Tror på innovasjonsløft for lokalaviser

– Dette er gull for oss som driver små uavhengige lokalaviser, som vi håper blir prioritert. Vi har ikke kompetansen eller ressursene til å utvikle det vi ønsker i dag. Derfor er dette nødvendig.

Det sier ansvarlig redaktør Robin Røkke i lokalavisen Nordre om at det torsdag ble kjent at EFTAs overvåkingsorgan ESA godkjente den norske redaksjonelle innovasjonsstøtten.

Røkke syns det er for tidlig å dele detaljer om hva slags prosjekter han ser for seg kan være aktuelle å søke støtte til.

– Jeg må få se de nøyaktige kriteriene først.

Analyseverktøy

Det er Medietilsynet som skal stå for ordningen som det er et mål om at skal være på plass fra 1. juli. I år er det satt av 7 millioner kroner i statsbudsjettet. Videre er det varslet at det vil komme 30 millioner kroner årlig i støtte ut år 2022, slik at det er 127 millioner kroner som skal fordeles over de kommende årene.

Selv om Røkke ikke vil gå i detaljer ser han for seg at at penger kan brukes på kompetanseheving, infrastruktur og digital journalistikk.

– Du kan lage bedre systemer for analyse i nyhetsarbeidet og drive kompetanseutvikling innenfor nye teknologier som vi ikke forstår oss godt nok på i dag. Det er mye som er opplagt når du kan og vet det, men ikke når du ikke vet om det på forhånd.

Selv trekker han fram den digitale ukeavisen Midsundingen som Nordre startet opp i fjor. Den kommer på papir en gang i måneden.

– Den går bra abonnementsmessig, men vi driver fortsatt veldig tradisjonelt. Skal vi greie å være et organ for lokaldemokratiet er vi nødt til å levere bredere enn en tradisjonell papiravis.

Ansvarlig redaktør Kirsti Sømme i Bygdebladet Randaberg syns også det er for tidlig å fortelle om konkrete prosjekter hun ser for seg å søke støtte til.

– Det er mange veier å gå og mange muligheter, men jeg må nesten få lese statuttene først, sier Sømme.

Også hun ser for seg at utvikling av verktøy som kan hjelpe lokalredaksjoner i å prioritere de riktige sakene kan være interessant.

– Selv om vi har ubegrenset mulighet til å bringe ut godt lokalt stoff på nett, mobil og papir er bemanningen vår begrenset. Så vi kan se på verktøy og arbeidsmetoder som gjør at vi kan se hvor ressursene skal settes inn.

Andre eksempler kan være nye måter å komme i kontakt med leserne på.

– Dette med lyd og podkast har mange tro på - å kunne lage en ukentlig oppsummering av nyhetene. En annen ting er å få mer personlig kontakt med leserne, altså en tettere kontakt mellom leser og journalist. Vi kan lage flere saker bygget på lesernes ønsker og behov selv om vi i lokalmedia alltid har opplevd at vi har det. Men vi kan få systemer for brukergenerert innhold uten at vi skal bli et Facebook nummer to.

Samarbeid på tvers

Et krav fra ESA er at de som søker selv må stille med mellom 60 prosent av den totale prosjektsummen - for små aviser holder det med 50 prosent. Det syns Røkke er greit.

– Det bør være sånn at du er villig til å satse noe, og det er noe vi er vant med fra Fritt Ord, sier Røkke.

Det vil også være mulig for flere aktører å gå sammen om å søke støtte til felles prosjekter.

– Det er veldig interessant også for vårt minikonsern og andre selskaper.

Den samme muligheten ser Sømme for seg i konsernet Nordsjø Media, som Bygdebladet tilhører.

– Vi samarbeider tett med de andre åtte avisene, så det går an å se på muligheter for å samarbeide om spennende innovasjonsprosjekter.

Ifølge ESA kan støtten gis til innovasjons- og utviklingsprosjekter som tar sikte på å utvikle redaksjonelt innhold eller utvikle nye løsninger for publisering, distribusjon og konsumering av redaksjonelt innhold.

Tildeling skjer av Medietilsynet etter råd fra et eget fagutvalg opprettet for ordningen.