Brennpunktjournalist Bjørn Olav Nordahls råd: – Drikk mer øl

Tirsdag kommer dokumentaren han har arbeidet med i flere måneder. Det begynte med et kokende boligmarked og unge folk som ikke hadde råd til egen leilighet. Prisene gikk bare én vei, opp-opp-opp. Nordahl ville lage dokumentar, gå litt dypere i materien. Men så, i det tankene var konkretisert og planene tok form, reagerte politikerne og trenden snudde.

– Vi kunne ikke lenger basere oss på at situasjonen fortsatte, men kunne vi ta et tilbakeblikk? Hva skjedde i boligmarkedet mellom 2014 og 2016, hvilke aktører hadde spilt i kulissene, hvem hadde tjent store penger og hvilke metoder hadde de brukt? forklarer Bjørn Olav Nordahl i NRK Brennpunkt.

Det startet med en øl, riktignok i overført betydning. Nordahl jobber etter sin gamle sjef Kåre Valebrokks prinsipp om at «det skal lukte øl av journalister etter lunsj». Altså, man skal ut å møte folk.

Arbeidet med saken startet med å stille kilder i finans- og eiendomsmarkedet helt åpne spørsmål. Hva er det som er mest spennende her, hva er det mannen i gata ikke vet så mye om?

LES OGSÅ: Pengepredikanten gir trafikkrekorder i NRK

Uregistrerte salg

Fingrene pekte mot en gruppe yngre menn, rettere sagt tidligere eiendomsmeglere som hadde gått over i eiendomsutviklingsbransjen. På mystisk vis fikk de store objekter veldig billig og veldig kjapt og etter en rask oppussing kunne prisen i enkelte tilfeller nesten doble seg. Det var store penger i omløp og tilsynelatende et høyst spesielt samarbeid mellom eiendomsmeglerne og eiendomsutviklerne.

– Det som er interessant, er at disse folka sjelden kjøper boliger slik at de dukker opp i eiendomsregisteret. De bruker som regel et blanco-skjøte, noe som gjør det både utfordrende og spennende! Forteller Nordahl entusiastisk.

Siden boligene ikke kunne knyttes til eiendomsutviklerne på vanlig måte, måtte Brennpunkt-teamet, som har bestått av Maria Hasselgård, Ole Jørgen Kolstadbråten, Erlend Koppegård og Nordahl selv, knytte kontakter med venner og venners venner av utviklerne på Facebook, hvor boligene ble annonsert. Og selv om salget av boligene ikke ble registrert i eiendomsregistret, var det ett sted eiendomsutviklerne la igjen viktige spor.

– En del av boligene var knyttet til sameier og OBOS, og der var både kjøp og salg registrert. Vi har brukt kilder med tilgang til OBOS-registeret til å hente ut informasjon fra forretningsfører slik at vi fikk sammenliknet innkjøpspris med den endelige salgsprisen, forklarer han.

To tause parter

Teamet fra Brennpunkt kartla et par aktuelle eiendomsmeglerne. Meglere som rådet boligselgere til å droppe annonsering og selge direkte til eiendomsutviklerne. En utfordring som rask meldte seg var at ingen av partene synes særlig interessert i å prate med journalister.

– Det har vært en kjempemessig utfordring. Det at de som har solgt boliger rett til eiendomsutviklerne til en altfor lav pris ikke ville snakke med oss skyldes nok at de syns det er pinlig, og at mange av disse var mennesker i en vanskelig situasjon, folk som solgte dødsbo eller om selgerne er eldre mennesker, sier han.

LES OGSÅ: Brennpunkt ville filme i en sivil rettssak, men det nektet dommeren. Ville ikke høre argumenter fra journalisten

Til tross for at det var vanskelig å få partene i saken til å snakke, valgte Brennpunkt ikke å benytte seg av skjult kamera. Journalistene dro imidlertid på visninger hvor de tok opp lyd, men kun til eget bruk.

– Vi valgte ikke å bruke skjult kamera i denne saken, fordi det har vært mulig å dokumentere saken uten. Vi valgte det bort for å unngå belastningen både for dem som blir filmet og for oss, sier han. 

De levende bildene

Nordahl beskriver arbeidet med dokumentaren som «ekstremt mye papirarbeid», et resultat av mange tause kilder. Å ha orden i mappene har vært viktig og en av de mest elementære tingene man må ha i orden i et så omfattende prosjekt, fastslår han. Men selv med orden i systemet og søkbare mapper er det én ting som hele veien har vært til frustrasjon: Mangelen på levende bilder. For selv om Brennpunkt tidlig hadde hatt kontakt med eiendomsbransjen de undersøkte, ble intervjuene avslått igjen og igjen.

– TV-messig skulle jeg nok ønske at at vi hadde endt opp med intervjuer og ikke e-postutveksling slik det til slutt ble.

Skal lukte litt øl

Nordahl har etter hvert blitt godt kjent med byggsaksarkivene i kommunene, som han beskriver som en «gullgruve» for sånne som ham. Tidligere har han jobbet med korrupsjonssaken i Drammen og når han ser tilbake på arbeidet innrømmer han at saken kunne vært løst mye raskere dersom han hadde hatt mer kunnskap.

– I ettertid ser jeg at det lå ting der som jeg hadde oppdaget dersom jeg var mer klartenkt og bevisst. Hadde jeg lest og virkelig forstått dokumentene på et tidligere tidspunkt, kunne jeg kommet på den saken mye tidligere enn det jeg gjorde, sier han.

Et godt råd fra Brennpunktjournalisten der altså: Lær deg å bruke offentligheten som praktiseres av norske kommuner.

Samtidig som han skryter av mulighetene kravet om innsyn gir og hvor glad han er i datajournalistikk, holder han seg til Valebrokks ord.

– De gode sakene ligger fortsatt der ute i møte med folk. Snakk, drikk kaffe. Vi må bruke kildenettverket og tørre å lukte litt øl, avslutter Nordahl.