Nyhetsstudio

Dansk TV 2 er blitt politianmeldt for å angivelig ha brutt straffeloven i forbindelse med produksjonen av dokumentaren «Den sorte svane». Det melder danske Journalisten, som henviser til Berlingske.

Det er advokat Anders Riisager som har anmeldt mediehuset, og han sier til Berlingske at TV 2 muligens har brukt informanten Amira Smajic til å fremprovosere kriminalitet, som blant annet inkluderer hvitvasking og svindel med forurenset jord.

I dokumentarserien brukes det skjulte opptak for å avsløre kriminalitet, der blant andre Lise Roulund blir filmet. Advokat Riisager representerer nettopp Roulund som er tiltalt for hvitvasking av 2,4 millioner kroner, samt å ha forsøkt å hvitvaske ytterligere 6,75 millioner.

Riisager påpeker overfor Berlingske at Roulunds tiltale er basert på opptakene fra dokumentaren, og han mener det er avgjørende å få klarhet i hvilken rolle TV 2 har hatt.

Berlingske har forsøkt å få kommentar fra TV 2, men har ikke fått svar.

Som Journalisten tidligere har omtalt, har TU Media hatt som mål å inngå frivillige sluttpakker med ti medarbeidere innen jul. Nå er mediehuset i mål med dette, forteller ansvarlig redaktør Tor M. Nondal til Medier24.

– Vi jobber kontinuerlig med å øke lønnsomheten. Heldigvis har vi eiere som gir oss forutsigbarhet i en omstillingsfase de neste årene. Vi trenger også ny kompetanse slik at vi kan øke lønnsomheten og styrke posisjonen til Tu.no og Digi.no med dagsordensettende nyheter og journalistikk om teknologi og innovasjon, sier Nondal til Medier24.

– Det viktigste vi har gjort er å endre journalistikken på et felt som fullstendig manglet dekning, sier Magasinet Psykisk helses første redaktør, Bente Riise.

Dagens redaktør, Cathrine Th. Brundell, legger til i en leder i jubileumsutgaven:

– Vi mener i all beskjedenhet at vår journalistikk på feltet er og har vært en viktig brikke i avstigmatisering og alminneliggjøring av psykiske lidelser.

Denne uka kom magasinet med sin 30-årsjubileumsutgave.

«Ambisjonene var klare fra start: åpne opp et felt som var tilnærmet lukket med kritisk og grundig journalistikk, og - gi en stemme til dem som manglet den. Alle kilder skulle stå åpent fram med navn og bilde», oppsummerer bladet i en pressemelding.

Det var også fra starten en ambisjon om å påvirke andre medier:

«Hver utgave skulle ha minst én sak som var så god at den ble snappet opp av andre medier.»

– Da Magasinet Psykisk helse ble lansert i 1994, var ikke psykiske lidelser noe man var åpen om. Det var det gode grunner til. Utstøting og marginalisering fulgte med psykiske diagnoser. Personer med rusavhengighet hadde ikke rett til helsehjelp. Selvmord og selvmordsforsøk skulle ikke omtales i pressen. Mange mente også at journalister skulle avholde seg fra å intervjue psykisk syke. Men gradvis slapp flere stemmer frem, ikke minst i dette magasinet, skriver Brundell i sin leder.

Hun legger til:

– Det er ingen skam å ha angst lenger.

Utgiver er Rådet for psykisk helse, og magasinet redigeres etter Redaktørplakaten.

Redaksjonen består i dag av én redaktør, to journalister i hver sin 60 prosent stilling og én uttegner i 50 prosent stilling.

Derek Bjølgerud går av som sjef for TV2.no, melder Medier24.

Bjølgerud blir nå leder for redaksjonell utvikling og strategi. Ny nettsjef er Ida Falch-Olsen, som de siste årene har vært desksjef på TV2.no.

– Jeg ble veldig glad og stolt over at TV 2 har tillit og ser potensial i meg, sier Falch-Olsen til Medier24.

Schibsted Media la i dag fram en ny rapport som viser hvordan mediene har fått langt mindre innflytelse på Europas demokratier, og trekker frem behovet for innovasjon og politisk handling som mottiltak.

Rapporten, som bærer navnet «Editorial media as defenders of democracies – an analysis of the relationship between free media and democracies in Europe», drøfter hvordan de redaksjonelle mediene påvirker Europas liberale demokratier, og hvordan denne påvirkningen har endret seg de siste 15 årene.

– Det pågår en debatt om svekkelsen av de liberale demokratiene i Europa og over hele verden, og hva som kan gjøres for å gjenvinne noe av det tapte. Den nylig gjenvalgte lederen for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, har lansert det hun kaller et European Democracy Shield og vår rapport er et høyst aktuelt apropos, sier Petra Wikström, sjefen for Public Policy i Schibsted, i en pressemelding.

Hun sier at rapporten er ment som en wake-up-call både til det politiske miljø og til bransjen selv, og at politikere som er svært opptatt av å kjempe mot desinformasjon, kanskje får mer igjen av å kjempe for de redaksjonelle mediene.

Ved hjelp av fire store datasett og en rekke ekspertintervjuer sannsynliggjøres de viktigste trendene i relasjonen mellom demokratier og redaksjonelle medier de siste årene.

– På alle de områdene der vi har data ser vi en negativ utvikling de siste 10-15 årene, sier konsernredaktør Einar Hålien, som har utarbeidet rapporten.

Han legger til:

– De liberale demokratiene i EU-området er svekket, mediemangfoldet er svekket, områdene uten redaksjonell dekning - spesielt på landsbygda - er blitt større og det er bare tre av 29 land som har hatt en fremgang når det gjelder mediefrihet de siste 10-15 årene.

Hålien mener mediene i Europa har fått langt mindre innflytelse i denne perioden og at de taper kampen om oppmerksomheten mot manipulerende og illiberale ledere som utnytter sterk misnøye i befolkningen.

I rapporten blir mye av ansvaret for denne utviklingen lagt på mediene selv. Medieøkonomien er under sterkt press, tilliten til mediene i Europa har falt, og en stadig større del av befolkningen - særlig de unge og folk i sosiokulturelt utsatte områder - velger bort de redaksjonelle mediene.

– Med slike utfordringer er det oppsiktsvekkende hvor lite produktutvikling, testing av nye formater og annen innovasjon de tradisjonelle europeiske mediebedriftene ser ut til å drive, fastslår Hålien.

Trøndelag tingrett hadde først bestemt at pressen skulle få se alle beviser, også beslaglagt videomateriale, som legges fram når en tidligere kommuneoverlege står tiltalt for voldtekt av 87 kvinnelige pasienter.

Men nå har retten snudd, omtaler NRK.

Pressen får være til stede, men ikke se videoene legen selv filmet fra gynekologiske undersøkelser.

