Under Dataskup-konferansen som ble avholdt i Oslo denne helgen, tok en av sesjonene for seg hvordan redaksjonene bruker og forholder seg til videodelingsplattformen Tiktok.
Til tross for at norske journalister tidligere ble frarådet å laste ned appen av datasikkerhetshensyn, er flere av landets største
nyhetsredaksjoner nå til stede på Tiktok med egne kontoer.
VG-redaktør Gard Steiro, Dagbladets sjefredaktør Alexandra Beverfjord, Hub2-leder Chris Ronald Hermansen i TV 2 og strategisk rådgiver Merethe Sveen-Åsegård i NRK møttes for å diskutere nettopp dette.
– Jeg er fortsatt skeptisk og urolig, svarte Steiro på det innledende spørsmålet om hva som har endret seg i synet på sikkerheten.
Morten L. Dahlbakk, leder i Faktisk Innsikt, ledet panelet.
Engasjerer med videokronikker
Før medielederne inntok scenen presenterte de respektive SoMe-ansvarlige hvordan mediehusene bruker appen i dag. Felles for dem alle er målet om å posisjonere seg tidlig hos et ungt publikum.
Pernille Gunnes, SoMe-ansvarlig i TV 2, fortalte at Tiktok-kontoen har vokst til 31.000 følgere siden juni. Der publiserer TV 2 livesendinger og løpende nyheter, men særlig «explainere» – korte videoer som forklarer bakgrunnen for det som skjer i nyhetsbildet – gjør det veldig bra, forklarte Gunnes.
I tillegg produserer TV 2 videokronikker til Tiktok.
– Noen var skeptiske, blant annet meg, fordi det er lange videoer som fort kan bli kjedelige. Men vi testet, og resultatet ble at dette er noe av det mest engasjerende vi har, sa Gunnes.
Avdeling Z-journalist Bastian Lunde Hvitmyhr i VG fortalte at de nå er et team på fire som står for Tiktok-publiseringene. Målet er å ha minst to store nyheter som dominerer nyhetsbildet hver
dag. Den tydelige visuelle profilen og høy publiseringsfrekvens ble av Hvitmyhr trukket frem som suksessfaktorer.
– Når vi snakker om nyheter sier ofte unge at «det har ikke noe med meg å gjøre». Målet er at vi skal lage nyheter
som har noe med unge å gjøre, og der gir Tiktok oss mange idéer og innsikt.
Stenger ikke kommentarfelt
Signe Elise Morthen Stenersen, SoMe-ansvarlig i Dagbladet, forklarte at Tiktok-videoene engasjerer mer enn de hadde forutsett.
– Og om vi svarer tilbake skaper man en fin samtale med brukeren, som egentlig er helt unikt for denne plattformen.
Flere av Dagbladets Tiktok-videoer har fått over en million visninger. Selv om det naturligvis er morsomt å se, er rekkevidden noe å følge med på videre, fortsatte Stenersen. Foreløpig har de kun måttet stenge to kommentarfelt.
Eirin Nilssen Vikøren, vaktsjef og prosjektleder i NRK Supernytt, forklarte at de har vært til stede på Tiktok i snart fire år, og kontoen har nå over 235.000 følgere.
Postene som når bredest er de hvor NRK Supernytt er først ute, ofte med saker som de unge kanskje opplever som litt skumle, fortalte Vikøren. Men felles for alle innleggene er at redaksjonen oppfordrer til å
stille spørsmål.
– En av utfordringene når videoene går viralt er at ordlyden endrer seg i kommentarfeltet. Det er ikke aktuelt å stenge det, for da bryter vi kontrakten med publikum, men
vi skal kunne sikre at det er en ryddig plass.
– Skeptisk og urolig
Faktisk-leder Dahlbakk introduserte samtalen med å spørre medielederne om hvilke utfordringer som følger tilstedeværelsen på en tredjepartsplattform som tross alt er styrt fra Kina.
Han presiserte at det ikke er mange år siden Tiktok først og fremst ble ansett som en sikkerhetstrussel, og at Schibsted i 2020 advarte sine journalister mot å laste ned den ferske appen.
