Sterke redaktører er helt avgjørende, det konstaterte konsernsjef Are Stokstad i Amedia da han i dag deltok på en debatt om redaktørrollen på Norsk Redaktørforenings høstmøte.
– En redaktør er ikke en kostnadspost, men en forutsetning for å lykkes.
Modernisering av redaktøren
Utgangspunktet for debatten var følgende:
Flere mediehus tester ut nye ledermodeller. Schibsteds lokalaviser og Egmont har fått «overredaktører» med ansvar for flere titler og mediehus. Amedia har også testet ut sammenslåing av redaktørfunksjonen. Er det helt naturlig å modernisere ledermodellene, eller står vi i fare for å effektivisere bort redaktørrollen?
I panelet var:
- Eivind Ljøstad, sjefredaktør i Fædrelandsvennen
- Hanna Relling Berg, sjefredaktør i Sunnmørsposten
- Kjersti Mo, ansvarlig redaktør/direktør kvinne/livsstil i Egmont Publishing
- Are Stokstad, konsernsjef i Amedia
En av dem som er veldig skeptisk til å ha en felles redaktør for flere aviser, er Eivind Ljøstad. Han har både på lederplass i egen avis, og internt i Schibsted, protestert mot at de tre lokalavisene Schibsted eier på Sørlandet, Lindesnes, Lister og Søgne og Sogndalen Budstikke, skal ha én felles redaktør.
– Forestillingen om at disse redaktørjobbene er så krevende at vi må ta bort en rekke arbeidsoppgaver, slik at redaktøren kan skrive mer, er en direktøridé, fastslo Ljøstad.
Han fortsatte:
– Avisene blir ikke bedre av at redaktøren får mer tid til å skrive, men de blir bedre hvis redaktøren skjønner hva som er i ferd med å ramme oss i redaksjonene.
En redaktør må, ifølge Ljøstad, ha bred forståelse for hva som påvirker økonomien, hvordan tilliten trues – og ikke minst være involvert i strategiarbeidet for å lykkes i rollen.
– Du kan ikke ta arbeidet med strategi og økonomi bort fra redaktøren, for da svekkes redaktøren betydelig.
Ti år med overredaktør
Kjersti Mo, ansvarlig redaktør og direktør i Egmont Publishing, mente etableringen av «overredaktører» med ansvar for flere titler, var avgjørende for å opprettholde lønnsomheten i magasinbransjen.
I Egmont er det nesten ti år siden man kuttet ned på antall sjefredaktører og innførte ansvarlige redaktører med ansvar for flere publikasjoner.
– Dette har gjort at vi kan produsere mer effektivt, produsere på tvers og holde oppe lønnsomheten. Alternativet hadde sannsynligvis vært flere nedleggelser.
Amedia-sjef Stokstad så ikke bort ifra at grepene hadde vært riktige for Egmont, men hans egne erfaringer med lignende prosesser i eget konsern, var ikke like gode.
– Det Egmont har gjort, ser fornuftig ut, men så mener jeg at de erfaringene vi har gjort oss, å slå sammen redaktører for sterke merkevarer, har gjennomgående vært en fiasko.
Han trakk blant annet fram erfaringer fra Lofoten, hvor de gikk tilbake til lokale redaktører. Han fortalte også at Nordstrands Blad, som har «ligget under» redaktøren i Østlandets Blad, nå skal få egen redaktør – og at man skal satse sterkere på nettopp dette produktet.
– Dyktige redaktører gjør underverker.
Ikke svekkes fra innsiden
Hanna Relling Berg, som i dag overtok som leder for Norsk Redaktørforening, var i debatten opptatt av at når journalistikken og redaktørstyrte medier presses fra alle kanter, da må de ikke svekkes fra innsiden.
– Uansett hvilke endringer vi står oppi, er det viktig å styrke redaktørrollen, sa Berg.
– I vårt konsern har vi ti datterbedrifter og alle må omstille seg og effektivisere - og vi har samlet de funksjonene vi kan for å få ut stordriftsfordeler, men vi tar ikke ut redaktøren. En redaktør, skal være en redaktør.
Eivind Ljøstad var også kritisk til at mange beslutninger fattes i ledergrupper hvor redaktørene ikke er til stede.
– Avstanden til redaktørene har økt i alle konsernene. Redaktøren må være tett på produktet, men også være med og bestemme.
Stokstad mente på sin side at redaktørene ikke er svekket. Han viste til at antall direktører er rasjonalisert kraftig i Amedia, mens man har beholdt redaktørene.
– Det er ikke direktørene som bestemmer hva som skal prioriteres, men leserne, sa Stokstad – og trakk fram at man sitter på stadig mer innsikt om hva leserne faktisk ønsker. Og at det er dette som i bunn og grunn er det som legger grunnlaget for prioriteringene som må gjøres i redaksjonene framover.
