Som et ledd i budsjettprosessen for 2007 besluttet Ny Tids styre tirsdag å redusere fra dagens 17-18 årsverk og ned til 13. I den forbindelse lyses det ut 4,8 sluttpakke-årsverk.
Ifølge ansvarlig redaktør og daglig leder Martine Aurdal er årsaken til nedbemanningen åpenbar, at Ny Tid tjener for lite penger.
– Jeg håpet i det lengste på å unngå nedbemanning. Å måtte kutte i staben er noe av det verste man gjør som leder. Dette er trist, men det er ikke slutten for Ny Tid. Jeg gjør dette fordi jeg har tro på at bladet skal overleve, og at vi kan opprettholde et godt kvalitetsmessig produkt, sier Aurdal.
– Journalistisk suksess
Hun er samtidig glad for at ledelsen kan tilby sluttpakker, i håp om å unngå oppsigelser. De ansatte har frist til førstkommende tirsdag med å søke om sluttpakke.
– Jeg er glad for at vi skal drive videre. Ny Tid har tross alt vært en journalistisk suksess, og jeg har godt håp om at vi blir opplagsvinneren når 2006-tallene blir kjent om kort tid.
– Men dere har åpenbart solgt for dårlig?
– Alle piler peker i riktig retning, men ikke bratt nok, svarer Aurdal.
I løpet av fjoråret ble det kjent at det ukentlige salget for både Memo og Ny Tid lå i underkant av 10.000 eksemplarer.
For et år siden var det lutter optimisme, etter at forlaget N.W. Damm & Søn AS overtok den gamle SV-avisa. Redaksjonen, som på det tidspunktet besto av 7,5 årsverk, ble styrket. Konkurransen med Dagbladets Memo, som ble lansert i mars i fjor, ble tøff. Ingen av de to nyhetsmagasinene innfridde forventningene om salg på 20.000-30.000 i uka.
For høye kostnader
Selv etter at Memo gikk inn i september har kostnadene åpenbart vært altfor høye i Ny Tid, og tiden med blankosjekker fra Damm er over. N.W. Damm & Søn AS er et selskap i det danske Egmont-konsernet.
Etter det Journalisten forstår, er det budsjettert med underskudd også for 2007, men tapene skal altså reduseres.
– Ble Damms tålmodighet oppbrukt raskere enn du ventet?
– Vi hadde nok for store forventninger til salget, innrømmer Martine Aurdal.
Søker sluttpakke
Reportasjeleder Tarjei Leer-Salvesen, de ansattes representant i styret, har allerede besluttet å søke sluttpakke. Han håper det kan medvirke til at en annen ikke føler seg presset til å forlate nyhetsmagasinet.
Leer-Salvesen forteller at han i det lengste kjempet mot nedbemanning, men tapte prosessen i styret. Likevel er han glad for at eiere og ledelse fastslår at Ny Tid fortsatt er liv laga, og han vil ikke erklære noen mistillit til eiersiden.
Ny Tid har allerede kuttet i løpende utgifter, men må nå altså fjerne årsverk. Hvem som må forlate avisa er foreløpig ikke avklart.
– Jeg vet ikke om jeg får innvilget min søknad om sluttpakke. Det må ledelsen avgjøre når de ser hvem og hvor mange som søker, og om det er aktuelt med interne forflytninger av folk for å få kabalen til å gå opp uten oppsigelser. Det trenger de nok litt tid til.
Var forberedt, men…
– Ventet dere innstramninger?
– Vi har vært forberedt en stund på at det blir noen innstramninger. Men vi hadde selvfølgelig håpet at ledelsen skulle velge å stramme inn andre utgifter enn fast stab, og det har jeg jobbet for i styret. Dette fikk jeg ikke fullt gjennomslag for. Når de nå fjerner årsverk, så melder jeg meg frivillig til å gå.
– Er det med tungt hjerte?
– Det er med blandede følelser. Jeg synes dette er et flott avisprosjekt, og skulle gjerne vært med videre. Men når man må kutte i staben, så blir det ikke som før. Da tenker jeg at jeg har lyst til å gjøre andre ting. Men jeg er glad at avisa overlever.
Til å leve med
– Så både eiere og ansatte har fortsatt tro på at det er marked for et slikt blad?
– Ja. Men vi har brukt litt for mye penger på å lage bladet til nå. Istedenfor å gi opp, omorganiserer man litt og reduserer bemanningen. Det er til å leve med, men i denne frustrasjonen tenker jeg også på hva jeg selv har lyst til. Så nå har jeg tenkt å bli abonnent, sier Tarjei Leer-Salvesen.
SV-avisa Ny Tid og forløperen Orientering har vært på markedet i 54 år. Etter år med svært vanskelig økonomi og to år med oppbrukt aksjekapital kjøpte Damm Ny Tid for null kroner, og skjøt så inn 100.000. Relanseringen kostet rundt to millioner kroner.