Videoene blir ikke spilt på storskjerm i retten, av hensyn til de fornærmede i saken, skal dommer Espen Haug ha opplyst.

Videoer skal spilles av på skjermer synlige for advokater, dommere, tiltalte og fornærmede. Pressen kan høre lyden fra opptakene, og skal også få en rapport som beskriver innholdet i videoene, skriver NRK.

Bransjeorganisasjonen Nonas årskonferanse 25. november avsluttes med utdelingen av Nona-prisene.

I juryen finner vi to tidligere vinnere av den prestisjefylte netthode-prisen: TV2.no-sjef Derek André Bjølgerud og Liv-Jorunn Håker, utviklingsredaktør i Sunnmørsposten.

Sammen med juryleder Siri Skaalmo, som til daglig leder Institutt for journalistikk (IJ), har de plukket ut 13 potensielle vinnere for 2024.

– Dette har vært givende arbeid! Blant de nominerte ser vi stor spennvidde i virkemidler, metoder, saker og folk som imponerer oss, sier Skaalmo i en pressemelding.

Juryen mener prosjektene vitner om en modenhet i norsk digitaljournalistikk.

– Kunstig intelligens utvikler seg i høyt tempo og redaksjonene eksperimenterer med ny teknologi. Samtidig leverer de avanserte prosjekter med høy kvalitet og solid, digitalt håndverk. Nettjournalistikk på sitt beste, sier Skaalmo.

Her er de nominerte:

Årets netthode

• Jari Bakken, VG
• Rune Ytreberg, iTromsø
• Eirin Larsen, Dagens Næringsliv

Beste digitaljournalistikk: Lokal/regional/fagpresse-redaksjon

• Sunnmørsposten: Konkursnettverket
• Bergens Tidende: De usynlige helikoptrene
• iTromsø: X-rAI

Beste digitaljournalistikk: Nasjonal redaksjon

• VG: Frosta-saken – Karen-Maries historie
• NRK: Er det dette skattepenga mine går til?
• NRK: Instukids

Årets innovasjon

• TV 2: KI-Kjetil
• iTromsø: Djinn
• VG: Drap i Norge
• TV 2: Video 2.0 – overgang til høydevideo på nett

Romerikes Blad avslørte solbrilletyveriet til Rødt-leder Bjørnar Moxnes på Norges hovedflyplass Gardermoen vant pris for Beste journalistikk i Amedia.

Og Telemarksavisa ble kåret til Årets mediehus under Amedias prisgalla i Drammen mandag kveld.

Om RBs avsløring skriver juryen:

«Romerikes Blad har med sin dekning av saken demonstrert viktig, relevant, engasjerende og dagsordenssettende journalistikk av høy kvalitet.»

Vinneren av Årets mediehus i Amedia, Telemarksavisa, får også skryt av juryen:

«Hver eneste dag stiller TAs medarbeidere på startstreken for å legge ned en like sterk innsats som da de var utfordrere, for å gi telemarkingene et unikt og uslåelig innholdstilbud. Det har gitt seier i mange år allerede, og vil gi det i mange år til.»

Andre vinnere:

• Åpenhetspris til Østlands-Posten
• Beste undersøkende journalistikk til Nordlys
• Bete podkast, Nettavisen for Ukrainapodden
• Beste levende bilder til Avisa Oslo
• Årets relasjonsbygger og profil til Drammens Tidende
• Beste innovasjon og nyskapning til Avisa Oslo
• Beste featurejournalistikk til Østlendingen

Prisfesten skjedde i forbindelse med Amedias innholdsforum i Drammen 18. og 19. november. I alt var det 250 deltakere som brukte de to dagene til å sette fokus på hvordan journalistikken i Amedia kan utvikles videre og til å feire årets prisvinnere.

Prisfesten ble også sendt direkte på Workplace, Amedias intranett-løsning.

Juryen til årets priskonkurranse består av Tomas Bruvik (Landslaget for lokalaviser - LLA), Astrid Dalehaug Norheim (SUJO), Hege Iren Frantzen (NRK), Tord Selmer-Nedrelid, Hallgeir Westrum og Stig Finslo (juryleder). De tre siste fra Amedia.

Valgkomiteen i Norsk Journalistlag (NJ) innstiller på gjenvalg av Dag Idar Tryggestad som leder i organisasjonen, skriver NJ i en pressemelding.

Valget skal gjøres på landsmøtet i mars.

Han har vært nestleder i fire år og leder siden 2021.

Valgkomiteen har vært i kontakt med tillitsvalgte i store deler av NJ, både klubber, lag og andre i landsstyret. Så godt som alle ønsker at Tryggestad skal fortsette som leder en tredje periode, skriver NJ.

Valgkomiteen jobber videre med å finne en god kandidat som ny nestleder, etter at Hege Fagerheim (NRK) har frasagt seg gjenvalg.

På landsmøtet 18.-20. mars 2025 skal også resten av landsstyret velges. Valgkomiteen vil som vanlig legge fram innstilling på landsstyremedlemmer og varamedlemmer på landsmøtet.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Adresseavisen girer opp til VM på ski i 2025 med podkasten «Afterski».

Ifølge en pressemelding skal podkasten sette dagsorden med journalistikk om de viktigste navnene og debattene innen ski og langrenn.

– Nordmenn elsker ski og langrenn, og Adresseavisens lesere får rett og slett ikke nok av saker om Johannes Høsflot Klæbo, Emil Iversen og andre utøvere. I tillegg er det VM på ski i Trondheim i februar og mars neste år. Derfor tror vi det nå er interessant og god timing for å ta ut vår journalistikk om ski og langrenn i podkast-formatet også, sier prosjektleder for VM-dekningen i Adresseavisen, Atle Bersvendsen.

Lansering av podkasten skjer i forkant av langrennsutøvernes store premierehelg for sesongen, på Beitostølen den 25. november. Deretter er det planlagt jevnlig publisering av «Afterski»-episoder frem til ski-VM og videre.

Det er sportsjournalist Johannes Strand i Adresseavisen som står bak både initiativet og innspillingen av podkasten.

– Det er spennende å jobbe med dette temaet også i podkast-formatet. Jeg møter kilder og intervjuobjekter på en litt annerledes måte, og målet er å komme enda litt mer på innsiden av profilene og de store snakkisene i skimiljøet. Jeg tror også det vil bli formidlet ukjente historier og nyheter, sier Strand.

Adressa-journalisten har også tro på at podkastene kan inneholde nyheter som vil vekke oppsikt og interesse utover den harde kjernen av skiinteresserte i Midt-Norge.

– Mange av de vi har snakket med er blant landets mest kjente idrettsprofiler. Så jeg tror definitivt at det de sier kan bli lagt merke til også utenfor skimiljøet.

Sportsleder Yngve Bergli legger til:

– Selv om mye av det redaksjonelle fokuset i denne podkasten blir på lokale og regionale aktører, tror vi interessen for dette temaet er så stor at podkasten kan vekke interesse også i resten av Norge.

