– Våre journalister vet hva en deadline er, og så lenge de respekterer den – og det gjør de! – så er det ingen grunn til at vi skal styre deres hverdag. Folk presterer og trives bedre hvis de har frihet, og derfor er redaksjonsmøtet hver fredag formiddag det eneste vi forventer at alle skal være på. Utover det er det ingen krav om at journalistene må være til stede, sier Weekendavisens sjefredaktør Anne Knudsen.
Synlig og usynlig
I Danmarks offentlige debatt er ukeavisen Weekendavisen godt synlig, men kun et lite skilt du må komme på en halvmeters avstand for å se, røper hva som gjemmer seg bak den grønne døra et steinkast unna turisttråkket Strøget i København.
Og mens vi sammen med redaktøren står og venter på en snegleheis som binder Weekendavisens tre etasjer sammen, protesterer hun kraftig da vi antyder at den trege heisen og tre etasjer kanskje ikke er helt hensiktsmessige og tidsriktige redaksjonslokaler.
– Ja, heisen er treg, og det kunne gått raskere dersom vi hadde tatt trappa. Men det handler om prinsipper, å ikke la heisen vinne, og bortsett fra heisen er våre lokaler topp moderne.
– Bare det at våre journalister har egne kontorer sier sitt. Det er lenge siden landskap var moderne og noe å foretrekke. Landskap koster mindre, men trivselen er større med eget kontor. Og med trivselen øker også produktiviteten.
Opplag ned, overskudd opp
Det er Anne Knudsens måte å fortelle at journalistene i avisen som hun har ledet siden 1998, har det godt og at det er en av grunnene til at Weekendavisen går godt.
Riktignok har den det siste tiåret sunket i opplag fra rundt 60.000 til under 53.000, men sammenlignet med de aller fleste andre danske aviser klarer den seg uforskammet godt. Også økonomisk, med en bunnlinje på rekordstore 13,4 millioner i fjor.
– Det er faktisk dobbelt så mye som da vi hadde 60.000 i opplag, og det viser problemet med å bruke opplagsvekst som mål på suksess. Det er ikke noe problem å få opp opplaget, men så kan du jo diskutere hvor smart det er, hvis markedsføringen koster mer enn gevinsten opplagsøkningen gir, kommenterer Anne Knudsen.
Opplysningsorgan
Siden de danske postbudene i 1971 sluttet å gå sin ettermiddagsrunde, har Weekendavisen kommet til sine abonnenter hver fredag. Og selv om det bare er et drøyt tiår siden norske journalister gjerne fnyste av tanken på aviser som «opplysningsorgan», så er det nettopp det ordet Anne Knudsen bruker når hun skal forklare hva slags avis Weekendavisen er.
– Du klarer deg ikke bare med oss, Weekendavisen er en supplementsavis. Men der du i andre aviser kan lese om hva som skjer, kan du i Weekendavisen lese om hvorfor det skjer. Vi er en opplysningsavis og i den forstand en moderne avis med framtiden foran oss, mener Anne Knudsen.
Information som konkurrent
Til tross for at det danske avismarkedet er mindre enn det norske, har Danmark funnet plass både for Weekendavisen og dagsavisen Information. Sistnevnte har et opplag på drøye 21.000, men ifølge Knudsen har de to avisene mange av den samme typen lesere.
– Men Information-leserne er mer venstreorienterte enn våre, hevder Anne Knudsen. Som på spørsmål om Weekendavisens politiske plattform trekker fram «mangfoldet» som det egentlige ståstedet.
– Mange ser nok på oss som borgerlige, men jeg mener vi framfor alt er demokratiets avis. Hvis det kan argumenteres for et synspunkt, skal det være plass for det i Weekendavisen. Og derfor finner man også at synspunktene som forfektes på redaksjonell plass i Weekendavisen kan være veldig forskjellig.
Få ansatte, mange frilansere
For å forklare leserne «hvorfor?», har Weekendavisen (foruten redaksjonssjef Lili Ochsner og Anne Knudsen) 22 journalister og seks redaktører. Samt nærmere 300 frilansere.
