Slik bruker NRK lisensmilliardene

Vi hadde håpet å kunne fortelle mer detaljert om hvordan pengene ble brukt. Slik ble det ikke. 

Publisert   Sist oppdatert

NRK er en av få mediebedrifter i Norge som har «forutsigbare» inntekter og dermed også «forutsigbar» drift. Vi ønsket å belyse hvordan NRK benytter milliardene som hvert år kommer inn gjennom lisensen. Hvor mye blir brukt på for eksempel journalistikk. Etter å ha begjært innsyn fremstår dette langt fra lett.

Journalisten ba om innsyn i budsjett og regnskap for alle divisjonene i NRK i håp om å kunne fortelle hvordan lisenskronene ble brukt, men fikk kun innsyn i regnskapsresultatet, med henvisning til Offentlighetsloven §14, første ledd: «Eit organ kan gjere unntak frå innsyn for dokument som organet har utarbeidd for si eiga interne saksførebuing».

Da vi etterspurte mer detaljert informasjon om hvor mye som gikk til nyheter og aktualitet, fikk vi opplyst at NRK ikke gir ut mer detaljerte budsjetter enn på divisjonsnivå. 

Vi velger derfor å publisere tallene i sin helhet, slik vi fikk dem fra Dokumentarkivet i NRK. 

Les også: NRK har brukt 21 millioner kroner på sluttpakker siste 15 månedene

Marienlystdivisjonen

Marienlystdivisjonen inkluderer all innholdsproduksjon på Marienlyst, med unntak av nyheter som produseres i Nyhetsdivisjonen. Pengene de får utdelt går blant annet til produksjon av kultur, underholdning, Dokumentar og samfunn, Super, sport, og P3. I fjor kostet dette nesten 1,2 milliarder kroner. 

Vibeke Fürst Haugen
Vibeke Fürst Haugen

Av den summen kostet produksjonen av underholdning 176,6 millioner kroner, og kultur 180,8 millioner kroner.

I Marienlystdivisjonen er det sportsdekningen som koster mest å produsere, hele 216,3 millioner kroner ble brukt på dette i fjor. Summen skal dekke all produksjon av sport på nett, radio og TV. 

NRK Super kostet i fjor 202,8 millioner kroner. Det er nesten 68 millioner kroner mer enn Dokumentar og samfunn. 

Direktør Vibeke Fürst Haugen i Marienlystdivisjonen forklarer at underholdningsprogrammer som Stjernekamp og Tidsbonanza er innkjøpte programmer, og ligger derfor ikke i dette regnskapet. Heller ikke sportsrettigheter er medregnet. 

– Tallene viser derfor ikke hele NRKs tilbud innen for eksempel underholdning eller kultur, men de viser produksjonen vi gjør på alle plattformer, sier hun. 

Mediedivisjonen 

Det er ​Mediedivisjonen som bestiller og setter budsjettrammene for hver produksjon i NRK. Fjorårets 990,6 millioner kroner gikk til drift av avdelingene, pluss at den har direkte kostnader knyttet til innhold (innkjøp og eksterne produksjoner) og sport- og musikkrettigheter, forklarer mediedirektør Øyvind Lund.

På spørsmål om hvilke eksterne produksjoner som inngår i summen, viser Lund til NRKs liste over eksterne produksjoner. Her finner vi blant annet Anno og Folkeopplysningen. 

Nyhetsdivisjonen

Nyhetsdivisjonen hadde i fjor et såkalt netto kostnadsforbruk på 374 millioner kroner. Noe mer konkrete tall enn det, får vi ikke. Nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord opplyser at NRK ikke gir ut mer detaljerte budsjetter enn på divisjonsnivå. 

Nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord i NRK. Foto: Glenn Slydal Johansen
Nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord i NRK. Foto: Glenn Slydal Johansen

Hun forklarer at NRK ønsker at deres nyhetstilbud skal bidra til større samfunnsengasjement og et økt refleksjonsnivå i den offentlige debatten. Det gjøres gjennom å levere både oppdatering og dybde.

– Når det gjelder nyhetshendelser skal disse dekkes raskt og korrekt, og publikum skal hos oss få den kvalitativt beste dekningen, også i en tidlig fase. Profilundersøkelser gjort for NRK, viser at vi er sterke på integritet, kvalitet og innsikt. NRK Nyheter leverer en døgnkontinuerlig nyhetsdekning på nett, radio og TV, skriver hun i en e-post. 

Nyhetsdivisjonen har en egen radiokanal, Alltid Nyheter, og har i tillegg økt tilbudet til publikum på digitale flater. I fjor økte også antall sendte nyhetstimer med 19 prosent.

Beverfjord forklarer at Nyhetsdivisjonen har flere sterke fagmiljøer som debattredaksjonen, kulturredaksjonen, økonomi- og politikkredaksjonen og utenriksredaksjonen. Nyhetsdivisjonen har også ti korrespondenter i åtte land som dekker utenriksfeltet. I tillegg står de for dekningen av en rekke store eventer og sendinger gjennom året.