Han forteller videre at den nye podkasten er en viktig del av en større satsing på ski-VM i 2025, som også skal dekkes gjennom egne magasiner og tv-sendinger, blant annet.

Folkene bak dokumentarserien «Den sorte svane» fikk hovedprisen for undersøkende journalistikk da Foreningen for Undersøgende Journalistik (FUJ) delte ut fire priser fredag.

Både danske Journalisten og MediaWatch melder om dette.

I sin begrunnelse, skriver juryen:

«’Den sorte svane’ er en monumental tv-dokumentar, som løfter sløret for kriminelle nettverk og undergravende strukturer i under- og oververdenen i Danmark.»

Pressefotografenes klubb (PK) samler seks kjente norske fotografer til Årets bilde-workshop på Oslo Met 7. desember.

Det melder PKs styre i en pressemelding.

Fotografene, Line Ørnes Søndergaard, Andrea Gjestvang, Martin Slottemo Lyngstad, Kyrre Lien, Katinka Hustad og Rebecca Jafar, skal i løpet av dagen veilede både unge og erfarne fotografer i jakten på deres beste bilder fra 2024.

Målet er at flere fotografer sender inn bilder til konkurransen, samt øke bredden og mangfoldet av fotojournalister som deltar, skriver styret.

Arrangementet har plass til 36 fotografer, der ti av plassene er satt av til studenter som ikke er medlemmer av Pressefotografenes klubb.

Ifølge PK-styret er påmeldingen fortløpende og det er første fotograf til mølla-prinsippet som gjelder.

VG-tegner Roar Hagen donerer tegningene sine til Nasjonalbiblioteket.

– Det er med takknemlighet jeg overleverer en stor del av avistegningene mine til Nasjonalbiblioteket, sier Hagen i en pressemelding.

– Det er den beste løsningen for å ta vare på originalarbeidene og for å gjøre materialet tilgjengelig for offentligheten.

Arthur Tennøe, leder for visuelle medier og konservering ved Nasjonalbiblioteket, legger til:

– Med denne donasjonen blir det rike visuelle materialet etter en av de viktigste tegnerne i Norge sikret for fremtiden.

Materialet som blir donert er originaler fra 1986 til 2014, da Hagen gikk over til digital produksjon. Også det digitale arkivmaterialet etter tegneren, fra tiden etter 2014, skal til Nasjonalbiblioteket.

– Her finner vi norsk politisk historie fra Gro og Kåre til våre dagers Erna og Jonas, og et rikt galleri av internasjonale og norske kjendiser, forteller Tennøe.

Hagen fylte 70 år i april, men han tegner fortsatt for VG, der han ble ansatt i 1986. Før han kom til VG, hadde Hagen vært tegner i Stavanger Aftenblad og Sunnmørsposten.

Hagens forgjenger, Salo «Pedro» Grenning, tegnet for VG fra avisen ble etablert i 1945, og fram til han døde i 1986. I 2015 donerte VG arkivet etter Pedro til Nasjonalbiblioteket.

– Samlet gir den omfattende produksjonen til de to VG-tegnerne et bilde av det offentlige livet i Norge fra andre verdenskrig og fram til i dag, i deres perspektiv. Det er svært gledelig at vi nå kan bevare hele dette viktige kulturhistoriske materialet for fremtidige generasjoner, sier Tennøe.

Roar Hagen har vært med i Cartoonist & Writers Syndicate og er i dag med i Cartooning for Peace.

Tegningene hans er publisert i aviser og tidsskrifter over hele verden, som New York Times, Le Monde, Die Zeit, International Herald Tribune, Der Spiegel, Newsweek og Time.

Han har vunnet priser for årets avistegning både i 2007 og i 2015 og dessuten International Caricatura Politica Award og Premio Satira Politica Forte dei Marmi.

Han er kjøpt inn av Nasjonalmuseet for kunst, Nasjonalbibliotekets innkjøpsordning for originale bokillustrasjoner (NIBI) og Haus der Geschichte der Bundesrepublik Deutschland.

VG-klubbleder Jostein Matre har sagt opp sin stilling, melder Medier24.

Han har jobbet i VG i 19 år.

– Konen min har fått seg jobb i London og har allerede flyttet dit. Så det mest fornuftige alternativet var å ta sluttpakke, sier Matre til Medier24.

– Jeg aner ikke hva jeg skal leve av resten av livet. Så jeg får om ikke annet litt mer tid til å finne noe annet.

Matre blir i jobben fram til 31. mars neste år.

Under navnet Bloggbevakning har svenske Camilla Gervide lenge overvåket influensere og sosiale medier i vårt naboland, nå blir hun også fast spaltist i Expressen.

– Influensere er vår tids nye makthavere og må granskes på samme måte som andre innflytelsesrike grupper i samfunnet, sier hun i en pressemelding.

– Camilla har en spisskompetanse som mangler i dekningen av denne sjangeren og en unik evne til å forstå hva som engasjerer. Hun setter ord på hva mange tenker om det vi ser i feeden hver dag, sier Emma Malmlöf, underholdningssjef i Expressen.

Polaris Media-avisene i Midt-Norge drar i gang sitt største fellesprosjekt noensinne for å løfte kulturjournalistikken og jakte det neste musikktalentet.

Og i kulissene og på scenen står Åge Aleksandersen.

– Å være med og bidra, og mene noe om talent er det sjelden jeg har anledning til. Så dette pirrer meg litt, sier Aleksandersen i en pressemelding.

Aleksandersen har sagt ja til å være med på Talentjakten som Polaris Media-avisene sparker i gang i disse dager.

I Talentjakten inviteres alle musikere i Midt-Norge opp på den digitale scenen. Deltakerne får oppmerksomhet i 15 mediehus. Vinneren får Aleksandersen som mentor og ikke minst anledning til å opptre i forbindelse med en av hans Lerkendal-konsertene til sommeren.

– Vi visste at Åge og gjengen hans også ser verdien av å løfte fram nye talenter og er svært glad for at Åge vil være så tett med oss i Talentjakten. Ideen til det redaksjonelle samarbeidet oppsto da Åge kom med sjokknyheten om at han skal gi seg. «Hva nå da?!» Våre redaksjoner vet jo det finnes mange talenter der ute, som spiller for et lite publikum eller kanskje bare for seg selv. Det er disse vi vil hjelpe opp og fram på flatene våre. Vi syns det er en del av samfunnsoppdraget vårt, sier prosjektredaktør Sondre Mikal Alvær i Adresseavisen og prosjektredaktør i lokale mediehus, Bjørn Lie Rønningen, i en pressemelding.

De 15 Polaris-husene i Midt-Norge har samarbeidet om levende bilder og direktesendinger over flere år, men aldri før så stort som gjennom Talentjakten.

