En redningspakke på 17 milliarder euro til det finsk-tyske kraftselskapet Uniper, som blant annet driver kullkraftverk, ble regnet som strømstøtte i tallene til NRK.
Foto: Martin Meissner / AP Photo / NTB
NRKs strømstøtte-artikkel slaktes av fagblad
NRK påstår at strømstøtten i Tyskland er dobbelt så høy som i Norge. Helt feil, ifølge fagblad.
Saken er oppdatert med tilsvar fra NRKs journalist og NRK-redaktør.
Lørdag publiserte NRK en sak med tittelen « Noreg gir mindre i straumstøtte enn nesten alle andre i Europa». Saken er basert på en oppsummering fra den belgiske tenketanken Bruegel, som i november tok for seg økonomiske støtteordninger i ulike land knyttet til energikrisen i Europa.
Foruten tittelen, meldes det i saken at den tyske støtten er dobbelt så stor som den norske. Denne konklusjonen får NRK nå krass kritikk for fra fagbladet Europower Energi.
NRK-saken ble også sitert av E24 søndag.
– Beste fall misvisende
Det viser seg nemlig at Norge ikke er blant de dårligste på strømstøtte i Europa, og sammenligningen med Tyskland har også svakheter. Blant annet er beregningen gjort på energistøtte som andel av BNP, noe som gjør at den store, oljelente BNP-en her til lands sørger for at Norge kommer dårligere ut.
«Leserne sitter naturligvis igjen med et inntrykk av at strømstøtten i Norge er lavere enn i de fleste andre europeiske land. Det kan i beste fall beskrives som misvisende», skriver politisk redaktør i Europower Energi, Haakon Barstad, tirsdag.
Ifølge Barstad ville Norge ha vært på 6. plass og ikke 20. dersom andel av BNP ikke hadde blitt brukt som grunnlag.
Men BNP-klusset er ikke det eneste som er misvisende med NRKs sak, mener Europower. På bakgrunn av tallene til den belgiske tenketanken, skriver NRK at det norske støttebeløpet utgjør 8,1 milliarder euro fra september og ut 2023, mens Tyskland i samme periode bruker 264 milliarder.
– Epler og pærer
Siden Tyskland har 16 ganger så mange innbyggere som Norge er den tyske støtten dobbelt så stor per innbygger som i Norge, slår NRK fast. Problemet er at de tyske tallene inkluderer en hel rekke ordninger som ikke er inkludert i de norske tallene, påpeker fagbladet.
«For eksempel brukte den tyske regjeringen 17 milliarder euro på å redde Uniper, den finsk/tyske kraftgiganten med mye kullkraft i porteføljen. Et lån på 10 milliarder euro til den tyske delen av Gazprom er også tatt med», skriver Barstad.
I tillegg kommer pendlerfradrag, utbetalinger til fattige barn, reduksjon i avgiftene på bensin og diesel, lavere pris på bussbilletter og tilskudd til varmepumper.
Listen er lang, og tallene for Norge inkluderer ikke særlig mer enn den konkrete strømstøtten gitt til husholdinger og bedrifter, ifølge Barstad.
«Når NRK skriver at tysk strømstøtte er dobbelt så høy som den norske, sammenligner de altså epler med pærer», skriver han.
Tabloide fristelser
Journalisten som har byline på NRK-saken, Håvard Nyhus, skriver i en epost til Journalisten at han avgjort burde ha problematisert de belgiske tallene mer.
– Saken kunne også vært tydeligere på at grensedragningen
mellom «strømstøtte» og «energisubsidier» er uklar, og at nasjonale særtrekk og
variasjoner gjør at alle mulige sammenligninger er dømt til å bli mellom epler
og pærer, skriver Nyhus.
Han oppgir at saken hadde et annet utgangspunkt, nemlig presset mot den norske strømstøtteordningen, statsministerens svar om at vi har «den mest omfattende» strømstøtteordningen i
Europa og hvordan dette ser ut i et europeisk perspektiv, skriver han.
– Jeg tar med meg at sakene våre blir lest og ettergått, og at det forplikter. Og at tabloide fristelser er til for å stagges, avslutter Nyhus.
Dyveke Buanes, distriktsredaktør i NRK Vestland, har også svart på kritikken fra Europower Energi:
– Det er riktig som Journalisten skriver: Saken er basert på oppsummering fra den belgiske tenketanken Bruegel som har tatt for seg de økonomiske støtteordningene i Europa i forbindelse med energikrisen. Når det gjelder overskriften, så kunne vi vist til at det er Bruegel som slår fast dette. Opplysningen kommer frem i første setning i ingressen, skriver hun i en epost til Journalisten.
Gjengi oversikt
– Hovedpoenget med saken var altså å gjengi den belgiske oversikten over hvor den offentlige pengebruken er størst. I tillegg peker vi altså også på at flere presser på for å øke og utvide den norske støtteordningen, forsetter Buanes.
– Presset kommer blant annet fra LO, på tross av statsministerens forsikringer (i Aftenposten, i åpent brev til Jan Kjærstad) om at den norske støtteordningen er «den mest omfattende i Europa».
Buanses legger til:
– Vår vurdering er at det er journalistisk interessant å videreformidle den belgiske oversikten som rangerer støtten i ulike land, både i absolutte tall og ut fra BNP-andel. I vår sak er begge deler gjengitt.
NRK-redaktøren avslutter:
– Så er det selvsagt mulig å diskutere hva ordet «strømstøtte» omfatter. De tyske tallene inkluderer for eksempel økt barnetrygd. Vi har derfor valgt å legge inn en presisering i toppen av vår reportasje.
Til opplysning: Journalist Mats Greger var ansatt i Europower Energi fra 2017 til 2020.
