Norske nyhetsmedier var klart positivt innstilt til Black Lives Matter. Amerikanske medier har vært langt mer kritiske

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

I 2021 gjennomførte jeg en studie av hvordan norske nyhetsmedier dekket Black Lives Matter-bevegelsen (BLM) i USA. Den har eksistert siden 2013, men det var etter drapet på George Floyd i 2020 at BLM virkelig ble en global sosial og politisk bevegelse mot politivold mot svarte og strukturell rasisme mer generelt.

Måten nyhetsmedier dekker politiske demonstrasjoner på, er avgjørende for hvordan offentligheten ser på demonstrantene. Det er gjennom mediene folk flest får kunnskap om demonstrasjoner, og innholdet er kurert gjennom redaksjonelle beslutninger om billedbruk, kilder, språk, tematisering og innramming («framing»). Derfor er den samfunnsmessige effekten av demonstrasjoner delvis bestemt av hvilken mediedekning de får.

Medieforskningen i USA viser at amerikanske nyhetsmediers dekning av BLM har vært nokså kritisk. Fordi USA generelt gis bred dekning i norske medier, bestemte jeg meg for å undersøke hvordan norske nyhetsmedier har dekket BLM. Studien, som nylig er publisert i International Journal of Communication, viser at norske nyhetsmedier med unntak av Resett var klart positivt innstilt til Black Lives Matter.

Media er ofte kritisk til protestbevegelser

Forskning fra USA viser at mediedekningen av politiske og sosiale bevegelser siden 1980-tallet har vært overveiende negativ, og at det skyldes dels aktivistenes egen strategiske tilnærming til media.

Politiske og sosiale bevegelser trenger og ønsker mediedekning for å nå ut med budskapet sitt.

Fordi de vet at nyhetsmedia er interessert i konflikt og skue, tyr aktivistene til dramatikk, ekstravaganse, konfrontasjon og iblant vold og ulovligheter. De etablerte nyhetsmediene utøver da en sosial kontrollfunksjon ved å reagere kritisk mot kontrære aktører ved å dekke dem på en negativ måte. De fremstiller demonstrantene som radikale, lovløse, raringer og freaker, gir forrang til offisielle kilder som for eksempel politi og ved å fremheve ordensforstyrrelser og iøynefallende taktikker heller enn saksinnhold og substans, det vil si aktivistenes agenda. I medieforskningen er denne vinklingen kjent som «protestparadigmet».

Denne forskningen baserer seg altså på amerikanske forhold og er ikke nødvendigvis like treffende for norske medier. Men den gir en viss forventing om at nyhetsmedia generelt vil innta en kritisk holdning til protestbevegelser.

Mye negativ dekning i USA – norske mer positive

Amerikansk medieforskning viser tre tendenser i amerikanske nyhetsmediers dekning av BLM. For det første oppsummerer protestparadigmet godt hvordan en stor del av nyhetsmediene i USA har dekket BLM de siste ti årene. For det andre finnes det en del unntak fra dette – enkelte studier har funnet at pressen også gir BLM positiv dekning. For det tredje kan medienes politiske ståsted prege dekningen. Likevel konkluderte en nyere studie med at mainstream-mediene fortsetter å fremstille BLM som uorganisert, voldelig og kaotisk.

Er et samlet nordisk pressekorps borte i Natos blodtåke, eller bare feige?

I min studie undersøkte jeg i alt 572 artikler i VG, Aftenposten, nrk.no, Klassekampen og Resett, de aller fleste fra 2020 og 2021, altså etter drapet på Floyd. Jeg undersøkte tematisk vinkling, framing/innramming og hvilke amerikanske nyhetsmedier de norske baserte seg på.

Studien viser for det første at i alle de fem nyhetsmediene inngår BLM i saker som omhandler rasisme og det flerkulturelle USA mer generelt, og i noe mindre grad saker om valg eller kultur og underholdning. Resett, men i noen grad også NRK, skiller seg imidlertid ut med flere saker hvor fokuset er lov-og-orden-temaer.

Når det gjelder den såkalte framingen, er forskjellene langt mer tydelige. På den ene siden finner vi VG, Aftenposten, NRK og Klassekampen, som i overveiende grad fremstiller BLM sympatisk enten som helter som kjemper for den gode sak eller ofre for rasisme, undertrykking og politivold. På den andre siden fremstilte Resett BLM som radikale og voldelige marxister i det store flertallet av sine saker.

Klare forskjeller i kildebruk

Det tredje hovedfunnet er mønsteret i kildebruken, med det samme skillet. VG, Aftenposten, NRK og Klassekampen baserer seg nærmest utelukkende på de store og velrenommerte mediehusene som The New York Times, The Washington Post og CNN når de henter stoff fra amerikanske medier. Resett, derimot, hentet stoff fra de høyreorienterte mediene Fox News, New York Post og Breitbart.

Studien min beskriver mønsteret i norske nyhetsmediers BLM-dekning og drøfter tre mulige forklaringer på funnene.

For det første vil trolig dekningen av BLM være positiv i liberale vestlige demokratier som er opptatt av menneskerettigheter, toleranse og mangfold. Sosialdemokratiske Norge, som har gitt fredsprisen til både Martin Luther King, Jr. og Barack Obama, faller helt klart under den kategorien.

For det andre spiller kildebruken sannsynligvis en rolle. Norske nyhetsmedier bruker nok The New York Times, The Washington Post og CNN først og fremst fordi dette er svært velrenommerte mediehus som ofte dekker informasjonsbehovet til utenlandske medier. Men det venstreliberale utsynet til disse medieinstitusjonene kan prege de norske medienes dekning når de legger seg tett opp til den amerikanske, selv om de amerikanske har vært mer kritiske til BLM.

Geografisk distanse kan forklare forskjeller

For det tredje har trolig geografisk distanse til hendelsene betydning. 

Tidligere forskning har vist at geografisk distanse har betydning for mediedekning av og holdninger til terrorisme. Amerikanske journalister som selv har observert BLM-relatert vold, opprør og plyndring vil sannsynligvis være mer kritiske enn norske journalister som skriver fra kontoret i Oslo. Men for Resetts del ser den ideologiske antipatien mot BLM ut til å ha gjort geografisk distanse ubetydelig.

Studien reiser spørsmål om hvordan norske nyhetsmedier dekker kontroversielle politiske demonstrasjoner i Norge. Det er i alle fall viktig at norske journalister er kjent med protestparadigmet og under hvilke betingelser det gjør seg gjeldende.

Mjeldes forskningsartikkel er åpent tilgjengelig hos International Journal of Communication.

LES OGSÅ:

Ikke sett de pårørende i redaktørstolen