Prosjektet ledes av leder for streaming-satsingen i Midt-Norge, Truls Lereggen. Han har med seg en redaksjon bestående av journalister fra en rekke av mediehusene. Fellesredaksjonen skal lage redaksjonelt innhold som skal gå på tvers av mediehusene. I tillegg lager de deltakende redaksjonene selv journalistikk på talentene som melder seg på.

– Vi er sikre på at det skal munne ut i mye godt innhold for våre lesere, seere og lyttere, både som underholdning og som viktig kulturjournalistikk, sier Alvær og Rønningen.

– Vi løfter fram kulturjournalistikk som kanskje ikke hadde blitt laget, eller som i hvert fall nå får et mye større og fortjent publikum.

Aleksandersen tror Talentjakten vil bidra til et løft for mange nye musikere.

– Jeg tror at de vi møter nå, på sett og vis er i startgropa. Jeg tror Talentjakten kan bidra til at vi får et løft. At det blir lettere, og at folk tør å prøve. Alle som blir med på dette skal vite at de kommer til å bli møtt med vennlighet og respekt. Vi kommer til å ta dette på alvor.

Digitalt når VG.no nå 1,91 millioner nordmenn hver dag, viser nye lesertall fra Mediebedriftenes landsforbund (MBL) som ble lagt fram i dag.

«I et generelt fallende marked, hvor spesielt Facebooks nedprioritering av innhold fra aviser fortsetter å påvirke trafikken til mange publisister, belønnes VG for sin unike direkteposisjon. 15.000 flere personer bruker VG enn tilsvarende kvartal i 2023. Avstanden til NRK har økt med 70.000 på ett år, og enda mer til de andre riksavisene», skriver VG i en pressemelding.

Økningen tilsvarer en vekst på 0,8 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor.

– VGs mangeårige strategi om å være hele folkets førstevalg som primærdestinasjon for nyheter betaler seg. Vi har i årevis hatt laserfokus på å få folk til å komme til VG for å bli oppdatert, og i andre rekke tenkt på spredning via andre kanaler, hvor ikke vi selv har kontroll på distribusjonen. Vi er stolte over å ha en veldig tydelig nummer én-posisjon, sier VGs utviklingsredaktør Øyvind Brenne.

VGs nisjesiter minMote, Tek, Godt og Pent.no er ikke en del av tallene på denne målingen. Det er heller ikke VGs tilstedeværelse på sosiale medier som Tiktok (over 300.000) og Snapchat (over 900.000 følgere).

Dagsavisen hadde i tredje kvartal 2024 under halvparten av antallet daglige digitale brukere avisa hadde siste kvartal i fjor, viser ferske tall fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Nivået for avisa siden slutten av 2021 til slutten av fjoråret har stort sett ligget mellom 110.000 og 120.000 daglige brukere, mens tallet for tredjekvartal i år er 58.677.

Tredjekvartal mot tredjekvartal faller avisa med 46.019 daglige brukere, 44 prosent.

Da ansvarlig redaktør Andreas Heen Haaland-Carlsen kommenterte fall i lesertallene i september, påpekte han at avisa følger en ny strategi, har blitt fullblods abonnentavis også digitalt og dermed har mange færre åpne artikler.

– Det gir kraftig utslag på lesertalloversikten nå, men er en retning vi på lang sikt mener er helt riktig for avisa, sa redaktøren til Journalisten.

Blant andre store redaksjonelle nettsteder med svak utvikling i tredje kvartal 2024 finner vi SOL.no (faller 20,5 prosent ned til 125.157 daglige brukere) og KK (faller 20,9 prosent ned til 104.947 daglige brukere).

TV 2.no har svakest utvikling av de fire største nettavisene, og faller 11,3 prosent ned til 849.929 daglige brukere.

For andre kvartal på rad øker ABC Nyheter rekkevidden, viser nye tall fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL), publisert i dag.

ABC Nyheter har ifølge den ferske oversikten 197.738 digitale leser (persontall). Det er en økning på cirka tre prosent.

Redaktør David Stenerud beskriver ABC Nyheter som «Norges soleklart mest effektive riksavis», målt i lesere per journalist.

– Da jeg overtok redaksjonen i 2021 var det fem journalister og en redaktør i delt stilling. I dag er vi ti ansatte og anslagsvis elleve årsverk, altså en dobling. Vi konkurrerer likevel med redaksjoner som er over ti ganger større enn oss, og jeg er utrolig stolt over det vi får til, sier redaktør David Stenerud.

Redaktøren peker blant annet på satsingen på sosiale medier og revitaliseringen av videosatsingen som viktige drivere for lesertallene gjennom å nå ut til nye grupper.

– Vi har rekruttert fra VG og TV 2 og fått inn kompetanse vi manglet blant annet på video. Det har også muliggjort en satsing på sosiale medier som har vært vellykket, sier redaksjonssjef Inga Vinje Engvik.

Nye tall fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL) belyser utviklingen i antall daglige brukere for landets nettaviser.

Blant de fire største – VG, NRK, Dagbladet og TV 2 – er det TV 2 som har den svakeste utviklingen sett opp mot samme kvartal i fjor.

VG er eneste av de fire største med framgang; 0,8 prosent. NRK faller 4 prosent, Dagbladet 3,1 og TV 2 11 prosent.

Ifølge tallene har VG en samlet digital dekning på 1.909.000 personer, NRK 1.335.000, Dagbladet 1.105.000 og TV 2 850.000 personer.

Se hele listen her.

Satirenettstedet The Onion har kjøpt opp det høyreorienterte konspirasjonsimperiet Infowars, melder nyhetsbrevet Status.

Infowars ble solgt på en tvangsauksjon.

Avtalen omfatter Infowars’ nettside, produktbeholdning, kundelister, sosiale mediekontoer og immaterielle rettigheter.

Domstolene påla i 2023 Infowars-eier Alex Jones å betale over 1,5 milliarder dollar til Sandy Hook-familiene for løgnene og konspirasjonsteoriene han spredte om skytingen i 2012.

Rektor Lene Dyrkorn ved Skjeberg folkehøyskole lanserer et forslag for å komme Østfold fylkeskommune i møte, skriver Sarpsborg Arbeiderblad.

I fylkeskommunedirektørens innstilling til innsparingsgrep ligger det inne å avvikle den tradisjonsrike folkehøyskolen etter inneværende skoleår, for å spare 3,3 millioner kroner, melder avisa.

Skjeberg har siden 60-tallet tilbudt flere typer medieutdanning, blant annet avis-, foto- og sportsjournalistikk.

Nå foreslår rektoren at skolen selv kan ta strømregningen på opptil 800.000 kroner i året, og også begynne å betale leie på én million kroner for byggene som eies av fylkeskommunen.

