Med armen i gips ble Anniken Sandvik ansatt som ny sjef i Finnmarken

– Hei Anniken. Gratulerer med ny jobb! Hvor lenge har du ventet på dette?

– Takk. Jeg gikk i ganske lang tid og jeg tenkte at dette må jeg ikke gjøre. Jeg skulle ikke ta jobben. Men plutselig slo det om og jeg tenkte hvorfor ikke. Det er dumt å si nei. Og så er det artig med så god utvikling som vi har nå. Jeg er veldig heldig som får muligheten til å sitte ved roret. Da nettopp denne tanken hadde landet begynte jeg å glede meg. I mellomtiden har jeg rukket å være på ferie i Japan. Nå er jeg glad styret tok beslutningen i dag. 

– Hva ivrer du etter journalistisk?

– At Finnmarken skal være en arena for god lokaljournalistikk i Øst-Finnmark. Vi skal yte befolkningen rettferdighet og sørge for at de får et godt medietilbud. Finnmarken står historisk sterkt. Det ønsker jeg at vi skal fortsette å gjøre og da må vi lage journalistikk leserne vil betale for. 

– Hvilke utfordringer er de første du tar tak i?

– Vi ser at leserne våre blir mer og mer digitale. Hos oss har det vært en utfordring å få like stort eierskap til iFinnmark blant leserne. Dette er et felles nettsted med Finnmark Dagblad og det er flere folk i Vest-Finnmark. Vi i Øst-Finnmark må bli digitale nok til at brukermassen blir interessert. Vi må gi dem tilbud som ikke bare går på den klassiske journalistikken. For eksempel å strømme fra fotballturneringer for de yngste, eller ned i fjerde divisjon. Vi må være tilstede på arenaer vi tidligere ikke har vært og vi må dekke dette på nye måter.

– Hva er din styrke journalistisk?

– Min styrke er at jeg både klarer å holde oversikt og samtidig holde hodet kaldt. Det skal litt til at jeg får panikk. Det kan gå varmt, men jeg vippes ikke av pinnen av den grunn. Lederrollen har jeg ikke prøvd før, så der har jeg ikke så mye å si ennå. Men jeg har jobbet en del som lokaljournalist og vet litt om viktigheten i å møte folk på deres hjemmebane. Jeg vet hvordan vi skal lage god lokaljournalistikk og prioritere i hverdagen.

– En redaktør sa en gang at å lede i mediene i dag er å være i kontinuerlig omstilling. Hva tenker du om at det fort kan bli mer omstilling enn journalistikk lederen gjør?

– Det er nok riktig at det handler mer om det, men her har jeg god erfaring etter å ha vært gjennom flere omstillinger. Jeg tror jeg skal takle det også, selv om jeg tror vi har gjort unna de fleste omstillingene. Nå håper jeg at vi kanskje kan få litt ro. Men så ser jeg jo også på regnskapene at det er lysere nå enn for to år siden. Jeg håper det ikke blir så mye omstilling jeg som redaktør må stå i bresjen for.

– Du er en av få kvinnelige sjefredaktører i dagspressen, hvilke tanker gjør du deg om det?

– Jeg tenker at da er det bra og viktig at vi har blitt en til! Det er ingen grunn til at det skal være færre av oss, så jeg håper flere gjør som meg og tar sjansen, selv om det er skummelt. 

– Har du et liv utenom journalistikken?

– Jeg har hatt et liv. Jeg er en som løper en del sammen med kolleger. Vi har reist rundt i verden og løpt halvmaraton. Det håper jeg det blir tid til. 

– Tror du at du får tid til å skrive ved siden av ledelsen?

– Jeg håper det, foreløpig sitter jeg med brukket arm og starter med å ikke få bidratt med noe redaksjonelt, men jeg får prøvd meg på ledelsen. Når armen er frisk håper jeg på at jeg skal få skrevet en del. Det blir jeg nok nødt til med en så liten redaksjon. 

– Lykke til!