– Jeg er fortsatt skeptisk og urolig, må jeg si, men jeg tror vi må ta innover oss at med den veksten Tiktok har, kan vi ikke la være å forholde oss til den, sa Steiro.
Sikkerhetsrisikoen er helt klart en utfordring, men det VG-redaktøren er mest skeptisk til, fra et rent publisistisk perspektiv, er at noen andre sitter som redaktør over mediene på disse tredjepartsplattformene.
– Det er mange dilemmaer, men ser du på demografien hos de fleste norske medier, har vi etter min mening en fundamental utfordring med å nå de unge. Jeg tror ikke vi klarer å løse den utfordringen uten å være til stede.
Færre røde flagg
TV 2 kjenner seg igjen i problemstillingene skissert av Steiro, og Hub 2-leder Hermansen la vekt på at det fremdeles er nødvendig med løpende vurderinger.
– Det korte svaret er jo egentlig at plattformens vekst har presset frem denne balansegangen vi kjenner på nå. Vår vurdering er at fordelene veier opp for mulige ulemper.
Selv om Tiktok har en strategi ukjent for omverdenen, kommer det drypp av informasjon hele tiden som Hermansen mener det er viktig at mediene følger med på. I forrige uke kom eksempelvis Forbes med en avsløring om at et internt team i Tiktok hadde planer om å overvåke spesifikke amerikanske statsborgere.
Strategisk rådgiver Merethe Sveen-Åsegård i NRK fortalte fra scenen at de har gjort egne undersøkelser som sammenligner hvordan Tiktok bruker informasjon om brukerne, sett mot andre plattformer.
– Vi ser at vi får færre røde flagg der enn hos andre tekgiganter, som Facebook og Instagram, forklarte hun.
– Læringsplattform
På bakgrunn av hemmeligholdet knyttet til hvordan Tiktok behandler personopplysninger fra sine brukere, la Dagbladet-redaktør Beverfjord vekt på at mediene bør dekke disse utfordringene.
– Det bruker Dagbladet mye ressurser på, både på nyhets- og meningsplass. Vi må ta innover oss at vi allerede har kommet dit at mange bruker sosiale medier som sin primære nyhetskanal.
Felles for de fire mediene er at tilstedeværelsen på Tiktok bunner i et ønske om å trekke nye lesere inn til egne plattformer. På bakgrunn av det spurte Dahlbakk om Tiktok har blitt en kanal hvor mediene prøver å oppdra de unge til å bli nyhetskonsumenter, og ikke nyhetsunnvikere.
– Jeg er litt usikker på hvilken grad vi klarer å oppdra brukerne, eller om det heller er vi som lærer av dem. Det er en læringsplattform der vi er til stede, fordi vi må erkjenne at måten vi presenterer nyheter på våre plattformer i dag, sannsynligvis ikke oppleves relevant og godt nok for den generasjonen, svarte Steiro.
Snakke med – ikke til
Når mediene beveger seg ut på nye plattformer, reiser det også nye presseetiske problemstillinger. Men akkurat hva de største utfordringene knyttet til journalistikk på Tiktok blir i årene fremover, hadde medielederne relativt likt syn på.
– Når det gjelder det innholdsmessige er det lett å se hva som fungerer. Jeg tror at teknologiske løsninger er noe vi er nødt til å ta mye mer på alvor i tiden fremover. Norske medier har en brukeropplevelse på video som er på et helt annet sted enn på disse plattformene. Derfor vokser de med den farten de gjør, sa Beverfjord.
For TV 2 trakk Hermansen frem umiddelbarhet og interaksjonsmulighet som de største utfordringene i tiden fremover. Dialogen med brukerne på plattformer som Tiktok ble også lagt vekt på av NRKs Sveen-Åsegård.
VG-redaktøren har også trukket en lignende refleksjon. At journalister i redaktørstyrte medier snakker med publikum, og ikke til, tror han blir en viktig endring i årene som kommer.
– At vi ikke treffer de unge så godt, tror jeg har sammenheng med at vi har en veldig formanende stil i nyhetsdekningen. Vi skal fortelle hva som er rett, i stedet for å være i form for samtale med dem. Det tror jeg blir en utfordring, avsluttet Steiro.