– Å redde skolen på denne måten vil bli tøft, men det kan vi klare. Det eneste vi trenger er at politikerne hører oss og ser på tilbudet vårt, sier hun til Sarpsborg Arbeiderblad.

NRK føyer seg til en lang rekke kringkastere som lager sin egen versjon av det opprinnelig franske formatet «A-talks».

Originalkonseptet beskrives som at en gruppe personer med autismespekterforstyrrelse eller annen nevrodivergens samarbeider om å intervjue et profilert intervjuobjekt.

Hittil har konseptet blitt solgt til elleve land, blant annet Storbritannia, Australia og Spania. En dansk versjon på DR1 er fornyet til en andre sesong, mens svenskenes versjon snart har premiere på SVT1, ifølge bransjenettstdet C21Media.

I engelskpråklige land har programmet fått navnet «The Assembly».

Det er Monster som produserer den norske versjonen. Programmet får premiere i romjula, og skal hete «A-laget», melder NRK selv.

«Gjennom A-laget kommer vi tett på kjente personer, og det blir garantert både latter og tårer», beskriver kringkasteren i en pressemelding.

De har alle preget sine respektive idretter i flere år. Denne vinteren blir Magnus Moan, Maren Lundby, Martin Johnsrud Sundby og Birgit Skarstein en del av NRKs ekspertteam, skriver NRK i en pressemelding.

– Vi er veldig glade for å få på plass disse store profilene. I tillegg til å ha bred kunnskap om sine idretter, så har de stor formidlingsevne som hele det norske folk vil ha glede av, sier sportsredaktør i NRK, Espen Olsen Langfeldt.

De fire skal kommentere henholdsvis langrenn, hopp, kombinert og paraidrett.

Norsk Journalistlag har kåret Årets klubbleiar. Prisen ble delt ut under konferansen Styrkeløft, som arrangeres i Oslo denne uka.

Og i år ble det kåret to «klubbleiarar». Den ene av de to er journalist i Sogn Avis, Wenche Schanke Eikum.

Om henne skriver juryen blant annet at:

«Årets klubbleiar er verkeleg ei dame med bein i nesa.»

Videre står det:

«Mediehuset ho arbeider i har med rette blitt kritisert for lave lønningar. Årets klubbleiar har ved gjentatte høve stått i front for kritikken også i media, og har måtte svart på korleis det er å vere tilsett i det NJ omtalar som «bygdas dårlegaste betalte jobb». Dette har ho gjort med tydelegheit, og har bidrege sterkt til god lønnsvekst gjennom fleire år – også i år.»

I begrunnelsen trekkes det også fram hennes innsats for et godt arbeidsmiljø:

«Ho blir skildra som ei mor for dei andre i redaksjonen, ei som alle har tillit til – inkludert leiinga.»

Den andre vinneren er Hans Martin Hauge, journalist i NRK Trøndelag.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Norsk Journalistlag har kåret Årets klubbleiar. Prisen ble delt ut under konferansen Styrkeløft, som arrangeres i Oslo denne uka.

Og i år ble det kåret to «klubbleiarar». Den ene av de to er NRK Trøndelag-journalist Hans Martin Hauge.

Om ham skriver juryen blant annet at:

«Klubbleiaren hadde ikkje hatt vervet lenge, då serien «Ingen elskar Bamsegutt» hadde premiere på NRK. Serien var produsert av NRK Trøndelag, der vinnaren leia ein klubb på 140 medlemmer.»

Videre står det:

«Han er nominert for sin eineståande innsats for disse medlemmane, gjennom mediestormen som følgde etter publiseringa – og ikkje minst avpubliseringa fire dagar seinare. Gjennom månadane som følgde, og som heilt fersk klubbleiar, var han ein bauta for medlemmane – både i interne møter og gjennom ei rad medieoppslag.»

I begrunnelsen trekkes det også fram at Hauge har en diplomatisk tilnærming, og dermed maktet å bygge et godt samarbeidsklima midt i en stor konflikt.

«Oppi dette har vinnaren hatt store helse¬messige utfordringar. Han har delteke i samarbeidsutval, leia styremøte og gjort mykje naudsynt arbeid på Teams, frå sjukesenga heime eller på St. Olavs hospital», skriver juryen.

Den andre vinneren er journalist i Sogn Avis, Wenche Schanke Eikum.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Ansvarlig redaktør i Hallingdølen, Lillian Holden, er kåret til Årets kvinnelige medieleder av Medienettverket. Prisen ble delt ut under Medienettverkets høstkonferanse i dag.

Holden var nominert sammen med Randi S. Øgrey, administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Camilla Bjørn, programdirektør i NRK.

Om Holden skriver juryen:

«Lillian er en leder som ser alle, og som stiller høye krav, men samtidig inspirerer slik at det er gøy å jobbe hardt på hennes lag. Hun er innovativ og opptatt av å følge med på å implementere ny teknologi, og at alle ansatte skal holde seg oppdatert.»

På høstmøtet kåret Medienettverket også Årets talent. Vinner ble årets vinner Martine Lunder Brenne, utviklingsredaktør i Dagbladet. Hun var nominert sammen med Eivor Jerpåsen, redaksjonell produktdirektør i Amedia og Lise Marie Løvoll, leder strategi i VG.

Om Årets talent, skriver juryen blant annet:

«Det siste året har Brenne vært en sentral leder i både omorganisering og nedbemanning i Dagbladet. Det har medført hverdager med mange krevende samtaler og prioriteringer.»

Holden, som har vært redaktør for Hallingdølen siden 2019, ble kåret til Årets talent i 2022.

Eritreisk-svenske Dawit Isaak, som omtales som den journalisten i verden som har blitt holdt lengst i fangenskap, tildeles den svenske Edelstam-prisen.

Isak har vært fengslet i Eritrea siden 2001, og svært lite vites om hvor han befinner seg eller helsetilstanden hans.

Datteren Bethlehem Isaak skal motta prisen på farens vegne i Stockholm 19. november.

Human-Etisk Forbund hedrer Filter Nyheter og redaktør Harald Klungtveit med Humanistprisen 2024, for redaksjonens dekning av høyreekstreme miljøer i Norge og internasjonalt, skriver organisasjonen i en pressemelding.

– Mens demokratier verden over står under press, har Filter Nyheter dokumentert hvordan ytre høyre-miljøer aktivt jobber for å svekke demokratiets fundament og promotere splittelse og minoritetshat. Med grundig gransking og faktabasert dekning gjennom mange år belyses trusler som helst søker å få vokse i mørket, sier Christian Lomsdalen, leder i Human-Etisk Forbund.

Han legger til:

– Filter Nyheter sitt imponerende arbeid er en påminnelse om den uavhengige journalistikkens avgjørende rolle i et fungerende demokrati. Vi håper Humanistprisen 2024 bidrar til å løfte frem viktigheten av fri presse og faktabasert journalistikk som et bolverk mot autoritære strømninger og et forsvar av det humanistiske samfunn vi ønsker å bevare.

