Postjournaler til hele folket

Regjeringen åpner de offentlige postjournalene for alle. Fornyingsminister Heidi Grande Røys mener forgjengerne somlet unødig med det 13 år gamle prøveprosjektet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Fornyings- og administrasjonsministeren kommer med krass kritikk av sine forgjengere Morten Meyer og Victor Normann. Hun mener de to Høyre-statsrådene trenerte allmenngjøringen av Elektronisk postjournal (EPJ).

– Meningsløs sommel, sier Grande Røys (SV).

16 departmenter

EPJ kom på lufta for første gang i 1993. Prosjektet gir mediene tilgang til postjournalene til 16 departementer og 11 underliggende etater, via en nettbasert søkemotor med passord. EPJ er fortsatt et prøveprosjekt, selv om det nå inkluderer over to hundre nyhetsredaksjoner.

Myndighetene har arbeidet konkret siden 1999 med å åpne tilgang for samtlige medier og befolkningen for øvrig. Ifølge Norsk Presseforbund har ytterligere om lag 50 redaksjoner bedt om å komme med i EPJ-samarbeidet. I tillegg er frilansjournalistene misfornøyde med at de ikke har tilgang til tjenesten.

Fikk klarsignal

Fornyingsministeren har ansvaret for EPJ og la saken fram for regjeringen i slutten av april. Der fikk hun etter eget utsagn uforbeholdent klarsignal. Målet er å ha en ny og utvidet EPJ-base på lufta i andre halvår 2007.

– Men det kan gå raskere, sier Grande Røys til Journalisten.

I første omgang kommer Finansdepartementet og Statsministerens kontor (SMK) inn som nye deltakere i EPJ, som så skal utvides fortløpende til andre deler av forvaltningen.

Flere viktige forutsetninger for tjenesten er imidlertid ikke avklart, blant annet hvem som skal ha driftsansvaret. Til nå har Statskonsult driftet EPJ, men prosjektet må ut på anbudsrunde.

– Regjeringen er opptatt av åpenhet og innsikt, noe som gjennomsyrer Soria Moria-erklæringen. Det er svært viktig at innbyggerne har innsikt i offentlig forvaltning, hvilke vedtak vi gjør og hvordan vi bruker pengene våre. Postlistene er viktige for å skaffe folk slik informasjon, sier Grande Røys.

Begrenset tilgang

Hun understreker at journalistene er viktige i prosessen med å formidle informasjon fra og innsikt om offentlig forvaltning.

– Men journalistene har hatt en begrenset mulighet til å gjøre den jobben, gjennom pilotprosjektet EPJ. Det er et gammeldags system og ikke alle journalister som har ønsket tilgang, har fått dette.

– Hvorfor har allmenngjøringen tatt så lang tid?

– Det kan du jammen spørre om. Prinsippvedtaket ble fattet i 2000 da Jørgen Kosmo var statsråd her i departementet. Saken har vært ferdig utredet lenge, og det var ingen grunn til at ikke Bondevik-regjeringen skulle ta tak i den. Det er helt meningsløst at en ferdig utredet sak ikke gikk videre.

I skuffen

– Så saken har rett og slett ligget i skuffen?

– Ja. Etter det jeg forstår så har den det. Høringsrunden etter en rapport fra en arbeidsgruppe ble avsluttet i 2003, og da var det iallfall ingen grunn til å vente lenger.

Den nye offentlighetsloven som nylig ble vedtatt av Stortinget gir føringer for forvaltningen om å gjøre elektroniske postjournaler tilgjengelige for allmennheten. Ifølge Grande Røys gir proposisjonen om offentlighetsloven Fornyingsdepartementet hjemmel for å pålegge departementer, direktorater, statlige etater, fylkeskommuner og kommuner å legge ut sine postjournaler.

– Målet er at tjenesten skal omfatte så mye som mulig av offentlig forvaltning. Vi gir klare styringssignaler om dette til statlige toppledere.

Personvernhensyn

Statsråden minner om nødvendigheten av å ivareta personvernhensyn, noe blant andre Datatilsynet påpekte i tilknytning til en konsekvensutredning om EPJ i 1999. I en rapport utarbeidet av SINTEF og Universitet i Oslo i 2004 slås det imidlertid fast at det ikke er grunnlag for å frykte at EPJ vil komme til å utgjøre en personverntrussel når eller hvis den blir gjort allment tilgjengelig.

– Men systemet må være trygt og godt i forhold til personvern, sier Grande Røys.

– Datatilsynet har uttalt at brukerne av EPJ ikke bør kunne søke lenger tilbake i tid enn 12 måneder, for å forhindre det kan bygges opp personprofiler. Har dere avklart slike spørsmål?

– En arbeidsgruppe skal jobbe videre fram mot en teknisk løsning. Jeg la Datatilsynets syn om personvern fram for regjeringen, samtidig som jeg redegjorde for at presseorganisasjonene mener slike begrensninger vil vanskeliggjøre undersøkende journalistikk. Jeg er innstilt på å ha en form for sperre, men vi må utrede dette nærmere før vi tar stilling til hvordan løsningen skal se ut.

Kommer i 2007

– Legger dere opp til at mediene får samme tilgang som allmennheten, eller kan mediene f¨å spesielle søkefunksjoner?

– Det er en av de tingene vi må utrede nærmere.

– Hvor lang tid ser du for deg at det vil gå med til slike utredninger?

– Ikke mye. Det jeg la fram for regjeringen er at vi seinest skal være operative i andre halvår 2007, hvis vi ikke får store konflikter omkring komplekse temaer som eksempelvis personvern. Vi skal ikke bruke mer tid enn nødvendig.

– Noen vil si at et drøyt år til er lenge? Det er ikke muligheter til å gjennomføre prosjektet raskere?

– Jo, hvis alt går på skinner kan det hende at vi klarer det allerede rundt årsskiftet, eller tidlig neste år. Mye er som nevnt allerede gjort, framholder Grande Røys.

Tilsløring?

Ifølge SINTEF/UiO-rapporten har en del journalister observert at antallet meningsløse dokumenttitler i EPJ har økt de siste årene, noe som kan tyde på at EPJ og andre offentlighetsinitiativer har ført til en ny form for lukkethet.

– Hvordan skal dere sikre at forvaltningen ikke tildekker åpen informasjon ved å tilsløre hva dokumentene inneholder?

– Det er viktig at slike ting blir tatt opp til diskusjon. Det er naturlig at departementene tar en runde på sin journalføring når vi nå lager et nytt system. Det ligger i sakens natur at vi må ha felles rutiner og lik praksis for journalføring og kontroll, sier Heidi Grande Røys.

Powered by Labrador CMS