– Når det gjelder faste programtilbud, produserer også Nyhetsdivisjonen en rekke nyhets- og fordypningsprogrammer.

Beverfjord viser blant annet til disse:

  • «Kulturnytt» 
  • «Dagsrevyen» og «Dagsrevyen 21»
  • «Kveldsnytt» 
  • «Urix» og «Urix på lørdag»
  • «Torp» 
  • «Debatten»
  • «Dagsnytt»
  • «NRK Alltid Nyheter»
  • «Nyhetsmorgen»
  • «Politisk kvarter» 
  • «Nyhetslunsj» og «Nyhetsettermiddag» 
  • «Her og Nå»
  • «Dagsnytt 18»
  • «Ukeslutt»
  • «Ytring»
  • Podkast – «Purk eller skurk»

Les også: Espen Olsen Langfeldt skal gjøre NRK best på breaking news

Distriktsdivisjonen

Distriktsdivisjonen brukte i fjor 801,4 millioner kroner. Direktør Grethe Gynnild-Johnsen forklarer at pengene skal dekke at 15 distriktskontorer hver produserer seks timer radio regionalt per dag, og at de har egne nett- og mobilsider. I tillegg har elleve regionale TV-distrikter to sendinger per dag.

Grethe Gynnild-Jonsen. Foto: NRK
Grethe Gynnild-Jonsen. Foto: NRK

Journalisten fikk innsyn i de tre største distriktskontorenes regnskaper fordi disse har nasjonalt sjangeransvar. De øvrige elleve distriktskontorene i NRK delte i fjor på å bruke 395,8 millioner kroner. Hvordan pengene ble fordelt mellom kontorene får vi ikke svar på. Igjen viser NRK til at de ikke gir ut detaljerte budsjett. 

Gynnild-Johnsen opplyser imidlertid at Trøndelag-kontoret har nasjonalt sjangeransvar for vitenskap på alle plattformer (Schrødingers Katt, Newton), livssyn (radiogudstjenester hver søndag, andakten på hverdager) og er NRKs radiosenter. Mesteparten av nasjonal produksjon i P1 – ut over distriktssendingene – lages i Trondheim, det samme gjelder P1+.

Hordaland har på sin side nasjonalt sjangeransvar for alle naturprogrammene på radio og TV, hverdagsdokumentar (Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, Norge Rundt) samt sakte-TV og noe nasjonal radioproduksjon. I fjor hadde Hordaland også ansvaret for TV-produksjonen av Klassequizen. 

Tromsø har betydelig produksjon av barne-TV og reality-serier (Skårungen, Brøyt i vei) og produserer «Utenfor boksen» for P2. 

Øvrige divisjoner

NRK Sàpmi er en egen divisjon i NRK og brukte i fjor 84 millioner kroner. Ved siden av hovedkontoret i Karasjok har NRK Sàpmi lokalkontorer i Kautokeino, Kåfjord, Harstad, Snåsa, Tana, Tromsø og Tysfjord og Oslo.

Medietjenester er den aller største divisjonen i NRK målt i forbruk, som i fjor var på nesten 1,5 milliarder kroner. I denne divisjonen finnes avdelinger for blant annet distribusjon, produksjonssystemer, eiendom, IT, utvikling, innovasjon og investeringer. 

Direktør Jon Espen Lohne forklarer at pengene blant annet går til drift av alle NRKs lokaler. Her inngår vaktmestertjenester og kantinedrift. Hele produksjonsapparatet ligger under denne divisjonen, samt teknologiområdet, lisensavdelingen og økonomilinja. 

Jon Espen Lohne Foto: Anne Liv Ekroll/NRK
Jon Espen Lohne Foto: Anne Liv Ekroll/NRK

Strategidivisjonen fikk 72,4 millioner kroner i fjor. Her finner vi blant annet Dokumentarkivet som ga oss innsyn i regnskapsresultatene. Kommunikasjonsavdelingen og publikumsservice er blant avdelingene disse pengene skal drifte. 

I tillegg gikk 83,9 millioner kroner til Juridisk-, rettigheter- og personaldivisjonen.Les også: Magne Ove Varsi mener seg forskjellsbehandlet og forlater NRK Sápmi

Utover divisjonene fordeles penger også til NRK Felles og NRK Ledelse hvor blant annet pensjonskostnadene til NRK ligger. 

I tillegg til disivsjonenes penger brukes i overkant av 400 millioner kroner på konsernkostnader på enhetene NRK Felles og NRK Ledelse. Det er her NRKs pensjonskostnader ligger. 

Ønsker du mer informasjon om hvordan NRK drifter organisasjonen, kan du lese NRKs årsberetning.