Ansvarlig redaktør i Filter Nyheter, Harald Klungtveit, sier prisen bidrar til økt motivasjon for å fortsette arbeidet.

– I perioder der den brede offentligheten ikke er så opptatt av høyreekstremisme og radikalisering, kan det være litt utakknemlig og ensomt å skrive om. Derfor er vi veldig glade for denne anerkjennelsen, som gir ny motivasjon til å arbeide mer langsiktig med disse temaene enn pressen vanligvis gjør.

Klungtveit understreker at med Donald Trumps valgseier i USA som bakteppe, er det økt behov for god og pålitelig journalistikk om disse miljøene.

– Utfallet av USA-valget viser hvor viktig det er å forstå forbindelsene mellom voldsfremmende ekstremisme og normalisert politikk. Vi i Filter-redaksjonen håper å kunne gjøre oss fortjent til prisen ved å gå nærmere inn i det i tida framover.

Humanistprisen består av 100.000 kroner og deles ut av Human-Etisk Forbund for å bidra til å fremme humanistiske verdier. Blant tidligere vinnere er Kim Friele, Eva Joly, Josef Moradi og Foreningen FRI.

Newsweek har blitt den raskest voksende engelskspråklige nyhetsnettsiden i verden, skriver britiske Press Gazette.

Hovedårsaken til veksten er en strategi som maksimerer trafikk fra Google Search, Discover og News, ifølge Newsweeks Josh Awtry.

Han forteller at Newsweek fokuserer på å forstå Googles signaler og tilpasse innholdet deretter, uten å «lure systemet». De har også styrket sitt SEO-team og følger nøye med på hvor ofte Newsweek dukker opp i Google News.

For å redusere avhengigheten av Google, satser Newsweek nå på å bygge direkte relasjoner med leserne gjennom nyhetsbrev, pushvarsler og aktiv bruk av Reddit.

Nettavisen hadde 109,1 millioner besøk i september, en økning på 108 prosent fra året før. Dette gjør Newsweek til den 20. mest besøkte engelskspråklige nyhetssiden globalt og den 14. mest besøkte i USA, ifølge Press Gazettes oversikt.

Tidligere i år gjorde politiet en sjokkerende oppdagelse under en razzia mot gjengkriminelle, skriver svenske Expressen.

I en kryptert chat fant de en drapskontrakt på en SVT-profil. Trusselen ble tatt på alvor, og medarbeideren måtte midlertidig forlate sitt hjem.

I chatten hadde noen publisert et bilde av SVT-medarbeideren og spurt om noen ville «jappa» (skyte) personen. En annen kryptert bruker skal ha bekreftet at de tok på seg oppdraget.

Ifølge Expressens kilder tyder alt på at grunnlaget for trusselen var knyttet til personens offentlige rolle. Politiet har ikke klart å identifisere personen som påtok seg oppdraget i forbindelse med etterforskningen av trusselen.

SVT ønsker ikke å kommentere trusselen mot medarbeideren.

Medier24 melder at Kultur- og likestillingsdepartementet har satt i gang et arbeid med å endre forskriften for innovasjonsstøtteordningen.

Nyheten ble kjent da statssekretær Erlend Kaldestad Hanstveit deltok under åpningen av Fagpressedagen i Oslo i dag

– Vi sikter på å sende et notat på høring så snart som mulig. Vi ønsker å åpne opp ordningen ytterligere, slik at det uttalte målet om å innlemme flere fagmedier i ordningen blir oppfylt, sa han ifølge Medier24.

Anne Katrine Førli, vaktsjef i NRK, er en av dem som har kommet inn på Forsvarets sjefskurs, skriver Forsvarets forum.

Andre redaksjonelle ledere som har gått kurset i senere år, er Hanne Skartveit, redaktør i VG; Anne Karin Pessl-Kleiven, ansvarlig redaktør i Forsvarets forum og Frøy Gudbrandsen, som nå er politisk redaktør i VG, men som på kurstidspunktet var sjefredaktør i Bergens Tidende.

«Taper vi kampen om offentligheten, taper vi framtida. Men det skal vi ikke! Det er med sterkt engasjement jeg går inn i rollen som styreleder for Manifest Media», skriver Audun Lysbakken i et nyhetsbrev sendt ut av Manifest Media mandag ettermiddag.

I samme nyhetsbrev blir det kjent at han overtar som styreleder.

«Valgseieren til Trump har satt det på spissen på en akutt måte: Fortsetter venstresiden i vante spor, vil det ende i nederlag. Derfor må Manifest Media rette seg enda mer inn mot nye grupper. Yngre publikum. Ikke de vante traverne, men nysgjerrige og engasjerte folk der ute som venstresiden i dag ikke har så lett for å nå. En engasjert og underholdende medieplattform for alle som liker å tenke selv», fortsetter han – og slår fast at: «Nå bygger vi Manifest Media 2.0.»

Tidligere i dag kunne Klassekampen fortelle at Manifest Media har lagt ned alle sine podkaster bortsett fra én. Medieselskapet har også nedbemannet to av seks stillinger.

Fransk presse har forhandlet frem kompensasjon fra Google og Meta. Det skriver svenske Journalisten som refererer til den franske avisa Le Monde.

Det er medieorganisasjonen Alliance pour la presse d’information générale, som representerer 300 aviser, som har forhandlet frem opphavsrettspenger fra Google og Meta. Kompensasjonen bygger på et EU-direktiv fra 2019, skriver svenske Journalisten.

Hvor mye penger nettgigantene betaler for bruken av avisenes materiale, er hemmelig, men nå begynner pengene å nå franske journalister. Tidligere har journalister fra Le Monde mottatt opphavsrettspenger, mens nå mottar også journalister fra Le Figaro penger. Samtlige 550 journalister med pressekort får nå 2. 900 euro tilbakebetalt for perioden 2019-2023, skriver Le Monde.

Ifølge Le Figaros direktør Marc Feuillée vil det i tillegg utbetales 800 euro årlig i opphavsrettspenger til journalistene, skriver svenske Journalisten, som understreker at avtalene med Google og Meta skal reforhandles det kommende året.

Manifest Media har lagt alle podkaster bortsett fra «Mimir og Marsdal» på is, omtaler Klassekampen i dag.

I artikkelen opplyses det også at mediehuset har vært nødt til å kutte to av seks faste stillinger i løpet av 2024.

– Økonomien er ganske skral, siteres daglig leder Magnus Marsdal på i artikkelen.

Journalisten kunne tidligere i høst fortelle at Manifest Media hadde fått avslag på tre søknader om innovasjons- og utviklingstilskudd fra Medietilsynet.

E24 er enig Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad om å avslutte stoffutvekslingssamarbeidet, skriver Medier24.

