Med denne saga skjærer Øivind igjennom og lager praktisk journalistikk

Se for deg følgende dilemma: Du er redaktør og ønsker å publisere en test av snøfresere. Komplisert nok, men la oss legge til at du trenger å teste snøfreserne på ulike typer snø, samtidig må det også være sammenliknbare forhold. Ta med at det må være årets modeller som testes. Og sist, men ikke minst må testen være klar til publisering – tekst, bilder og video – i forbindelse med at den første snøen kommer. Eller kanskje helst litt før. Det er da leserne vil ha den. Hvem ringer du da?

Der Google ikke finner deg

Skal du besøke Øivind Lie-Jacobsen i Praktisk Pressebyrå nytter det ikke å bruke Google Maps. Karttjenesten kan hjelpe deg til det lille tettstedet Tomter, men deretter er du på egen hånd. Selv om reisetiden fra Oslo kun er drøye 40 minutter med bil, og Hobøl kommune i prosent opplever en enorm vekst, ligger ikke husene akkurat oppå hverandre.

Her er det jorder og skog som dominerer. Og en god del småbruk. Det var det siste som lokket Øivind ut av Oslo. Han trengte en låve. En låve til alle prosjektene og et skikkelig snekkerverksted.

Praktisk Pressebyrå har mye til felles med andre pressebyråer. Selskapet leverer tekst og bilder. En videosnutt kan også hostes opp. Og la oss ikke glemme illustrasjoner.

Men vel så viktig som kamera og laptop, er hammer, høvelbenk og en stor fastmontert båndsag.

Mer om det snart. Men la oss som en psykolog kanskje ville ha sagt, starte med barndommen. Øivind var et sånt barn som elsket å bygge ting. Snekre. Sage. Spikke. Han så for seg en utdannelse som tømrer, i hvert fall noe praktisk hvor han jobbet med hendene, men en rekke tilfeldigheter gjorde at han i stedet havnet i reklamebransjen som art director. Når det er sagt så var ikke Øivind helt slik man kanskje ser for seg en reklame-AD. Han var med ut på settene hvis noe skulle filmes eller fotograferes. Og verktøykassa var aldri langt unna.

Nesten på vidda

Den du ringer hvis du ønsker å teste snøfresere, eller noe annet det er litt komplisert å teste, er selvsagt Øivind. Hvordan en reklamemann som egentlig drømte om å bli tømrer, endte opp i denne delen av mediebransjen skal vi snart komme tilbake til, men la oss først avsløre hvordan det gikk med snøfreserne.

Løsningen for snøfresertesten, bestilt av klikk.no, var å sende dem til fjells, til Haukelifjell – ved inngangen til Hardangervidda, med innleide brøytebilsjåfører i ekspertpanelet. Men det viste seg at heller ikke dette var så enkelt.

Et logistikkfirma fraktet snøfreserne til fjells. Alt var klart til test. Det var bare ett lite problem. Dette var det året hvor snøen kom latterlig seint. For å øke presset hadde TV 2 også meldt at kanalen ønsket å være med på testen.

Til slutt kom det snø, men så viste det seg at det var «feil» type snø. Løsningen? Brøytebilsjåførene lastet snøfreserne om bord på sine biler og brøytet vei inn i en avsidesliggende dal.

– Det var en gjeng som ikke var problemfokuserte, oppsummerer Øivind.

– De laget bløt snø, hard snø og fikk testet snøfreserne under alle relevante forhold.

Hvordan lage «hvordan-videoer»

I 2006 var Youtube ett år. I mediebransjen var man i villrede om dette var en trussel, noe som måtte saksøkes til døde eller noe man skulle overse. Eventuelt om man skulle lansere noe tilsvarende for å ta opp konkurransen.

Øivind hadde på dette tidspunktet nettopp solgt reklamebyrået han hadde vært med å bygge opp, og var på jakt etter et nytt prosjekt. På Youtube hadde han oppdaget populariteten til såkalte «how to»-videoer. Hvordan gjøre ting. Eller kanskje mer riktig: hvordan løse ulike problemer. Gjerne med en hammer. Dette ønsket han å se nærmere på.

Via noen bekjente kom han i kontakt med Espen Agdestein, som i dag er manager for sjakkgeniet Magnus Carlsen. Han hadde nettopp tatt over som leder for det som den gang het Hjemmet Mortensen Interaktiv.

Agdestein var interessert, og det ble satt i gang et «how to»-prosjekt med Øivind som innleid prosjektleder, og i all hovedsak eneste medarbeider. Hvordan ting skulle løses i praksis var noe ullent. Var det et redaksjonelt prosjekt eller kommersielt? At Øivind manglet grunnleggende opplæring i presseetikk og med en annonseavdeling som ikke helt skjønte hvordan prosjektet skulle selges, ble det en vinglete start.

