Årets fredsprisfotograf har reist så tett på grensen til Nord-Korea som mulig for å fotografere atomtrusselen

Hvordan formidle 70 års historie og dagens atomtrussel i ett og samme prosjekt? Og samtidig gjøre det visuelt interessant? Men med en master i historie passet utfordringen egentlig perfekt for dokumentarfotograf Sim Chi Yin. Den akademiske, undersøkende tilnærmingen lå henne allerede nær gjennom arbeid med egne prosjekter.

– Mange gode prosjekter er laget om Hiroshima og Nagasaki. Temaet er gjennomfotografert, gjennomdebattert og svært polariserende. Jeg ville bringe inn noe nytt uten å være moralistisk, forteller Sim til Journalisten. 

Den anerkjente fotografen visste ikke hva hun sa ja til da hun fikk telefon fra Liv Astrid Sverdrup, utstillingsdirektør ved Nobels Fredssenter, med spørsmål om hun ville være årets fredsprisfotograf. Det var i midten av september tidligere i år, og frem til begynnelsen av oktober ventet hun i spenning på hvem vinneren skulle bli. Da ble det kjent at The International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN) fikk fredsprisen. Sim ble først bekymret. Hvordan skulle hun løse dette?

Hun begynte å studere historiske bilder, og fant et fotografi fra Sedan-krateret i Nevada, det største krateret etter testing av kjernevåpen i USA. Fredsprisfotografen plasserte det ved siden av et bilde hun hadde tatt på grensen mellom Nord-Korea og Kina på en reportasjereise to år tidligere, og en idé begynte å ta form: Nord-Korea er det eneste landet som har testet kjernevåpen i det 21.århundre, og USA er det eneste landet som har brukt det. Hva om hun laget en serie som kobler landskapene i disse to landene, som befinner seg i hver sin ende av aksen når det kommer til atomvåpen?

Landene er i dag låst i en retorisk krig mellom president Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong-un. Hun testet ideen sin på flere historikere og akademikere, som bekreftet at den hadde hold. 
 

I to måneder reiste Sim i Kina langs grensen til Nord-Korea, og til seks ulike stater i USA. Ved hjelp av satellittbilder fant hun ut nøyaktig hvor Nord-Korea har testet kjernevåpen, og hun fant militærbaser og fabrikker. Så plottet hun inn stedene på et kart, og reiste så nært hun kom på kinesisk side. Uten å bevege seg utenfor sonene som er tillatt for turister, fotograferte hun inn i Nord-Korea. 13 ganger måtte fotografen passere kinesiske politikontroller langs grensen. Skuldrene var høye, men med to små Sony-kameraer og beskjedent utstyr fikk hun passere videre.

I USA besøkte Sim nedlagte baser og reaktorer som var gjort om til museer, og tidligere teststeder. Til sammen kjørte hun 6.000 kilometer og jobbet nesten døgnet rundt sammen med produsenten sin i de åtte ukene hun hadde til rådighet.

Vil få publikum til å tenke

I utstillingen henger flere av bildene som diptyk – et bilde fra Nord-Korea er plassert sammen med et bilde fra USA. Forholdet mellom de to motivene skaper et nytt lag med mening. Målet var å lage en åpen og reflekterende utstilling. At bildene kan få publikum til å stille spørsmål ved hva de ser, og tenke over hvor de selv står i spørsmålet om atomvåpen. 
 

– Jeg ville utfordre medias fremstilling av hvem som er ond, og hvem som er god i dette spørsmålet. Forvirre folk litt, forteller fredsprisfotografen. 

Selv mener Sim at verden er for kompleks til å kunne deles inn i «god» og «ond». Atomvåpen er menneskeskapt, det er ingen naturkatastrofe. Dermed kan det også løses av mennesket. Å se den ekstreme infrastrukturen som ble laget for å produsere og bruke kjernevåpen var tankevekkende. 

I godt selskap

Liv Astrid Sverdrup forteller at hun har vært fascinert av Sims arbeider lenge, og har fulgt med på prosjektene hennes. Sim har tidligere deltatt i en utstilling på Fredssenteret, og i 2015 sto hun på scenen under Dok-festivalen i Oslo.

– Arbeidet hennes er poetisk og samtidig grundig og gjennomtenkt, på et politisk og historisk nivå. Det er viktig for oss. Når det viste seg at ICAN fikk fredsprisen, kunne vi ikke ha valgt en bedre fotograf, mener Sverdrup. 

Hun forteller at både fredsprisvinnerne og overlevende etter atombomben i Hiroshima og Nagasaki var på åpningen av utstillingen i helgen. De understreket gang på gang at Yin hadde evnet å vise vår tids forhold til atombomben. Det er avgjørende for å kunne komme seg videre. 

En fotoutstilling produsert på oppdrag for Nobels Fredssenter har blitt en viktig del av programmet i forbindelse med prisutdelingen. Hvert år inviteres en fotograf til å tolke fredsprisvinneren. Tidligere har blant annet Espen Rasmussen, den danske World Press-vinneren Mads Nissen og den amerikanske konfliktfotografen Lindsey Addario vært fredsprisfotografer. Sverdrup forteller at de ikke legger noen særlige føringer for hvordan fotografen velger å løse oppdraget. 

– Vi følger en stram tidsplan, og er avhengige av å ha et konsept tidlig, og å se bilder underveis i prosessen. Bildene velger vi ut sammen med fotografen, men ellers er vi først og fremst en støttespiller og en samarbeidspartner underveis. Fotografen har stor frihet.