– Vi har spisset verdivalget til abonnentene våre enda mer tydelig i børs og finans retning. I et slik verdiforslag, gir den regionale næringslivsjournalistikken sjeldnere mening for å få et tydeligere abonnementsprodukt for vår side, sier sjefredaktør Lars Håkon Grønning i E24 til Medier24.

Avtalen opphører fredag denne uka.

Mediekonsernet Mentor Medier flytter alle sine publikasjoner over til norske Labrador CMS.

– Dette er et spennende skifte for våre redaksjoner, som vil få verktøy bedre tilpasset deres arbeidshverdag. Vi kan også konsentrere mer internutvikling på innovasjon rundt digitalt abonnement og innloggingsløsninger, sier utviklingsdirektør Francis Lundh i Mentor Medier i en pressemelding.

Avtalen omfatter kjente publikasjoner som Vårt Land, Morgenbladet og Dagsavisen i Norge, samt Dagen i Sverige. I tillegg utgir de lettlestavisen Klar Tale. Totalt skal 150 journalister nå over på den norske plattformen.

Lundh, som også er daglig leder i Mentors teknologiselskap Unite, forteller at de snart er klare til å ta mer av sin egenlagde teknologi, som blant annet benytter Vipps-innlogging på nye måter, ut i markedet.

– Vi ser Labrador som en strategisk samarbeidspartner når vi skal selge våre abonnementsløsninger, sier Lundh.

Labrador CMS har fra før rundt 120 kunder i 12 land og leverer månedlig omkring to milliarder sidevisninger.

– Dette er en viktig avtale for oss. Det gir ikke lenger mening at hvert enkelt mediehus bruker store ressurser på å lage løsninger som leveres langt bedre og billigere som hyllevare, sier daglig leder Jan Thoresen i Labrador CMS.

Mentor går med dette vekk fra amerikanske ARC XP etter fem år, en løsning som er eid av Washington Post. Mentor beholder den svenske løsningen Roxen for automatisering av papirutgavene.

Det er tidligere kjent av syv lokalaviser som tidligere fikk teknologi fra Polaris Media også har gått over til Labrador og Unite.

Til opplysning: Journalisten bruker publiseringsløsningen til Labrador CMS.

Manifest Media har lagt ned nesten alle sine podkaster, skriver Klassekampen. Eneste podkast som gjenstår for øyeblikket er «Mímir & Marsdal».

Podkastene som er lagt ned er «Brød og fred», «Bokklubben Bastard», «Økotrim», «5080 Nyhetskanalen» og «Redaksjonen».

– Etter to år har vi lært mye om hva som funker og ikke. Vi vil aksle et større ansvar for å nå grupper som rødgrønn side sliter med å vinne, og vi ser at mye av det vi har produsert, har blitt lyttet til av dem som venstresida allerede når, sier ansvarlig redaktør Magnus Marsdal til Klassekampen.

Han legger til:

– Samtidig er økonomien ganske skral. Vi fikk en stor inntektssmell i år, og da måtte store deler av frilansbudsjettet tas ned.

Journalisten kunne tidligere i høst fortelle at Manifest Media hadde fått avslag på tre søknader om innovasjons- og utviklingstilskudd fra Medietilsynet.

Les også: Venstrevridde og med milliardær-støtte: Slik skal de nå de unge

«Jeg har bestemt meg for å klage NRK inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) som følge av at de har drevet med etnisk gransking av meg, min familie og min slekt», skriver Sp-stortingsrepresentant Sandra Borch på sin Facebook-profil fredag ettermiddag.

Bakgrunnen for klagen Borch varsler at hun skal sende inn, er artikkelen «Sandra Borch ville inn på Sametinget – ble klaget inn for ikke å være same», som NRK publiserte denne uka.

NRK-veteran Johs. Kalvemo, med lang erfaring fra NRK Sápmi, mener NRK har brutt Vær varsom-plakatens punkt 4.3. Det er også dette punktet Borch skriver at hun ønsker å klage NRK inn på.

«Jeg mener NRK sin arbeidsmetode i denne saken er svært dårlig og at den statsfinansierte allmennkringkaster viser en total mangel på respekt for vår etnisitet og identitet. I tillegg slo NRK opp gjennom en hel dag, både på nett og i Dagsrevyen, opp anklager om at jeg er en «falsk same». At denne saken dermed er en stor belastning for veldig mange, er udiskutabelt», skriver Borch på Facebook.

Ledelsen i Washington Post forventer at de ansatte jobber fra kontoret fem dager i uka neste år, ifølge et nytt notat fra avisens publisher og administrerende direktør Will Lewis.

Det er New York Times som melder om dette.

Det forventes at de ansatte returnerer til kontoret innen 2. juni, ifølge notatet fra Lewis.

Ledere må være tilbake på kontoret på fulltid innen 3. februar.

«Vi er virkelig gode når vi jobber sammen personlig», skriver publisheren.

Fagforeningen til de ansatte omtaler innstrammingen som utdatert og lite fleksibel.

NRK innfører en ny «oransje knapp» for å håndtere potensielle redaksjonelle kriser mer effektivt, skriver Medier24.

– Det er dessverre ikke en fysisk knapp. Det er en struktur for når det begynner å lukte litt svidd, men ikke har blitt en brann, sa Reidar Kristiansen fra scenen under høstmøtet til Norsk Redaktørforening denne uka.

Ved å aktivere den oransje knappen vil NRKs pressevakt umiddelbart bli involvert for å vurdere situasjonen og bestemme om den skal eskaleres til en full krise. Pressevakten får dermed en sentral rolle i å definere hva som utgjør en redaksjonell krise.

Raskt vil det bli innkalt til et møte mellom redaktøren som er ansvarlig for det aktuelle innholdet, en etikkrådgiver, kommunikasjonssjef og pressevakt, ifølge Medier24.

Bakgrunnen for denne nye prosedyren er erfaringene fra «Ingen elsker Bamsegutt»-saken, som førte til omfattende kritikk og debatt. NRK erkjenner at de ikke var godt nok forberedt på å håndtere situasjonen.

Med den nye tilnærmingen håper NRK å kunne reagere raskere og mer effektivt på potensielle kriser, sikre en mer koordinert respons, og opprettholde tilliten til publikum.

Lokalavisen Raumnes på Romerike må nedbemanne, skriver Medier24.

De ansatte har fått tilbud om sluttpakker.

– Det er veldig smertefullt. Vi har hatt trofaste ansatte som har vært med oss i flere tiår som vi nå må ta farvel med. Det gjør vondt, og det er en situasjon vi veldig gjerne skulle vært foruten, sier ansvarlig redaktør og daglig leder Fred C. Gjestad til Medier24.

Fallende annonseinntekter og synkende trafikktall gjør at den danske nettavisen B.T. må kutte, opplyser eieren Berlingske Media.