– De fleste av våre journalister skriver i de fleste av våre fem seksjoner om det de har lyst til å skrive om. Så bruker vi frilanserne som fageksperter. De skriver kun om det de kan mye om, og mange av dem jobber også som fagpersoner på sitt felt andre steder, forklarer Anne Knudsen.
Med så mange frilansere og så mange frittgående journalister har redaktørene en viktig rolle i det daglige arbeidet.
– Uten dem hadde det ikke gått, innrømmer Knudsen. Men tilføyer at heller ikke redaktørene har særlig bruk for møtekalenderen sin.
– Nei, vi har ingen møter utover det faste på fredagene. Vi snakker heller mye med hverandre.
Nesten bare kvinnelige redaktører
Noe som skiller Weekendavisen ut fra andre danske og norske aviser er kjønnsfordelingen blant avisas redaktører. Seks av åtte er kvinner!
– De er ikke redaktører fordi de er kvinner, men fordi de er dyktige, svarer Knudsen kjapt når temaet kommer på banen. Men siden det finnes mange dyktige kvinner også i aviser med nesten bare mannlige redaktører, trekker hun fram miljøet som viktigste forklaringsfaktor til at Weekendavisen skiller seg ut på dette feltet.
– Mange avisredaksjoner er fortsatt veldig harde og macho, med arbeidstid og et miljø som ikke passer kvinner. I Weekendavisen er pulsen roligere og miljøet bedre tilpasset kvinner, både fordi det er en ukentlig publikasjon og fordi vi har hatt en bevisst ledelsespolitikk på dette. Det gjør at flere kvinner her sier ja til å påta seg større arbeidsoppgaver, sammenlignet med mange andre steder, sier Knudsen og hevder at en av hennes viktigste redaktøroppgaver er å passe på at staben faktisk går hjem når de skal.
– Hvis de blir altfor lenge på jobben, øker sjansen for at de blir skilt. Og det er jo noe skidt, både for de det gjelder og for avisen.
– Har din taktikk lyktes, med hensyn til antall skilsmisser i Weekendavisen?
– Vel, du vet jo hvordan det er. Vår bransje er beryktet for sine mange skilsmisser …
Digitalt defensiv
Selv om Anne Knudsen omtaler Weekendavisen som en moderne avis med lyse framtidsutsikter, er den definitivt ikke i front på det digitale feltet. Nettsidene er begrenset til noen saker fra papiravisen, og iPad-utgaven er bare en pdf-utgave av papiravisen.
– I femten år har man snakket om nettet som framtiden, men fortsatt er det papir som tjener penger. E-avisen og iPad-utgaven betrakter vi derfor først og fremst som en service for de av våre abonnenter som bor langt unna Danmark, og slik vil det forbli inntil man finner en forretningsmodell som gjør at vi tjener penger også på nettet, fastslår Knudsen.
Ny seksjon
Weekendavisen hadde i mange år fire seksjoner, Samfund, Kultur, Bøker og Ideer. Men i fjor la de ikke bare om designet for første gang på 20 år, de utvidet også med en ny seksjon, Faktisk, beregnet på aldersgruppen 8–14 år.
– Det gjorde vi av publisistiske, ikke kommersielle grunner. Det lages så mye skrammel for de unge, mens de voksnes stoff kan være for brutalt. Vi ville lage noe som ikke var pjatt, men som kunne gi de unge bedre innsikt i det som skjer på sine egne premisser, forklarer Knudsen, som hevder at Faktisk er blitt godt mottatt, både av unge og de voksne – som må betale for gildet. For uten annonser i den nye seksjonen løste Weekendavisen finansieringsspørsmålet med å øke prisen på avisen.
– Vår forretning består i å selge tekst, og vi er et luksusgode som tåler litt høyere pris. Hvis folk vil ha kaffe latte, så kjøper de det, selv om det koster litt mer enn vanlig kaffe. Slik er det også med Weekendavisen.
