NTB snuser på statsstøtte

NTBs sjefredaktør og administrerende direktør Pål Bjerketvedt henvender seg til Kulturdepartementet for å teste viljen til å delfinansiere nyhetsbyrået. Bakgrunnen er bekymring for NTBs langsiktige finansiering.

Tenke nytt

Byrået har den siste tida holdt allmøter og andre interne diskusjoner om statsstøttens prinsipielle sider. Bjerketvedt legger ikke skjul på at det er delte meninger blant de ansatte.

Beslutningen om at NTB skal «melde seg på» når de ulike ordningene for pressestøtte kommer til vurdering av kommisjonen Trond Giske nedsetter i disse dager, ble godkjent av NTBs styre 17. juni. Bjerketvedt sier til Journalisten at eierne er enige om initiativet.

– Vi har også hatt flere møter med presseorganisasjonene om dette. NTB kaster blikket noen år framover. Medieøkonomien er i kraftig endring, og vi må tenke gjennom alternativene.

Inntektsfall

Bjerketvedt understreker at byrået ikke vil framstå som at det gråter om støtte. Det er likevel liten tvil om at strukturendringene som rammer etablerte medier og de nyes problemer med å sikre tilstrekkelige inntekter, skaper bekymringer for NTBs framtid.

Byrået betaler ikke utbytte til eierne og har rundt 27 millioner kroner i fri egenkapital. Men overskuddet i 2007 og 08 på fem og 4,5 millioner, skyldes først og fremst gevinst fra de halveide bedriftene Universum og Scanpix.

De bidro til sammen med runt ti millioner, men er rammet av kundefrafall. – Vi håper å gå i null i år, sier Bjerketvedt.

Vil selge

Sjefredaktøren ser for seg tre muligheter for statlige bidrag til byråets virksomhet: Innkjøp, pressestøtte og prosjektbidrag.

Andre europeiske nyhetsbyråer har betydelige inntekter fra salg av tjenester til det offentlige. Svenske TT og Ritzaus i Danmark får 9,5 og 8,1 millioner kroner fra avtaler med det offentlige. Det utgjør henholdsvis 6,2 og 9,3 prosent av budsjettene deres.

NTB selger bare for 1,2 millioner til det offentlige, eller for 1,5 prosent av sin nyhetsomsetning.

– Det er den store forskjellen på underskudd og balanse, mener Bjerketvedt.

Vil regnes med

Regelverket for pressestøtte utelukker i dag bidrag til NTBs drift. Bjerketvedt håper det vil bli vurdert på nytt av utvalget Trond Giske når setter ned for å gjennomgå alle støtteordninger til mediene.

NTB-sjefen sier byrået har en viktig rolle i et medielandskap som endrer seg raskt og voldsomt. Han kaller det et «institusjonelt ansvar», og tenker særlig på verdien av nøytral, faktabasert og kronologisk nyhetsformidling.

Vil hjelpe til

Samtidig vurderer også NTB et initiativ for å motvirke utarmingen av norsk utenriksjournalistikk. Forskeren Henrik Thune beskrev tilstanden slik i Aftenposten, og nyhetsbyrået holdt sist uke et møte for å diskutere et mulig svar på utfordringene. (Artikkelforfatteren var blant deltakerne, red.anm.)

Også her er tanken at myndighetene burde bidra med penger til journalistikk som kan gi brukerne av norske medier bedre informasjon om verden.

Ryggdekning

– Er det ikke risikabelt å oppgi uavhengigheten, Bjerketvedt?

– NTB gir ikke opp uavhengigheten ved å søke støtte. Bidrag fra det offentlige, enten det er i form av midler gjennom en ny pressestøtteordning eller til spesielle prosjekter, vil sikre et ressursgrunnlag som gjør det mulig å opprettholde nyhetsproduksjonen på et forsvarlig nivå. En svakere ressurssituasjon kan bety en tjeneste med redusert kvalitet og enklere løsninger. Jeg oppfatter det som en større trussel mot uavhengigheten å gå på akkord med kvalitetsjournalistikken, enn å motta bidrag fra det offentlige til drift eller prosjekter.

Byrået har alle store mediekonsern, unntatt TV 2, i styret etter at A-pressen kom inn for 2,5 år siden. De er enige om at kvalitetsjournalistikk, inkludert utvidet utenriksdekning, krever et sikrere fundament for byrået.

Forutsetningen er at rammene utvides så byrået ikke tar mat ut av munnen på sine kunder og eiere. Da tror heller ikke NTB-sjefen et lite sugerør i statskassen vil bli politisk kontroversielt på Stortinget.

Høyres mediepolitiske talsmann Olemic Thommessen bekrefter at han kan ikke vil utelukke pressestøtte til nyhetsbyrået, selv om partiet prinsipielt ønsker helt uavhengige medier. – Vi trenger gode, nyhetsproduserende medier i Norge, sier han.