– Utfordring at vi ikke kunne vise bildet

Bergens Tidendes omtale av stortingsrepresentant Jette Christensens Insta-bilde fra Bergen har skapt både trafikk og debatt. Mange mener som avisa at Ap-politikeren gikk langt over grensen for personvern da hun publiserte bildet av en ung mann som tisset fra en balkong i en privat hage.

Når Journalisten ringer ansvarlig redaktør Gard Steiro for å spørre hva han mener om dekningen i ettertid, kommer han rett fra redaksjonens felles evalueringsmøte.

Steiro sier det var utfordrende at BT ikke kunne vise bildet, men måtte forklare hva det inneholdt.

– Der har vi kanskje ikke vært presise nok i beskrivelsen. Det er i hvert fall et misforhold mellom hvordan Jette Christensen beskriver bildet og hvordan vi oppfatter det.

– Men dere vet jo hva dere har sett?

– Det vet vi. Men vi kunne brukt et annet begrept enn «penis-bilde» i tittelen. Det ble da også endret.

- Privat setting

Steiro oppfatter problemet med at Christensen publiserte bildet slik:

– Det er et bilde av en ung mann avbildet på en terrasse, i privat setting, ikke på offentlig gate eller lignende. Han er identifiserbar for sin omkrets og i en situasjon der han urinerer. Du kan se kjønnsorganet hans.

Christensen sier i BT-intervjuet om bildet at mannen stilte seg opp i det offentlige rom i og med at han var synlig fra gata. Hun la ut bildet «som en kommentar til skipsdåpen i Bergen og hele salget av 17.mai». Hun ville aldri lagt ut bildet om hun «kunne tydet noen av delene».

– Er det mulig at Christensen ikke har sett noen penis?

– Jeg skal ikke si hva Jette Christensen har sett.

– Er det mulig å ikke se penis?

– Jeg vet ikke hva hun har gjort. Jeg så det ved første øyekast. Det er i allfall en ung mann i en situasjon der jeg ikke tror han ønsker å bli fotografert.

Spurte eksperter

Steiro mener altså likevel avisa kunne gitt en mer presis beskrivelse av bildet og konteksten det ble tatt i.

– Det gjør ikke saken noe mindre alvorlig, det.

– Saken er alvorlig?

– Gravalvorlig, nei. Det finnes åpenbart viktigere saker, men vi mener den er interessant og et eksempel på at en politiker viste dårlig dømmekraft. For den som avbildes, kan det åpenbart være belastende at bildet blir delt.

BTs konklusjon er at det var riktig å publisere saken utfra det man vet og sakens kjerne. Avisa spurte eksperter om dette var greit og fikk nei svar, forteller redaktøren. Professor Jill Walker Rettberg ved UiB, jussprofessor Olav Tovund ved UiO og Ingrid Rogstad, som nylig forsvarte sin doktorgradsavhandling “Tweets that matter” ved UiO, er intervjuet i BT.

Enighet i redaksjonen

Hensynet til den avbildede har ifølge Steiro vært viktig for avisa. De som kjenner mannen på terrassen, vil kunne gjenkjenne ham. Redaktøren viser også til geoinformasjon i bildefilen, som han mener kan brukes til å fastslå adressen.

– Mimir Kristjánsson og Heidi Nordby Lunde mener BT senker takhøyden for politikeres rett til å gjøre alminnelige feil?

– Det poenget ser vi. Men vi mener dette ikke handler om mer enn å uttale noe uklokt eller skrive noe uheldig. Det var en alvorlig handling og kan oppfattes som en krenkelse av en ung person. Vi mener det var verdt å problematisere.

Redaksjonen var enig i at BT publiserte saken om Christensens Instagram-bilde, sier redaktøren.

– Det var et samstemt redaksjonsmøte. Jeg skal ikke snakke for alle, med de som tok ordet under evalueringsmøtet mente i alle fall det var riktig.