Et flertall i Journalistens styre går inn for å stanse utgivelsen av papirmagasinet fra kommende årsskifte. Saken skal avgjøres av eieren, Norsk Journalistlag. NJs landsstyre, som er Journalistens generalforsamling, skal stemme over forslaget 11. juni.
Dermed kan det bli satt strek for en 98 år gammel pressehistorie. Det skjer under protester fra de ansatte. Samtidig skal Journalisten nedbemanne.
Med tungt hjerte
Styrevedtaket om å droppe papirutgaven ble fattet med tre mot to stemmer. Flertallet fulgte innstillingen fra redaktør og daglig leder Helge Øgrim.
– Dette er ikke en beslutning vi tar med lett hjerte. Vi vet at mange lesere setter stor pris på Journalistens papirutgave, som scorer høyest når vi måler oppslutning om kanalene våre. Men lesergleden vokser også godt på nett, sier redaktør Helge Øgrim.
Beslutningen ble tatt mot stemmene til de ansattes styrerepresentant Leif Gjerstad og Rolf Johansen, NRK-journalist og leder av Oslo Journalistklubb.
Ønsker utsettelse
Mindretallet, og redaksjonsklubben i Journalisten, ønsker å utsette beslutningen inntil Journalisten har på plass en nettutgave med en innholdsseksjon som er lukket for andre enn NJs medlemmer og betalende abonnenter.
– Det er synd det går mot nedleggelse før det som kunne blitt 100-årsjubileum for papirutgaven i 2017. Samtidig forstår vi at medieutviklingen krever omstilling, også i et fagblad som Journalisten. Men før papir kan legges ned mener vi det må være på plass et fullgodt digitalt alternativ med det samme journalistiske tilbudet som abonnentene får på papir i dag, sier Glenn Slydal Johansen, leder av redaksjonsklubben.
Sliter økonomisk
I fjor besluttet styret å redusere antall årlige utgivelser av papirutgaven fra 20 til 15. Nå kan det altså ligge an til at man tar skrittet fullt ut.
Selskapet har drevet med betydelige underskudd de siste årene, blant annet som følge av annonsesvikt. Samtidig har utviklingen av den nye nettbaserte tjenesten Pressekontakten vært kostbar og bidratt til å svekke bunnlinjen.
Nettutgaven har hatt god vekst trafikkmessig, og nesten alle stillingsannonsene rykkes nå utelukkende inn på nett.
Digitalsatsing
– Vi ville kanskje ikke gjort dette hvis vi mente å ha ressurser til å drive begge kanalene og samtidig bygge opp det journalistiske innholdsproduktet som vi ønsker på nett. Jeg mener det nå er riktig å pløye alle krefter inn i det digitale, noe styrets flertall er enig i, sier Øgrim.
Han viser til at det er papirutgavens driftsøkonomi som utgjør den største bekymringen. I likhet med mange andre papirmedier sliter Journalisten med å holde inntektene sine oppe.
Øgrim medgir at etableringen av Pressekontakten har vært kostbar å bære fram for Journalisten.
– NJ har som eier støttet opp om dette prosjektet, som nå har begynt å generere inntekter.
Klubben uenig
Slydal Johansen sier at klubben er enig i at Journalisten må satse digitalt.
– Men vi mener eieren har vært passiv og vist manglende vilje til å ta en diskusjon om hva de faktisk vil at Journalisten skal være. En undersøkelse fra i vinter viser at mange fortsatt setter pris på å få magasinet i hånden. Eieren burde vurdert å øke de økonomiske overføringene til bladet mens det lukkede digitale produktet ble bygget opp.
– Har klubben innspill til andre løsninger enn nedleggelse av papirutgaven?
– Det kunne ha vært utredet alternative modeller for magasinformatet, for eksempel fire ganger i året. Det er fortsatt inntekter på papir som vi sier fra oss ved en nedleggelse, sier Slydal Johansen.
Nedbemanning
De ansatte i Journalisten er orientert om at det skal kuttes i bemanningen.
– Vi forutsetter at den eneste måten det kan skje på i et blad eid av Norsk Journalistlag er gjennom frivillighet, sier Slydal Johansen.
Ledelsen har varslet at det om kort tid kommer tilbud om sluttpakker. Bedriften har i dag åttei årsverk, av dem 6,5 redaksjonelle.
– Har ikke råd
NJ-leder Thomas Spence er styreleder i Journalisten. Som Øgrim argumenterer Spence med at en videre satsing på begge plattformer vil gå ut over den digitale produktutviklingen.
– Vi har ikke råd eller krefter til begge deler.
– Føler du deg trygg på at en beslutning om å legge ned Journalistens papirutgave er godt nok forankret ute i NJs medlemsmasse?
– Medlemmene har ikke vært direkte invitert til å mene noe om dette eller andre tiltak som må til for å rigge NJ for en svakere økonomi. Landsmøtet i 2013 la som premiss at NJ skal drive i balanse, og samtidig vie spesiell oppmerksomhet til omstillinger i Journalisten og Institutt for Journalistikk.
Har bidratt
Spence mener at NJ har vist ansvar ved å beholde aktivitetsnivået i Journalisten og forsøke å skape nye inntekter. NJ har de siste årene bidratt med millionoverføringer, i tillegg til de ordinære kontingentpengene på 418 kroner per medlem i 2014 (totalt 3,82 millioner kroner).
– Nå rammes NJ, som resten av bransjen av en ny inntektssvikt. Det krever nye strategiske grep, og at vi konsentrerer kreftene for å beholde Journalisten som det gode produktet det allerede er. I tillegg mener NJ at medlemmene vil være best tjent med at Journalisten utvikler en best mulig digitaljournalistikk.
– Drives bra
Spence har følgende kommentar til redaksjonsklubbens kritikk om at NJ har vært for passiv som eier:
– Som ny styreleder i 2009 dro jeg i gang en stor strategidebatt om Journalisten oppgaver. Det er opp til redaktør/daglig leder å iverksette dette. I årene etter har Journalisten fått Fagpresseprisen som beste nettsted to ganger, noe som viser at det drives bra. Og det foreligger mange nye planer. Men jeg tar innspill fra de ansatte på fullt alvor, hvis de mener at vi bør diskutere mer. Hovedoppgaven er å sikre sunn drift, som igjen sikrer produktet og arbeidsplassene.
– Hvorfor er det nødvendig å nedbemanne i Journalisten?
– Landsmøtet har som sagt vedtatt retningslinjer for NJs økonomi. Det innebærer at også Journalisten må drive i balanse fra 2015. NJ har ikke råd til å fortsette som før, når vi har mistet ti prosent av medlemmene og risikerer å miste enda flere.
