E-sjefen:
Kjell Grandhagen er sjef for Forsvarets Etterretningstjeneste. Foto: Forsvaret
– Våre agenter utgir seg ikke for å være journalister
Det ville ha vært helt ødeleggende, sier lederen av Norsk Journalistlag.
Norske etterretningsagenter jobber ofte under falsk identitet, men utgir seg ikke for å være hjelpearbeidere eller journalister slik andre lands agenter gjør, forsikrer etterretningssjef Kjell Grandhagen.
Amerikanske etterretningsagenter har både titt og ofte utgitt seg for å være pressefolk, noe som har ført til debatt helt inn i Kongressen.
– Jeg tror alle skjønner at folk fra etterretningstjenester som oftest er avhengige av å ikke fortelle at de kommer fra etterretningstjenesten, sier Grandhagen til NTB.
– Jeg skal ikke gå i detalj på det, men vi utfordrer ikke miljøer som vi vet vil løpe en risiko ved at vi eventuelt utgir oss for å tilhøre dem. Det sier seg selv at humanitære organisasjoner, pressen og en del andre miljøer ligger utenfor det vi bruker, sier han.
Andre områder
– I den grad vi er nødt til å etablere et dekke for den virksomheten vi driver, så gjør vi det innenfor helt andre områder enn dette. Vi er meget oppmerksom på akkurat dette, og vi utfordrer ikke grensen, sier han.
Det er lederen i Norsk Journalistlag, Thomas Spence glad for.
– Det ville ha vært helt ødeleggende, gjort det farlig for andre journalister og skadet journalisters mulighet til å gjøre en utrolig viktig jobb i vanskelige områder, sier Spence.
CIA-journalister
Andre lands etterretningstjenester har ofte sendt ut agenter under dekke av å være hjelpearbeidere og journalister, noe som har utløst hissig debatt helt inn i Kongressen i USA.
Nedgraderte dokumenter har vist hvordan CIA opp gjennom årene har latt hundrevis av agenter utgi seg for å være journalister.
– Hvem ellers kan oppsøke makthavere og andre sentrale aktører og spørre om hva som helst, sier en tidligere etterretningsoffiser, som ikke er kjent med at norsk etterretning har benyttet seg av journalistdekke.
Nordisk agent
En annen tidligere ansatt i E-tjenesten, som har erfaring fra konfliktområder, er kjent med at et nordisk land har hatt agenter som har utgitt seg for å være journalister.
– Norge er nok i dag en av de mest stuereine gutta i klassen på dette feltet. Men vestlige e-tjenester, og dette vet jeg helt konkret, har hatt folk som har utgitt seg for å være journalister, inkludert nordiske, sier han, og understreker at det samme gjelder hjelpearbeidere.
– Det hersker heller ingen tvil om at E-tjenesten får folk til å jobbe for seg, uten at de nødvendigvis er ansatt der. Om hjelpearbeidere eller journalister er villige til å gjøre dette, så tror jeg ikke norsk etterretning vil unnlate å benytte seg av muligheten, sier han.
Bistand i Afghanistan
De første norske etterretningsagentene som ble sendt til Afghanistan etter Talibans fall i 2001, var del av den nå nedlagte spionorganisasjonen E 14 og utga seg for å være bistandsarbeidere. Dette går fram av boken om Trond Bolle, som selv var en del av E 14 og senere ble drept i Afghanistan.
Også i Kosovo utga norske etterretningsagenter seg i sin tid for å jobbe med bistand, har en tidligere agent fortalt i et intervju.
Livsfarlig for oss
Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen, som har 10.000 ansatte i noen av verdens farligste områder, advarer på det sterkeste mot en slik praksis.
– Det er livsfarlig for oss, sier Egeland til NTB.
– Jeg kjenner ikke til at norsk etterretning har gjort dette, men utenlandske etterretningsorganisasjoner har gjentatte ganger forsøkt å infiltrere humanitære organisasjoner og har dermed satt hjelpearbeideres liv i fare, sier han. (©NTB/Nils-Inge Kruhaug)
