NTBs Geir Terje Ruud tror ikke mediebransjen vil samle seg om en felles innlogging. Derfor vil han løse det selv

– Jeg vet ikke om jeg bør si dette, men jeg sier det likevel.

Det er på tampen av et intervju med NTBs utviklingsdirektør Geir Terje Ruud om hva han og nyhetsbyrået jobber med og hvordan han ser for seg den teknologiske utviklingen i mediebransjen i årene som kommer.

– Vi kommer aldri til å få en felles innlogging for norske mediehus.

Det slår Ruud fast etter den årlange debatten om å samle mediebransjen under én innloggingsløsning. Hittil, og altså for alltid ifølge Ruud, vil Amedia og Schibsted sitte på hver deres digitale identitetsnøkkel, henholdsvis aID og SpID.

Mange, både blant lesere og folk i bransjen, har ønsket seg forenkling.

Men er det egentlig kroken på døra som Ruud setter på? NTB har både de aller fleste medier som kunder, og konsernene Schibsted og Amedia på eiersiden.

– Kanskje NTB kan levere en løsning på toppen som gjør at leseren kan bevege seg mellom de ulike løsningene. Kunder fra Google, Facebook og Apple må slippes inn også. Å finne en smooth måte på dette er en løsning NTB burde kunne levere. Det ville bety at bransjen ikke trenger vil bli enig om å bruke aID eller SpID.

Vanskeligst politisk

Ruud ser altså for seg en slags paraplyløsning der de lokalt utviklede innloggingsløsningene kan fortsette, men som gir leseren den brukervennligheten som er ønsket.

Utviklingsdirektøren sier at man for eksempel kunne opptjene lojalitetspoeng gjennom abonnement innenfor én ID-løsning, som så kan brukes på artikler bak betalingsmur hos en annen. Slik at en abonnent av Romerikes Blad kan få lest den ene kommentaren hun ønsker hos Stavanger Aftenblad.

– Det må være lønnsomt for alle parter, understreker Ruud.

Han sier han har snakket med flere som gir uttrykk for at det er en god ide. Men så er det spørsmålet om ressursbruk og hvor stor jobb det egentlig er. Svaret på det har han ikke.

– Om jeg hadde hatt 200 utviklere i Polen hadde jeg satt fem av dem til å jobbe på en skisse for hvordan det kan gjøres. Jeg tror dette er vanskeligere å gjøre politisk enn teknologisk.

Fotballroboten avgjørende

Det er et drøyt år siden Ruud ble annonsert som utviklingsdirektør under NTB-publisher Mads Ynge Storvik. 55-åringen har tidligere jobbet 20 år i VG, hvor han var med å utvikle VG Nett, og som sjefredaktør i Ekstra Bladet. Før han gikk til NTB drev han konsulentselskap og var gründer for mediekollektivet Oslo Media House. Han har også gitt ut boken Autostory om automatisering i journalistikken.

– Jeg ville aldri vurdert å begynne i NTB hvis det ikke var for fotballroboten. Den gjorde NTB til et spennende sted å jobbe. På et tidspunkt hvor mediebransjen satt og ventet litt, så klarte NTB å gjennomføre. Det viser en utrolig styrke.

Fotballroboten ble lansert på Eliteserien for to år siden, og skaleres nå opp til å dekke stadig flere divisjoner. I løpet av sommeren utvides den til å dekke kvinnefotball.

NTB ser også på hvordan lokalvalget neste år kan dekkes ved hjelp av automatisering. Ruuds ønsker å levere automatiske artikler for alle kommunene, men sier ambisjonene bør være større enn det.

Børsrobot kommer

En annen ting under utvikling er hvordan innhold bedre kan tilpasses det enkelte lokalmedium. Altså lokal tilpasning av nasjonal journalistikk.

– Når vi skriver om bredbåndsdekning i Norge kan vi gi en lokal vinkling av en nasjonal sak. Altaposten og Agderposten kan få hver sin sak.

– Når kan kundene deres forvente det?

– Vi har gjort noen forsøk som viser at vi kan få det til, men det er ytterst krevende, så det kommer til å ta tid. Det skjer ikke i 2018 og neppe i 2019.

Noe som er nærmere i tid er en børsrobot over samme lest som fotballroboten, men bygd internt i nyhetsbyrået. Den lover Ruud de første leveransene fra «før snøen kommer». Målet er at den skal skrive oppsummeringer av hvordan det går på Oslo børs tre ganger om dagen; ved åpning, lunsj og stenging.

– Å skrive en melding, er en start. Tre er et nytt nivå.

Roboten utvikles i samarbeid med Dagens Næringsliv, men blir tilgjengelig for alle NTBs kunder.

– Vi prøver å jobbe med kompetansen til de forskjellige mediehusene. Det styrker oss og kommer hele bransjen til gode. Det er et morsomt lite utviklingsprosjekt som vi kan ha lave skuldre på.

