Skjermdump fra NRK P3
Skjermdump fra NRK P3

Nano forteller NRK at hun er katt

Umulig, sier forskere til Journalisten, mens NRK droppet ekspertkilder.

Publisert Sist oppdatert

Tirsdag ettermiddag publiserer NRK P3 en video og en artikkel om kattepersonen Nano. Hun føler seg som en katt og hevder at hun av og til glemmer at hun er menneske som kan gå på to bein. Reaksjonene har siden strømmet på.

Allerede i går ettermiddag måtte de stenge kommentarfeltet på P3s nettsider. Her mener mange at den unge kvinnen burde vært skjermet mot seg selv, og en debattant har lagt inn lenke til hvordan man klager til PFU.

Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

 

«Karl Erik Andresen: Her føler jeg også følgende punkt er gjeldende: “4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, priva…»

«Svein A Breiset: Virker ganske beint frem klage via skjemaet deres. http://presse.no/pfu/slik-klag…Men er litt imponerende at m…»

Enkelte har hatt den umiddelbare reaksjonen om at det her må være humor eller satire. I Facebook-gruppa Stort og smått om sosiale medier spør flere om det. Men flere avfeier tanken. Hilde Espejord har funnet redigeringsloggen (se bildet til høyre) og mener det er reelt.

Ikke humor

Det bekrefter redaksjonssjef Bjørn Tore Grøtte til Journalisten. Han forteller at reporter Silje Ese har fulgt “Nano” og et ungdomsmiljø som holder til på Spor 19 på Oslo S gjennom et år. Dermed er P3s faste lyttere godt kjent med både Nano og miljøet. I tillegg kjenner jenta også reporteren veldig godt.

– Dette er ikke ment som et humorinnslag, selv om jeg ser det er noen som tror det i kommentarfeltet.

Han forklarer at redaksjonen forklarte den unge kvinnen at innslaget ville få mye oppmerksomhet. Også i etterkant har redaksjonen hatt samtaler med henne.

Til Nettavisen sier kvinnen at hun er veldig fornøyd med resultatet og at hun ikke tar seg nær av de negative kommentarene.

 

For kommentarene har rast inn. Som fortalt har P3 stengt kommentarfeltet på egne nettsider, men på Facebook-siden til programmet «Verdens rikeste land» er det fortsatt åpent. Her er posten delt like under 41.000 ganger og er kommentert i overkant av 81.000 ganger.

Ikke lykkes

Grøtte forklarer at Facebook-siden er nå geoblokkert slik at man ikke kan se siden utenfor Norge. Selve videoen er tilrettelagt for engelskspråklige seere. Men han erkjenner at dette ikke er godt nok gjennomført. Videoen ligger også på Youtube, delt av NRK P3 og andre.

– Vi burde presentert videoen i en større sammenheng også i sosiale medier. Det har vi lykkes bedre med i radioprogrammet.

Flere i NRK arbeider nå med å følge med på debatten og røkte den etter beste måte. Så er det til syvende og sist et spørsmål om ressurser som avgjør hvor langt og hvor lenge de vil drive på. I skrivende stund har videoen 3,9 millioner visninger på Facebook.

Journalisten får opplyst at det er kommet inn tre klager til PFU på innslag og artikkel. Samtlige er uten samtykke fra fornærmet part, slik det kreves.

– Men det er ikke overraskende at de reageres, sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum kort.

«Jeg er Nano, 20 år. Jeg har vært katt hele livet. Jeg fant ut at jeg var katt da jeg var 16 år, da leger og psykologer fant ut hva som «var med meg». Under fødselen så skjedde det en genfeil. Jeg er født i feil art.»

Les også reportasjen fra da Journalisten deltok på juleavslutning i Norsk Spiritualist Forening.

Ikke mulig

Hvor realistisk er det at genene kan få et menneske til å oppfatte eller føle seg som en katt? Journalisten har ringt noen forskere.

Professor Benedicte Paus ved Universitet i Oslo er spesialist på sjeldne genetiske tilstander. Hun minner Journalisten på at mennesket har 22.000 gener og at det nok derfor ikke holder med ett gen som er annerledes.

– Nei, jeg tror ikke dette er mulig, sier hun og foreslår at vi heller skal ta kontakt med en zoolog.

Overingeniør Gunnar Langhelle ved Naturhistorisk Museum i Bergen er heller ikke overbevist. Riktignok har katten lang historikk som husdyr, lengst av alle. Og i oldtidens Egypt er katten sentral.

– Men skal du begynne å overføre dette til genetikken, ville det skjedd ting jeg ikke tør forestille meg. Det er mange ting som gjør slikt umulig.

Langhelle viser til at han er ingeniør, så det kan være at han kommer til kort. Derfor anbefaler han Journalisten å kontakte professor emeritus Harald Kryvi ved institutt for biologi ved UiB. Bare for å være helt sikkert.

– Det er helt urealistisk på et genetisk grunnlag, slår han fast Som de to andre sier han at det nok her er snakk om psykatrisk grunnlag. – Mange folk tror på rare ting, som at de for eksempel er Napoleon. Så hvorfor ikke en katt.

– Redaksjonssjef Bjørn Tore Grøtte, hvorfor hentet dere ikke inn ekspertkilder?

– Dette var i utgangspunktet en reportasje med et blikk inn i en verden som er ukjent for svært mange. Vi skulle ikke lage kritisk journalistikk av dette, men portrettere en ung kvinne. Derfor var det heller ikke naturlig å hente inn eksperter.

Les også: A-magasinet benekter smekk etter reportasje om elfølsomhet

Powered by Labrador CMS