Lørdag er det 20 år siden Egmont og Orkla Media gikk sammen om ukebladsselskapet Hjemmet Mortensen. Foto: Birgit Dannenberg

Ukebladgigant fyller 20 år

Egmont og Orkla Media skapte Hjemmet Mortensen for å møte konkurransen fra TV 2 om annonsepengene. I dag sitter danskene igjen som eneeier av begge.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

1. juli er det 20 år siden Norges største ukebladkonsern var et faktum. Det var et halvt år tidligere at fusjonen mellom Orkla Medias Ernst G. Mortensens Forlag og danske Egmonts Hjemmet ble kjent.

Kamp om kroner

Det skjedde ved at eierne i desember 1991 underskrev en intensjonsavtale om å danne Hjemmet Mortensen med en halvpart hver som eierandel. Avtalen gjorde selskapet til Norges største innenfor ukepressen med en omsetning på over 800 millioner kroner, en markedsandel på 74 prosent og rundt 640 ansatte.

Erik Amlie kom fra Hjemmet og ble konsernsjef i det fusjonerte selskapet fra 1992, og helt fram til 2006. Han mener det var helt avgjørende at selskapene samlet seg.

– At to av tre aktører på markedet den gang gikk sammen skapte en større enhet og en sterkere bladpakke. Dette er noe vi ser resultatene av den dag i dag ved at Hjemmet Mortensen har en sterkere bladpakke og posisjon enn Aller, sier Amlie.

NTB skrev for 20 år siden at sammenslåingen var begrunnet med en tøffere kamp om annonsekronene. Særlig uttrykte selskapene frykt for konkurransen fra nærradioene og kommende TV 2.

– Nærradio og fjernsyn tar mer og mer av annonsemarkedet fra ukepressen, sa direktørene Jan Lindh i Orkla Media og Erik Amlie i Hjemmet til NTB.

Amlie sier i dag at det ikke var noe tema at Egmont også var på eiersiden i TV 2 fra begynnelsen fordi TV og ukeblader var to forskjellige forretningsområder. Han avviser også at frykten for TV 2 den gang var spill for galleriet.

– Det var endringer i markedet som førte til fusjonen. Vi så at salget av familiebladene gikk ned, og at kostnadsreduksjoner og effektiviseringer var nødvendig. Vi begynte på trykkerisiden og fikk store synergier ut av det. Og vi var redd for både lesere og annonsekroner, sier Amlie.

Ifølge et fortrolig notat Aftenposten viste til i 1992 anslo Orkla Media tidlig innsparingene til å være verdt 36 millioner kroner over tre år. 

Fryktet danskene

Flere tok allerede den gang til orde for at danskenes makt i det norske mediemarkedet ville bli for stort. De ansatte fryktet for arbeidsplassene, og mente at intensjonsavtalen i praksis var et fordekt salg til det danske konsernet.

– Samarbeidet er bare begynnelsen, etter en tid vil Gutenberghus overta hele selskapet, sa klubbformann Per Even Holmsen i Forenede Trykkerier til Aftenposten i januar 1992.

Gutenberghus var navnet til Egmont fra 1914 til 1992. Det stammer fra en bygning i København som grunnlegger Egmont Harald Petersen ikke fikk sett ferdigstilt før sin døde i 1914.

Amlie sier at 50-50-eierskapet mellom Egmont og Orkla under hans tid var samkjørt og uproblematisk i Norge.

– Da vi etter hvert investerte i Sverige ble det diskusjoner fordi Egmont var i det markedet fra før. 

Innsparinger

Allerede uken etter fusjonen ble det kjent at 100 ansatte måtte gå fra konsernet som følge av kostnadskutt i organisasjonen.

Senere på høsten ble det bestemt at trykkerivirksomheten skulle samordnes hos Hjemmet. Dermed var en 10 måneder lang dragkamp mellom to tidligere konkurrenter over, og 89 av 301 trykkeriansatte ble overflødige. Konsernet sparte rundt 50 millioner kroner på samlingen.

Eneeier

Det var under den norske konsernsjefen Jan Oscar Frøshaug at Egmont tok viktige posisjoner på ukeblad- og TV-markedet i Norge. I 2008 kjøpte det danske konsernet Orkla Medias eierandel i Hjemmet Mortensen for 950 millioner kroner. I vinter kjøpte konsernet som kjent TV 2 for 2,1 milliarder kroner.

Ifølge en medierapport fra Universitetet i Bergen har Egmont nå mer enn halvparten av sin omsetning i Norge. 

Amlie sier at Frøshaug hadde store visjoner for Egmont innenfor områdene bøker, blad og film. 

– Han ønsket at Egmont skulle bli store og ledende, og Egmont har etablert seg kraftig i Norge. Frøshaug la grunnlaget, men det ble ikke gjennomført i hans tid. Han var ideologen, men han oppnådde det ikke selv, sier Amlie.

Egmont eier også halvparten av bokkjempen Cappelen Damm sammen med svenske Bonnier.

Frøshaug pensjonerte seg som konsernsjef i 2001 for en videre karriere med ulike styreverv. 

Ingen feiring

Konsernsjef Olav T. Sandnes i det som fra i fjor heter Egmont Hjemmet Mortensen sier at det ikke blir noen feiring av 20-årsjubileet etter 100-års-markeringen i fjor. 

– I dag er vi glad for sammenslåingen fordi det har gitt styrke, mer robusthet og en større portefølje med blader, sier Sandnes.

Den norske ukebladdelen av konsernet hadde i fjor en omsetning på drøyt 1,2 milliarder kroner, og rundt 560 ansatte.

Journalisten har ikke lyktes å få tak i Jan Oscar Frøshaug for en kommentar.

Powered by Labrador CMS