet. At det skal være på høyde med det aller beste. Ulempen er at mange ikke tør ta seg ordentlig betalt. Det skaper konsekvenser for langsiktigheten til dem som arbeider som frilansjournalister. Ikke minst for deres livsplanlegging.

– Klarer du ikke få det til å lønne seg, så kan du heller ikke leve av det, sier Kjenne og viser til at det igjen er med på å forme planene for etablering av familie.

Med mye arbeid og lav inntekt er det utrygt å gjøre. Hvordan skal man som frilanser kunne ta ut foreldrepermisjon. Og på den måten være ute av yrket hvor det ikke er et skrivebord som venter på deg mens du er borte.

– Det blir en kost-nyttevurdering hvor spørsmålet om man fortsatt har råd til være frilanser og samtidig få barn.

Mot slutten av oktober skal styret i NJ Frilans ha seminar. Her blir kampsakene formet. Blant dem diskusjoner rundt åndsverksloven og forhandlingene med MBL.