- Dette blir ikke gjengs

Det var tirsdag at NRK viste dokumentaren om pelsdyrfarmene i Norge. Bak dokumentaren står dyreverner Frank Nervik som har vært på flere pelsdyrfarmer med et skjult kamera i skjorteknappen. Under dekke av å ville jobbe med pelsdyr har han avdekket kritikkverdige forhold hos flere bønder.

Men hvorfor er en aktivist benyttet til å walraffe, kunne ikke NRK valgt å bruke sine egne folk?

Flere runder

- Realiteten er at vi ikke valgte det. Vi har strengt tatt vært en liten part i prosjektet, sier programredaktør Lars Kristiansen i NRK til Journalisten.

Opptakene er blitt gjort over nærmere to år og det er produksjonsbyrået Piraya Film som har håndtert dette, forteller programredaktøren. Han forklarer at NRK fikk servert et utkast til filmen etter at opptakene var gjort, og måtte da ta stillling til om det var riktig å publisere og om det var mulig å finne en form på det som gjorde den publiserbar. Dette brukte NRK ifølge Kristiansen lang tid på. Det var langt fra lett.

- Det er to ting som var vanskelig. Én er graden av bruk av skjult kamera. Det er gjort over lang tid og med mange. Det var et vanskelig element. Jeg synes for så vidt at hovedpersonen har vært flink til å sette noen standarder ved bruken og så følge dem.

Her finner du NRKs egen omtale av filmen og metoden

- Det andre punktet, som regelrett har holdt meg våken om nettene, er forholdet til bøndene som er lurt. De er grundig lurt. Det er også årsaken til at vi sladdet dem. Det handler rett og slett om at vi mener det er interessant og vesentlig å bruke innholdet, fordi det viser bredden. Men vi er ikke så opptatt av den enkelte bonde og deres regelbrudd. Enkeltvis forsvarer disse bare i en liten grad bruken av skjult kamera, men bredden som filmen gir innblikk i er ikke vist før og er vesentlig i samfunnsdebatten rundt en omstridt næring.

Klargjør aktørene

Kristiansen forteller at det i dette tilfellet var viktig at publikum tidlig skulle gis beskjed om, og være klar over, hvem som har filmet og klippet dokumentaren. I mange tilfeller kan slikt være uklart, mener redaktøren og viser til at hele den journalistiske prosessen handler om å velge ut klipp.

Og så har NRK passet på at alle klippene reflekterer virkeligheten. Han forklarer at NRK har sett det som skjer i opptakene før og etter klippene seerne har fått se. De har sett loggrapporter. Samt at ingenting av det som sies eller hevdes blir stående udokumentert.

- Og så er det viktig for oss at filmen selv også er tydelig på hva hovedpersonene mener. Slik at alle vet det.

Kristiansen og de andre i faktaredaksjonen har gått mange runder før publisering av dokumentaren. Det har vært etisk krevende, særlig fordi det er mange involverte. Derfor er det også holdt flere runder med dialog med både bransjeorganisasjonene og med bøndene gjennom høsten. Det er også blitt arrangert flere visninger.

- Hvordan vil NRK stille seg til nye dokumentarer produsert av en aktør?

- Det finnes historiske tilfeller av at det vi kaller subjektive dokumentarer, både gode og dårlige, har kunnet løfte debatten til et annet nivå. Det er ikke ukomplisert og det kommer ikke til å være gjengs, men en sjelden gang kan det ha en funksjon.

Her kan du lese Kristiansens forklaring på hvorfor NRK sendte dokumentaren.

Er klaget inn

Flere har vært kritiske til dokumentaren. Nettavisen går langt i dag og mener det i beste fall er problematisk at NRK sender filmen.

«Dette er spørsmål som står igjen, og som gjør at NRK-seerne ikke kan stole på at inntrykket filmen gir er korrekt og dekkende. Det gjør også at Norsk Pelsdyrsalslag kan avfeie hele filmen og nekte å diskutere den.»

Også Nationen er kritisk til dokumentaren og mener «NRK bør få seg en på pelsen». De skriver i en annen artikkel at pelsdyrnæringen vil klage NRK inn for PFU.

Journalisten får oppgitt at Presseforbundet så langt har mottatt én klage så langt på dokumentaren. Denne kommer fra en privatperson som ikke er involvert i dokumentaren eller i næringen. Klageren har fått beskjed om at det må innhentes samtykke fra de involverte partene.