Sparetiltakene vil føre til kutt på 12,3 millioner danske kroner. Sjefredaktør Simon Richard Nielsen bekrefter at dette vil bety færre ansatte, skriver MediaWatch.

Dette er ikke første gang B.T. gjennomfører kostnadskutt. For mindre enn ett år siden ble utgiftene redusert med 9,2 millioner danske kroner, og sommeren 2023 ble 14 stillinger kuttet.

Christopher Frenning, teknologidirektør i Microsoft Norge, har sett seg kraftig lei av «den syntetiske oversetter-stemmen» som er i bruk på NRK Nyheters radiosendinger, skriver han selv i et innlegg lagt ut på LinkedIn.

Frenning reagerer nå allergisk på stemmen, skriver han:

«Dette er IKKE slik vi skal innføre KI for det norske folket. Oversetter-yrket er truet av KI idag. Dere bør gå ut og finne noen av de freelancerne som er påvirket av dette, som er morgenfugler og har gode stemmer, og la oss våkne til lyden av ekte mennesker (og gjerne litt fuglekvitter i ny og ne)», skriver teknologen, og legger til:

«Det har dere råd til som rikskringkaster, og det er potensielt 5+ millioner lyttere vi kan spre kostnaden på. La oss bruke KI til å gjøre mennesker bedre, ikke erstatte dem.»

Noen timer senere sier Frenning seg fornøyd med responsen fra LinkedIn-kontaktene, og skriver:

«Klarer vi å skaffe nok 'signaturer' her til at jeg kan levere en utskrift av dette til kringkastingssjefen, så skal jeg personlig gå opp til Marienlyst og overlevere og kreve mennesker tilbake til denne jobben. Trenger litt hjelp av dere først!»

Subjekt-skribent Johanna Holt Kleive la onsdag ut et Facebook-innlegg formulert som avskjedsbrev til avisa Subjekt, der hun har fungert som anmelder.

I avskjedsteksten, tidligere torsdag omtalt av VG, går hun blant annet kritisk ut mot avisas Trump-dekning:

«Tirsdag 5.november 2024 publiserte Subjekt en rekke artikler som forsøkte å redegjøre for hvorfor en av vår tids største trusler for demokrati vinner terreng blant unge mennesker. Og hvorfor vi bør prøve å forstå hvorfor han er så kul. I en artikkel heter det: Det finnes bare ett godt alternativ i dag: Donald Trump.

Ett døgn senere har jeg sagt opp som anmelder i Subjekt.»

Det Subjekt driver med, er skummel populisme, mener Kleive, som skriver at hun ikke ønsker å være assosiert med en redaktør som «oppriktig mener at Trump er en fet type».

Subjekt-gründer og -redaktør Danby Choi uttalte seg om Trumps kulhet på NRKs Politisk kvarter denne uka.

– Det er veldig leit at Johanna slutter. Hun har en skarp penn, en velutviklet gane og en egen stemme som alltid vil være velkommen i Subjekt. Johanna har i flere år vært et unikt tilskudd, ikke bare til Subjekt, men til norsk matjournalistikk. Det takker vi henne for, og ønsker henne lykke til videre, uttaler Choi til VG om Kleives avskjed.

Fortsatt sterk utvikling i inntekter fra digitale abonnement, kombinert med reduserte kostnader og vekst i distribusjon av netthandelspakker, ga en resultatvekst på 25 prosent for Polaris Media i tredje kvartal.

Det er selskapet selv som melder dette i en pressemelding.

Dette er tredje kvartalet på rad med positiv resultatutvikling for konsernet.

– Vi er fornøyde med at vi nå har tre strake kvartaler med solid resultatvekst, sier konsernsjef Per Axel Koch.

Brukerinntektene økte med seks prosent i kvartalet. Konsernets digitale abonnementsinntekter økte med 25 prosent fra samme periode i fjor.

Antall digitale abonnement var 406.000 ved kvartalets slutt, en økning på 18 prosent fra samme tidspunkt i fjor. Heldigitale abonnement utgjør nå 67 prosent av konsernets samlede abonnementsmasse på 606.000, mot 59 prosent ved utgangen av tredje kvartal 2023.

– Vi er inne i en ny fase av den digitale transformasjonen i mediebransjen, og da er det gledelig at mediehusenes digitale satsinger gir resultater, både finansielt og redaksjonelt, sier Koch.

I går kveld sendte Polaris ut en børsmelding hvor det kom fram at styret i konsernet har foreslått at det utbetales et ekstraordinært utbytte på én milliard kroner til aksjonærene, etter at konsernet i oktober solgte en andel av sin aksjebeholdning i Schibsted Marketplaces.

I en børsmelding sendt ut onsdag kveld, foreslår Polaris Media-styret et ekstraordinært kontantutbytte på én milliard kroner. Det tilsvarer omtrent 20,40 kroner per aksje.

Dette kommer etter at mediekonsernet solgte Schibsted-aksjer for én milliard kroner i oktober.

Polaris eier fremdeles aksjer i Schibsted etter salget for cirka 1,7 milliarder kroner basert på dagens aksjekurs.

– Den gjenværende beholdningen av Schibsted-aksjer gir fortsatt Polaris Media stor finansiell fleksibilitet til strategisk og operasjonell videreutvikling av konsernet, uttaler Polaris Medias konsernsjef Per Axel Koch i børsmeldingen.

Pressens Faglige Utvalg har mottatt klage mot Se og Hør fra Durek Verrett / advokat Geir Lippestad, men klagen er ikke vurdert for videre behandling ennå.

Det opplyser PFU-sekretariatet til Journalisten.

I forrige uke kunne Journalisten fortelle at Lippestad varslet både rettslige skritt og PFU-klage mot ukebladet etter en artikkel der det fremkommer anklager om overgrep i forbindelse med behandling.

Verrett har ved sin pressetalsperson Jenni Weinman avvist anklagene i artikkelen.

– Vi ser frem til at saken blir behandlet i PFU, sier ansvarlig redaktør Ulf André Andersen til Journalisten.

Medietilsynet har etter en anbudsprosess inngått en rammeavtale verdt maksimalt 10 millioner kroner med byrået Analyse & Tall, om utvikling av metoder for og gjennomføring av analyser av innhold på «uredigerte medier».

Det viser innsyn i kontrakten som ble inngått i slutten av september.

– Medietilsynet har fra Kultur- og likestillingsdepartementet fått i oppdrag å utrede mulige metoder for å kartlegge de systemiske risikoene for spredning av desinformasjon på store plattformer, og tiltak som eventuelt går ut over ytringsfriheten eller som begrenser redaksjonelt innhold, utdyper avdelingsdirektør Hanne Sekkelsten i en e-post.

Samarbeidet med Analyse & Tall er del av arbeidet knyttet til å styrke motstandskraften mot desinformasjon, opplyser Sekkelsten.