Torsdag sist uke brakte Dagsrevyen et innslag om en asylsøker fra Dubai i De forente arabiske emirater som kom til Norge via Storskog i Finnmark, men reiste hjem etter to måneder. Hun var skuffet over tomannsrom på mottaket i Sjøvegan, matutvalget i butikken, innkvarteringen og klimaet i Norge.
En leser tipset Journalisten fordi tipseren syntes kvinnens historie, slik den framsto i NRKs nettsak om kvinnen allmennkringkasteren omtaler som Aisha, var lite troverdig og undret seg over flere sider ved reportasjen.
Ville ha nytt pass
Det er sånne tips Journalisten.no mottar ganske ofte, også i helt andre sakskomplekser, og vi bruker tid på å sjekke dem ut. Denne gangen ble skepsisen til historien betraktelig svekket underveis. Til gjengjeld fikk vi fram noen nye opplysninger.
Til NRK forteller den anonymiserte kvinnen at hun er fra Syria, men har bodd i Emiratene siden flere år før krigen i hjemlandet. Hun reiste til Norge for å få europeisk pass, siden det syriske ikke lenger er noe godt reisedokument.
Reisen gikk med fly fra Dubai til Moskva, der Aisha anslår at hun brukte rundt 60.000 kroner på hotell og opphold. Transporten videre til norskegrensa skjedde med hjelp av en menneskesmugler og kostet henne 40.000 kroner. Fra Storskog, der hun skal ha vært blant de første som krysset i sommer, bar det til Tingnes i Hedmark, før hun endte i Sjøvegan.
NRK følger flere asylkilder
Etter to måneder i Troms, dro kvinnen tilbake til Dubai. Returen ble støttet med 20.000 kroner fra myndighetene via migrantorganisasjonen IOM.
NRKs intervju med Aishas mangler detaljerte opplysninger om kvinnens bakgrunn eller reisemåte. Reporter Anders Magnus har ikke møtt henne, men fotograf Mohammed Alayoubi traff henne på Tingnes tidligere i høst. Kvinnen er en av flere aylsøkere Magnus og kollegene har holdt kontakt med for å dekke den voksende tilstrømmingen over grensene.
– Vi oppfatter henne som absolutt troverdig som kilde for egne opplevelser. Men hun overdriver nok mye, sier Magnus til Journalisten.no.
Dyrt opphold i Moskva
NRK har ikke detaljerte opplysninger om hvordan Aisha etter eget anslag kom til å bruke 60.000 kroner på hotell og opphold i Moskva. Magnus har inntrykk av at hun bodde i den russiske hovedstaden i ca. en uke.
Påstanden om at det kostet rundt 40.000 kroner å komme derfra til grensa i Finnmark, mener han styrkes av at flere asylsøkere og en russisk menneskesmugler har fortalt NRK at det koster om lag 5.000 dollar.
– Kan man ikke bare ta fly fra Moskva til Murmansk?
– Dette er ukjent terreng for asylsøkerne, svarer Magnus. Han sier noen legger ut på reisen til Norge etter feilinformasjon fra asylprofitører og ender opp med å betale dem store summer.
Lang ventetid før asylintervju
Når Aisha dro til Storskog, skyldes det kanskje ikke noe brennende ønske om å bosette seg i Norge, men heller en forestilling om at dette var en grei vei til europeisk statsborgerskap og pass. Magnus tror misnøye med boforholdene og etter hvert opplysninger om at hun måtte vente i mange måneder på et asylintervju med Utlendingsdirektoratet (UDI), bidro til at kvinnen reiste tilbake.
– Mange eller alle hun kjenner til som tok denne veien til Europa har vendt hjem, sier reporteren.
– Det betyr kanskje at de blir informert i sosiale medier?
– Ja, åpenbart.
Anders Magnus forteller at Aisha selv har advart folk i nettverket sitt mot å dra til Norge. Vi kommer tilbake til dette.
Interessert i medienyheter? Følg Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:
Slik hun opplevde det
– Kvinnen framstår som litt storforlangende, urealistisk og bortskjemt?
– Hun er nok først og fremst urealistisk og hadde helt andre forventninger. Det er et økende problem. Mottaksleder Jenny Sørensen Myrvoll i Sjøvegan bekrefter dette inntrykket i et intervju NRK publiserte neste dag.
– Jeg tror det er mer en opplevelse av at det var langt å gå, hun kunne ikke kjøre bil. Det er slik hun tenker når hun er tilbake i Dubai, sier Magnus.
Forskjellen på en times gangtid og ti minutter, kan også skyldes at den kortere ruta er en snarvei, mens det tar lengre tid å følge bilveien. Aisha er engelsklærer i Dubai, forteller Magnus. Han vet ikke om kvinnen har nær familie.
Myrvoll sier til Journalisten.no at flere på sosiale medier har reagert på Aishas beretning. Særlig faller klagen på maten i Norge mange tungt for brystet. Mottakslederen opplyser ellers at den korte veien til butikkene (Rema 1000 og Coop Extra) slett ikke er vanskelig å finne. Kvinnen fra Dubai delte forøvrig en leilighet beregnet på seks med tre andre kvinner og hadde sitt eget rom inntil videre.
Når asylsøkere kommer til mottak som Sjøvegan, orienterer de ansatte der om generelle bestemmelser og praksis som avgjør om de senere får permanent opphold. Den enkteltes asylsøknad er det UDI som behandler, og den økte tilstrømmingen har økt ventetiden betraktelig i høst. Syriske søkere som har hatt lengre opphold i land som Emiratene, er i utgangspunkt ikke kvalifisert for asyl.
Mottaket i Søvegan deltar i et pilotprosjekt der asylintervjuet foregår over Skype med UDIs saksbehandler i Oslo for å spare tid og penger.
Kontanter til overs?
Kostnaden på 58.000 kroner til opphold i Moskva er også Aishas opplysning og kan bety at hun er villig til å investere mye i nytt pass og behagelig reise, selv om beløpet virker svært høyt.
– Hun kunne tatt drosje til og fra butikken?
– Det kommer jo an på om hun hadde penger tilgjengelig.
– Hvis man bruker 100.000 kroner på en reise med litt uforutsigbare omkostninger, er det vel litt usannsynlig at man kommer fram uten én krone? Det krever svært presis timing.
– Det tror jeg også er riktig.
Journalisten.no satte søkelys på “Asyljournalistikk uten kritiske spørsmål” tidligere i høst.
Kritikk pr. epost
Anders Magnus har fått en del epost etter innslaget sist torsdag. Noen har innvendt at Aisha ikke er representativ.
– Da sier vi at jo, hun er representativ for en ny trend. Blant dem som har genuint beskyttelsesbehov, kommer det nå også en del andre som har hørt at man kan få pass i Norge. Vi har intervjuet flere enn henne. Det er også en del av nyhetsbildet.
Aisha har fortalt om venner og bekjente fra Emiratene, Egypt, Kuwait og Saudi-Arabia som har tatt samme ruten. Alle har reist tilbake, særlig fordi det tar så lang tid å få asylintervjuet, opptil ett år.
