Tidligere i høst etablerte Arbeiderpartiet sitt demokrati- og medieutvalg. Med mandat fra partiets sentrale ledelse, skal utvalget se på tiltak for å trygge framtiden til norske medier. Etter møte i utvalget tirsdag, har det kommet med en delinnstilling om kringkastingspolitikken i de neste hundre årene.
LES OGSÅ: Vil sikre medienes framtid
Utvalget skal fram til neste høst komme med flere delinnstillinger som sendes til Arbeiderpartiets politiske ledelse for vedtak neste høst.
I alt har utvalget utarbeidet 24 punkter med forslag om hvordan man kan sikre drift av både NRK og de kommersielle mediene.
Blant annet heter det at det er “en sentral mediepolitisk oppgave å forsvare NRK slik at vi har minst en allmenn og allment tilgjengelig nyhets- og underholdningsvirksomhet som hele folket eier sammen, finansiert med en langsiktig forutsigbar lisensinntekt.”
Lengre lisensperioder
Men med lisens settes NRK i særstilling, og staten må ifølge utvalget derfor også sørge for rammebetingelser som gjør at resten av mediefeltet kan opprettholde journalistikk.
” (…)det er viktig at statens mediemakt balanseres av flere andre eiere. Det krever rammebetingelser som gir mulighet for lønnsomhet for kommersielle medieeiere.”
Det er særlig NRK delinnstillingen tar for seg. Først og fremst for å sikre forutsigbarhet.
“Sikre langsiktig trygghet rundt NRKs finansiering gjennom å bestemme lisensens utvikling for mer enn ett år om gangen, f. eks for fire- eller seksårsperioder, eventuelt med rullering.”
- Dette er i og for seg i tråd med hva vi antydet i vår uttalelse til departementets høring om NRK. Det gir rom for bedre ressursbruk med en ramme som strekker seg over tid som man kan forholde seg til, og så understreker det vår uavhengighet, sier kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen til Journalisten.
For langsiktighet
Å ordne lisensen på en slik måte er vanlig i andre land, forteller han, og viser til Sverige hvor lisensen avklares for seks år av gangen, mens det i Danmark er fem. I Norge foreslåes fire eller seks. Fire, mener utvalgets leder kan være aktuelt for den da kan følge stortingsperiodene.
- Vi har latt oss inspirere av våre nordiske naboer og ser at dette er en løsning som bør vurderes også i Norge. Stortinget bør ta ansvar for en slik ordning gjennom brede medieforlik, sier leder i utvalget, Arild Grande, til Journalisten.
Han forteller at det ikke er gjort sonderinger om det er flertall for en slik endring.
- Men stadig flere tar til orde for et forlik og langsiktighet i mediepolitikken.
Husholdningsavgift
Arbeiderpartiets gruppe mener samtidig at dersom det blir nødvendig å finne alternativer til lisensen, ønsker de bred finansiering og å sikre NRKs uavhengighet. Dette foreslås å gjøres gjennom en husholdningsavgift.
- I Norge har vi så lav tjuvtitting at det ikke ville føre til noen særlig praktisk forskjell, sier Eriksen og understreker at det er et viktig prinsipp at NRKs finansiering ikke kommer inn på statsbudsjettet.
Arbeiderpartiet forslår også rabattordninger for eksempel uføre og studenter. Eriksen sier det kan være en mulighet, men at det i så fall må utredes. Han viser til at nordmenn oppfatter lisensen som rettferdig og at 74 prosent mener de får god eller svært god valuta for pengene.
- Derfor er det viktig at det ikke etableres gråsoner som gjør at lisensen kan oppfattes som urettferdig.
NRK har også spilt inn at de ønsker ny generalforsamling. I dag er det kulturministeren som har denne rollen. Også dagens statsråd, Thorhild Widvey, er åpen for en endring. I forslaget sees det mot Sverige hvor en stiftelse er generalforsamlingen.
LES OGSÅ: NRK vil ha ny generalforsamling
- En slik endring understreker NRKs uavhengighet, og det andre er en tydeliggjøring av roller. Politikerne skal bestemme finansieringen av NRK, hvordan denne skal gjennomføres og NRKs oppdrag. Spørsmål er om det ikke er en riktigere modell at det ikke er de samme som også utnevner styret og indirekte ansetter kringkastingssjef, sier Eriksen.
Han legger til at norske politikere generelt har forholdt seg til NRK på en god og fornuftig måte. Dette er en prinsipiell diskusjon, understreker han.
Lokal eller regional
Arbeiderpartiets utvalg foreslår også å sikre at NRK er til stede i alle fylker og i større grad kan organiseres slik at regionene og landsdelene ikke blir journalistiske blindsoner.
Kringkastingssjefen sier at NRK nok er til stede i alle fylkene, men i varierende grad. Det foreligger en vedtatt strategi om at NRK skal være regionalisert, ikke lokal. Eriksen viser til NRK Østafjells som dekker Buskerud, Vestfold og Telemark. I denne regionen er det et tjuetalls aviser. Mens NRK har hovedkontor i Skien hvor det går en felles tv-sending for de tre fylkene, har de også journalister i Tønsberg og i Drammen.
- Vi ønsker å drive med tv- og radioproduksjon også for riks fra hele landet. Vi må ha regionale sentre for å få det til.
Arild Grande mener det er viktig at det finnes flere aktører i distriktene, slik at det ikke bare er én stemme. Mediebransjen, sier han, må leve med konkurranse og mangfold. Derfor er utvalget opptatt av at NRKs tilstedeværelse i fylkene må sikres.
Med en trussel om struping av økonomien, frykter Grande for at diskusjonen om NRKs distriktsprofil vil bli presset fram.
Utvalget foreslår videre at NRK åpner arkivene sine og både samarbeider og konkurrerer med andre nyhets- og underholdningsmedier.
- Der enkelte hevder NRK er en trussel mot mangfoldet, mener vi de er en garanti for det. NRK burde blant annet lenke til andre mediers nettsider og dermed gi trafikk til disse. De burde også etablere samarbeid med de andre aktørene rundt om i landet.