De første videoene som ble produsert hadde noen bindinger som, for å si det forsiktig, strekte rådende presseetikk til det ytterste. Men ting gikk seg til, og etter hvert – uten de helt store fanfarene – ble det lansert et «how to»-nettsted. Men det ble ikke den helt store trafikken i starten. Videoene holdt høy kvalitet, men dette nettstedet, i likhet med andre nettsteder Hjemmet Mortensen (i dag Egmont Publishing) hadde lansert eller kjøpt opp, slet med å få oppmerksomhet ute blant folk.

Så omtrent samtidig med at de første how to-videoene ble lastet opp, startet et nytt stort redaksjonelt prosjekt i magasinforlaget i all hemmelighet: Prosjekt Taarnet. Et digitalt fyrtårn som skulle romme alt innhold produsert i alle forlagets blader. Dette ble på mange måter neste skritt for Øivind på veien mot lanseringen av Praktisk Pressebyrå.

Stablet opp et fyrtårn

I 2008 hadde Prosjekt Taarnet fått et skikkelig navn, klikk.no. Og høsten for ti år siden ble nettstedet lansert. Siden prosjektstart to år tidligere hadde også profilen endret seg noe. Nettstedet var fremdeles et slags «tårn», med innhold fra et bredt spekter av blader, men hadde nå fått en tydeligere forbrukerprofil.

I løpet av prosjektfasen hadde man også innsett at how to-nettstedet måtte bli en del av klikk.no. Først forsøkte man med en egen seksjon, etter hvert ble videoene integrert mer på tvers. Men satsingen ble ingen økonomisk suksess. Trafikken var på vei opp, men annonsørene hang ikke med. Da konsernet til slutt nappet ut kontakten og avsluttet kontrakten, var Øivind allerede på vei over i en ny rolle som innleid videoansvarlig for hele klikk.no, etter hvert med mer og mer ansvar for tester.

Et av nettstedene som ble integrert i klikk.no ved lansering var mat- og vin-nettstedet Art of Taste. Erfaringer herfra var at tester trakk trafikk. Men det måtte være skikkelige tester, ikke kun synsing. Via jakt-, fiske- og friluftsbladene til Hjemmet Mortensen, fikk klikk.no tilgang til en rekke utstyrtester.

Mange av disse fikk mange lesere, og som en videreføring av dette mente Øivind at klikk.no burde satse på tester av verktøy. Det hadde vært noen spede forsøk tidligere, men testene var få og ganske dårlige. Øivind startet derfor en intern lobbykampanje for at nettstedet skulle teste og skriver mer om verktøy. Hans første forslag var å teste driller.

Responsen i redaksjonen og blant redaktørene var først litt avmålt, men han fikk lov til å prøve, og drilltesten ble en kjempesuksess. Øivind hadde funnet sin nisje. Eller skal vi si, en av sine nisjer. Og i 2009 ble Praktisk Pressebyrå AS etablert.

Ideen er å satse på ideer

Fra Tomter styrer Øivind i dag sitt lille nisjebyrå. Egmont og klikk.no er fremdeles en stor kunde. Etter hvert har også Din Side og Aller-konsernet vist interesse for testene. Og noen nye kunder er i startgropen.

– Veldig mye kan naturlig nok testes, men i Praktisk Pressebyrå har vi hovedfokus på praktiske tester. Vi har gjennomført laboratorietester også, men det er mer unntaket.

Den viktigste erfaringen Øivind kanskje har tatt med seg fra reklamebransjen er evnen til å jobbe med ideer.

– Jeg bruker veldig mye tid på dette. Finne ideer, utvikle ideer, og finne løsninger.

For testene sin del handler det ofte 80 prosent om logistikk. Deretter å finne riktige folk til testpanelet. Og testpanelet skal ha betalt, fastslår Øivind. Dette skal være en jobb, og noe man er villig til å bruke litt tid på.

Testet telt med propell

Tidligere var det flere kunder som ønsket mat- og drikketester. Særlig øl og vin. I det siste er det blitt mindre av dette, noe Øivind egentlig ikke har noe imot. Særlig test av juleøl var ikke bra for hvilepulsen. Noe som ikke minst skyldes mengden. Da Øivind startet med tester av juleøl var det 40 typer på markedet. I dag er det flere hundre. Dermed blir det tidkrevende å komme seg igjennom på en forsvarlig måte, og ikke minst unngå at det siste ølet som smakes blir det beste.