70 prosent godt nok

For utviklingsdirektøren er opptatt av å veie ressursbruken opp mot resultatene. Han vil ha prosjekter som gir en verdi og kan skaleres opp, men der det er mulig å starte i det små. Han mener det er viktig å tørre å gå live når ting er utviklet 70 prosent.

– Selv om det for oss med journalistisk bakgrunn kan være tøft å akseptere. Vi må tørre mer. Mange kjemper fortsatt med det.

Ruud forsøker å se flere år frem i tid samtidig som han er opptatt av kortsiktige resultater. I krevende utviklingsprosjekter er det også viktig.

– Vi går etter kortsiktige resultater fordi vi må få opplevelsene av å lykkes. Ellers blir det demotiverende.

Samtidig sier han at dette er et utrolig spennende tidspunkt å utvikle på. Fra andre sektorer kjenner vi førerløse biler og stemmestyring. At den teknologiske utviklingen går fortere og at mye vil skje i løpet av de kommende årene skyldes den eksponensielle styrkingen av prosessorkraft. Telenor meldte så sent som for noen dager siden om et europeisk prøveprosjekt på neste generasjons mobilnett, 5G. Det er ikke bare litt raskere enn 4G, men raskere enn de fleste hjemmenettverk.

Kampen om tiden

Deloitte har spådd at antallet implementeringer av maskinlæringsteknologi dobles fra i fjor til i år, og at årets tall igjen vil være doblet i 2020.

– Jeg har et slogan. Vi skal bruke teknologi til å endre måten vi produserer og konsumerer nyheter på.

Men NTBs kunder er mediene, som igjen har sluttbrukeren som sine lesere. Til det ønsker byrået kundenes hjelp.

– Vi er avhengig av å samarbeide tett med kunden for å få vite mer om sluttbrukeren. Vi har bruk for at flere aktører vil dele data med oss.

NTB ønsker å ta på seg flere av oppgavene fra kundene. NTB-publisher Storvik har tidligere sagt at de ser for seg å kunne publisere hendelsesnyheter på natten og i helgen. Ruud mener datainnsamling også kan bli et område.

– Mediene må konkurrere ut til kunden, ikke på å skaffe data.

Journalisten forsøker å tvinge Ruud til å løfte blikket enda mer, og se litt inn i fremtiden: Hvordan vil journalistikken bli endret av teknologi?

– Det var et stort spørsmål. Automatiske løsninger vil bidra til langt mer effektive og mer kvalitetssikret innsamling av informasjon.

Ruud tror også produksjon av video og lyd vil bli automatisert.

– Lyd er viktig, det å kunne snakke med nyhetene, for eksempel gjennom telefonen. Om vi kunne klare å lage lokale utgaver ville det være helt fantastisk. Kanskje du kan snakke med fotballroboten.

Et annet svar er at det kan komme andre måter å formidle innhold på.

– Jeg tror vi skal se på alternativer til tradisjonelle artikler. Kortere, faktabaserte meldinger har en verdi, sier Ruud, og viser til den nå nedlagte nyhetsappen Circa.

– Det var et fint eksempel på strukturerte, atomiserte artikler. Selv om det gikk dukken.

Et annet tema Deloitte trekker fram i sin fremtidsrapport for mediebransjen: 45 prosent av smarttelefonbrukerne uroer seg for at de bruker mobilen for mye og en like stor andel vil prøve å begrense mobilbruken.

– Jeg ser ikke det som usannsynlig, sier Ruud på spørsmål om han tror det vil bli en økende trend med forsøk på å begrense mobilbruk.

– Den som klarer å unngå å kaste bort folks tid vil kunne gjøre det ganske bra.

– Vi har mer behov for den nødvendige kunnskapen enn å nyte de lengre artiklene. Men dette er alt på tankestadiet. Men vi må dra det i den retningen.

Headhunter ikke fra kundene

Han nevner amerikanske Axios som et eksempel. De oppsummerer «det store bildet» eller «hvorfor dette er viktig» før leseren kan klikke på «gå dypere» for å få hele artikkelen.

På spørsmål om hvor han selv henter inspirasjon, sier han at det kommer mye godt ut av å møte flinke folk i uformelle settinger.

– De beste ideene kommer fra folk som er levende opptatt av innhold og journalistikk.

Han trekker særlig fram miljøet rundt Duke University og det internasjonale faktasjekkenettverket som Faktisk er en del av. På spørsmål om han kunne tenke seg å hente Faktisk-utvikler Jari Bakken, som tidligere jobbet i VG, svarer Ruud:

– Jeg skulle gjerne ansatt ham, og forsøker hele tiden. Men det er ikke sånn at jeg kan headhunte folk fra kundene våre.