Mediene håper på økt innsyn i straffesaker

– Jeg oppfattet det som et konstruktivt møte, at vi ble lyttet til og de på viktige punkter var imøtekommende. Så får vi se hva vi endelig lander på.

Det sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund etter at hun, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening denne uken var invitert til et regjeringsoppnevnt utvalg som skal legge fram en utredning om ny straffeprosesslov innen 1. november neste år.

Ønsker seg fullt innsyn ved tiltale

Loven har betydning for mediene fordi den blant annet regulerer offentlighet i domstolene. Utvalget hadde også invitert til bredere innspill om tilgang på informasjon fra domstol og politi selv om det egentlig skal levere en utredning om straffeprosessloven.

– Vårt overordnede budskap var at det i dag er alt for utydelig hvilke krav allmennheten og journalister har på informasjon. Dette er en gylden anledning for å se til den svenske ordningen hvor de får tilgang på strafferettsdokumenter når tiltale er tatt ut. Vi håper veldig på det. Jeg er veldig kritisk til hvor skjør pressens tilgang på informasjon er i straffesaker. Det betinger at man har gode kilder i politiet. Det er uryddig og et uheldig utgangspunkt for å være en kritisk presse, sier Løken Stavrum.

Norske medier har i lang tid ønsket seg denne ordningen. Juridisk rådgiver Kristine Foss i Norsk Presseforbund håper at utvalget kan komme med en anbefaling om å se nærmere på det svenske systemet. Hun mener det er et naturlig neste skritt på veien for mer åpenhet.

– Politiet er selv ganske tidlig ute med egen informasjon, for eksempel på Twitter. Men mediene er veldig prisgitt det politiet ønsker å informere om, og har ingen rettigheter utover det. Tilgang på etterforskningsdokumenter vil gi et mer objektivt innblikk i dokumentasjonen, sier Foss.

Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

Vil lovfeste vern om upublisert materiale

Medierettsadvokat Ina Lindahl Nyrud fra Norsk Journalistlag (NJ) beskriver arbeidet som det viktigste som pågår for tiden og som angår mediene. Hun tok overfor utvalget til orde for å styrke både kildevernet og vernet om upublisert materiale.

Et av forslagene hun fremmet var å innføre den svenske kildevernmodellen som betyr at journalister og redaktører som hovedregel har en lovpålagt taushetsplikt om vern av anonyme kilders identitet.

– I Sverige er kildevernet en plikt. I Norge er det bare en rett, sa Lindahl Nyrud.

NJ mener det også må gjøres forbudt for offentlige myndigheter å gjøre undersøkelser for å finne en ukjent kilde, og at det kan straffes.

Advokaten tok også til orde for å lovbegrense politiets muligheter til å ta i bruk skjulte metoder som avlytting av journalister og redaktører for å avdekke en kildes identitet, samt til å føre bevis i en straffesak som kan avsløre kilder.

Vernet av upublisert materiale mener NJ-advokaten er styrket etter den ferske kjennelsen fra Høyesterett i Rolfsen-saken.

– Høyesterett sier nå at «i spesielle tilfeller» så kan upublisert material som ikke inneholder informasjon som kan føre til avsløring av en kildes identitet, nyte «et visst vern» selv om det ikke er like sterkt som kildevernet.

– Vi mener norsk lovgivning må få en uttrykkelig lobestemmelse om slikt vern av upublisert materiale, konkluderte Lindahl Nyrud.

Vil ha lik praksis i hele landet

Norsk Presseforbunds juridiske rådgiver Kristine Foss sier at hun i møtet på mer generell basis tok til orde for mer åpenhet og innsyn hos politiet og domstolene.

– Vi ønsker bedre tilgang til straffesaksdokumenter og tydeligere regler slik at vi får likere og mer samkjørt praksis ved alle politidistriktene. Vi har en mulighet til å få ut etterforskningsdokumenter i avsluttede straffesaker etter loven i dag, men det blir skjønnsmessig vurdert slik at bestemmelsen i praksis blir tilfeldig gjennomført, sier Foss.

Hun forteller at utvalget hadde bedt om innspill også om tilgang på informasjon fra domstol og politi selv om det egentlig skal levere en utredning om straffeprosessloven.

– Vi mener det er på tide med en gjennomgang av alle regelverkene og se de i sammenheng fordi det er mange dokumenter som er både hos påtalemyndighet og domstol.

Hun foreslo blant annet at det lovfestes et meroffentligprinsipp på dette området. Det forklarer Foss i praksis vil bety at for eksempel politiet alltid vil være forpliktet til å vurdere innsynskravet opp mot sakens betydning for allmennheten.

– I dag kan politi i praksis bare avslå. I det minste burde de være forpliktet til å gjøre en avveining mellom behovet for innsyn og behovet for å unnta opplysninger. Det gjelder både pågående og avsluttede straffesaker fordi for avsluttede saker har man ikke dette behovet for å unnta av hensyn til etterforskningen.