Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Oppdatert: Jens Kihl er netsleder i Noregs Mållag. Dette var undertegnede ikke klar over.
I forrige uke fikk Klassekampens Jens Kihl Kulturdepartementets nynorskpris for journalister. Men takketalen hans var langt fra ordinær.
– Norsk Journalistlag er diverre ikkje særleg oppteken av vilkåra for nynorskjournalistane. Det er framleis sånn at det beste språket har dei dårlegaste vilkåra, utan at det plagar NJ noko særleg, sa Kihl i takketalen.
Til Journalisten utdyper han at NJ som fagforening skal jobbe for medlemmenes interesser i tillegg til å være en profesjonsorganisasjon for journalistikken og samfunnsansvaret bransjen har. I denne kontekst mener Kihl at NJ skal stå sammen med nynorskjournalistene.
– I og med at språket er det viktigste verktøyet i journalistikken er dette ikke en liten sak. Snarere er den stor og viktig. Det er bra at NJ innimellom stiller seg bak de samiskspråklige journalistene, men nynorsk-journalistene står i en annen situasjon hvor NJ ikke tar ansvar, sier han.
Kihl viser til NJs grundige høringsuttalelse til rapporten fra Mediemangfoldsutvalget. Men nynorsk i journalistikken er det ikke sagt noe om. Uttalelsen mener han kunne vært et eksempel på hvor NJ kunne tatt standpunkt.
– Dersom det skal gjennomføres store vridninger i pressestøtteregimet i Norge, hvilke konsekvenser vil det få for språket? Er det slik at alle de som ønsker å publisere på nynorsk faktisk får kompetente journalister. Det er mange synspunkter NJ kunne hatt, og analyser de kunne gjort. Det er en historie her hvor NJ sjelden eller aldri kommer på banen for nynorskjournalistene, sier Kihl og viser til landsmøtet for fire år siden da NJ glemte å føre inn i programmet at nynorsken skulle hegnes om. Dermed uteble punktet.
– Redaktørene har også et veldig stort ansvar her, men det fritar ikke NJ fra å ta sin del av ansvaret.
NJs program punkt 51 Likestilling og mangfold
NJ vil arbeide for medlemmenes mulighet til å utvikle journalistisk og språklig kvalitet og uttrykksfrihet, mangfold og integritet.
Innenfor redaktørplakaten mener NJ at journalister bør ha anledning til å bruke sitt eget hovedmål.
For fire år siden skrev Kihls egen avis, Klassekampen, om målstrid i Norsk Journalistlag. Den gang mente blant andre Berit Rekve at punktet som tok journalistens språklige frihet i forsvar var aktivt vedtatt fjernet.
Mens Kihl er vokst opp i bokmålsgrenda Oslo, er NJs nestleder Dag Idar Tryggestad fra nynorsk-staden Hellesylt. Han snakker en dialekt som ligger tett opp til nynorsk, men skriver på bokmål - motsatt av Kihl. De nynorske tekstene forsvant med bytte av arbeidsplasser tidlig i karrieren.
Tryggestad viser til Journalistlagets program og punkt om likestilling og mangfold (se faktaboks). Her gir NJ uttrykk for at journalister bør får bruke sitt eget hovedmål i journalistikken.
– Det mener vi er en viktig rett å hevde. På min egen arbeidsplass, Bergens Tidende, opplever jeg for eksempel at det er opp til den enkelte journalist. Det er ikke satt under press, men jeg har heller ikke innsyn i hvordan dette er rundt i landets redaksjoner.
Selv kan Tryggestad gjøre noe med dette. Blant annet gjennom å skrive noen NJs sakspapirer på nynorsk, og han varsler at han nok kommer til å gjøre det før landsstyremøtet i september.
– Det er viktig at noen påpeker dette og holder oss i ørene. Vi har to målformer i Norge, og nynorsk er et flott språk det er viktig å ta vare på, sier NJs nestleder.
Han har ingen statistikk på hvordan praksis i mediene er og skyter inn at det er underlig at enkelte redaksjoner ikke slipper til nynorsk fordi leserne ikke forstår det.
NJs nestleder Dag Idar Tryggestad. Foto: Martin Huseby Jensen
