Anders Magnus fikk kontakt med Mulla Krekar ved å ta en «selfie» sammen med han utenfor Oslo Tinghus i 2015. Senere fikk han en intervjuavtale. Magnus mener det er viktig å intervjue ekstreme personer som Krekar. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Anders Magnus fikk kontakt med Mulla Krekar ved å ta en «selfie» sammen med han utenfor Oslo Tinghus i 2015. Senere fikk han en intervjuavtale. Magnus mener det er viktig å intervjue ekstreme personer som Krekar. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Det er en forferdelig spiral som kan ødelegge hele det frie ordskiftet

NRK-journalist Anders Magnus er kritisk til no-platforming.

Published Updated

– Jeg synes no-platforming er en skadelig tanke. Hvis vi skal ha en åpen samfunnsdebatt må alle synspunkter komme til orde, og vi må diskutere dem, sier NRKs USA-korrespondent Anders Magnus.

Han er kritisk til såkalt no-platforming, og mener pressen bør intervjue folk med ekstreme og kontroversielle holdninger.

No-platforming handler om ikke å gi personer en plattform de kan ytre seg på, være seg en debatt, et seminar, en konferanse, på debattsidene i en avis, i et journalistisk intervju og lignende.

Magnus har selv intervjuet ekstreme personer som Mulla Krekar tidligere, og har dekket aksjonistgrupper som jobber for no-platforming i USA.

– Når man først begynner å nekte folk adgang til å si noe, vet man aldri om det er deg selv som blir nektet å si noe i neste omgang, sier han.

De siste ukene har det vært en debatt om såkalt no-platforming etter at Klassekampen fikk kritikk for å invitere Helge Lurås, redaktør for det alternative nettstedet Resett, i en panelsamtale om motstrømsmedier under Arendalsuka.

Det har aktualisert en debatt om hvordan pressen skal forholde seg til personer som har kontroversielle og ekstreme holdninger.

– En forferdelig spiral

No-platforming har blitt et spesielt stort fenomen i USA. Anders Magnus forteller at dette er spesielt stort på universiteter og høyskoler.

– Det som skjer her i USA at også ganske venstreorienterte professorer blir nektet adgang til universitetet av andre venstreorienterte grupper. Det er folk som kaller seg sosialister og støtter Bernie Sanders, men de får ikke en plattform fordi de ikke mener akkurat det samme som de som definerer hva som er greit å mene, sier han.

Han mener dette er en farlig tendens, som kan vokse seg ukontrollerbart stor.

– Jo mer man sensurerer, desto flere blir sensurert og rommet for hva som er greit å si blir snevrere. Det er en forferdelig spiral, som kan ødelegge hele det frie ordskiftet, sier han.

Magnus håper at no-platforming i Norge ikke blir like dominerende som det er i USA.

– Jeg tror tilstandene i USA er en forsmak på det vi kan vente oss i Norge, hvis vi ikke passer på å forsvare ytringsfriheten, sier han.

Intervjuet Mulla Krekar

I 2015 intervjuet Anders Magnus og NRK Mulla Krekar, noe som fikk stor oppmerksomhet i Norge. Magnus mener at dette var et viktig intervju, som fikk fram hvor ekstrem han var.

– Vi fikk ikke så mye kritikk for at vi intervjuet han, det var ikke så mye snakk om no-platforming da. Men vi fikk noe kritikk for at Krekar fikk lov til å snakke ganske fritt. Det var en bevisst teknikk jeg brukte fordi jeg ville få fram hva han egentlig mente, sier Magnus.

Han mener det er viktig å høre på folk med ekstreme meninger, for å belyse hvor ekstreme de er.

– Den gangen ble Krekar av mange framstilt som en ufarlig bestefar, mens intervjuet viste at han var en islamist, og at han støttet voldelige aksjoner og anerkjente terrorangrep. Det synes jeg var viktig å få fram, sier han.

– Mener du at det var viktigere å få han til å fortelle om meningene sine, enn å være kritisk?

– Hadde jeg vært mer kritisk, hadde han bare låst seg og ikke fortalt hva han mente. Mitt utgangspunkt for intervjuet var å få han til å fortelle, sier han.

– Var ikke et mikrofonstativ

Magnus mener selv at alle synspunkter bør komme fram i samfunnsdebatten, bortsett fra oppfordring til vold.

– Man kan si at Krekar oppfordret til vold i intervjuet, mange mente det, men jeg mener at det var på et mer teoretisk plan, og ikke konkret, sier han.

– Bør journalister ta inn over seg hvilke konsekvenser intervjuene man gjør får?

– Ja, for såvidt, men man skal likevel intervjue folk. Det er viktig å vite hvor de ekstreme personene står hen, hvorfor de står der, og hvilket grunnlag de har for ytringene, sier han.

– Jeg tror ikke noe på å nekte dem en plass i den offentlige samtalen, da vil man heller presse dem ut til de mediene som ikke er redaktørstyrt, noe som ikke er et gode for samfunnet vårt, fortsetter han.

– Hvordan kan man som journalist unngå å være et mikrofonstativ for folk som sprer hatefulle ytringer?

– I intervjuet med Krekar synes jeg ikke vi var et mikrofonstativ. Det var ingen grunn til å tro at jeg mener det samme som Krekar, og intervjuet ble presentert i Dagsrevyen med flere motstemmer, avslutter han.