Til gjengjeld har mange av de andre testene blitt mer ekstreme og krevende.

Da Øivind skulle teste fjelltelt, ønsket han og testpanelet å sjekke ut hvordan teltene oppførte seg i kraftig vind. Løsningen her? I norske filmer er det stadig uvær og vind. Så Øivind ringte en fyr som jobber med filmeffekter. Han hadde en flymotor med propell plassert på en henger. Denne ble rygget på plass og snart kunne teltene testes under de mest ekstreme vindforhold.

– Et av teltene la seg helt flatt, men ingen løsnet, forteller testsjefen.

Men testene skal ikke kun være et jippo. Før propellen ble skrudd på, hadde erfarne friluftsfolk tatt meg seg teltene til skogs for å teste mer normal bruk.

Alt er heller ikke like macho. I motsatt ende av skalaen var en test av damestrømper.

– Det tok litt tid før jeg fant ut hvordan vi skulle løse den, sier Øivind.

Løsningen ble å leie inn en tropp med dansere. Hos dem fikk strømpene gjennomgå, og en vinner ble kåret etter at danserne hadde vurdert hvordan de var å ha på, slitestyrke og bevegelighet.

Og når Praktisk Pressebyrå først skulle gjøre en test i et laboratorium, hva var mer naturlig enn å teste dopapir. Uansett testpanel er dette noe det er litt mer krevende å sammenlikne under sammenliknbare forhold.

En stol du kan stole på

Tester er kun en del av det Praktisk Pressebyrå holder på med. En vel så stor del av produksjonen er «slik gjør du det»-artikler om enkel oppussing, hvordan lage hagemøbler, hvordan ta vare på dem og andre praktiske løsninger. Bladet Hytteliv er her en viktig kunde. Vedlikehold, utemøbler, krakker, ting og tang til hytta. Behovet kan virke nesten utømmelig.

– Det må se fint ut, og det må være enkelt å lage, sier Øivind.

Arbeidet begynner normalt med en røff skisse tegnet for hånd. Deretter bruker han programmet Sketchup for å lage 3D-modeller med riktige mål. Så er det som Øivind oppsummerer, «bare» å snekre det, ta bilder underveis – og ta et fancy oppslagsbilde til slutt.

Tilbakemeldingene på dette stoffet er såpass gode at et forlag ønsker å lage en bok. En bok om snekring. Dette er et av hovedprosjektene til Praktisk Pressebyrå denne høsten, ved siden av de faste kundene.

– Boka skal vise at dette er noe alle kan klare, fastslår Øivind.

Absolutt amatørsnekker

Hvis du synes Øivind virker litt kjent, kan det være at du kjenner ham igjen fra TV-programmet Rom 123 som gikk på TV 2. Et oppussingsprogram som tok utgangspunkt i interiørmagasinet med samme navn. Øivind var en av oppussingekspertene.

– Det var morsomt, men som frilanser føler du ikke at du kan si nei til de faste kundene du har fra før. Dermed kom dette i tillegg. Og TV er tidkrevende. Det ble tidlige morgener hvor det var opp klokka halv fem for å rekke dette i tillegg til andre oppdrag.

Det som har gjort Øivind til en «oppussingsekspert» er i all hovedsak egne feil.

– Jeg har pusset opp sammenhengende siden studietiden, ikke minst her på gården. Jeg har gjort omtrent alt mulig galt som det er mulig å gjøre, og det lærer man mye av. Jeg er absolutt en amatørsnekker, samtidig vet jeg hva en hobbysnekker lurer på.

Han fortsetter:

– Å lage ting har hele tiden vært utgangspunktet mitt. Det har alltid ligget under at jeg har hatt lyst til å leve av å lage ting. Derfor ble det naturlig å flytte på landet, skaffe seg en låve med et fett verksted og drive med motorsag.

Da Øivind bodde i Oslo var han kjent i vennekretsen og blant kollegaer som han som kunne fikse og reparere det meste. Den alle spurte om råd.

– Her er jeg derimot han som ikke han noe. Her kan alle skru og snekre. Det var noe de lærte nesten før de kunne gå.

Dermed er det stadig nye ting å lære i nabolaget. Nye ting som kan komme kundene i mediebransjen til gode.

– Heldigvis er det grei etterspørsel etter det jeg holder på med, sier Øivind.

– Jeg er ikke den beste fotografen, heller ikke den beste skribenten, illustratøren eller snekkeren, men jeg er kanskje god til å kombinerer alt dette.

For ordens skyld: Roger Aarli-Grøndalen satt i arbeidsgruppen som utviklet klikk.no-konseptet, og hadde etter lansering ulike lederroller i redaksjonen.