Lars Aarønæs. Foto: Birgit Dannenberg
Lars Aarønæs. Foto: Birgit Dannenberg

Tar over =Oslo

Lars Aarønæs klarte ikke si nei til bladet hvor selgerne er viktigere enn leserne.

Publisert   Sist oppdatert

– Rett før påske kom det en rapport om frilansernes harde kår. Blant dem som står bak rapporten finner vi Fritt Ord og Frilansjournalistene/NJ, og den som skrev rapporten var du. Men nå har du altså forlatt det frie livet for fast ansettelse som redaktør i gatemagasinet =Oslo. Var det så deprimerende å skrive rapporten om frilansernes levekår at du ga opp?

– Det har alltid vært hardt å være frilanser, men det vil også alltid være behov for frilansere. At jeg sa ja til =Oslo har derfor ingenting med frilansernes situasjon å gjøre, det handler kun om at dette virket så spennende at det var umulig å si nei.

– Jeg har alltid likt å snekre blad og å være tilstede under prosessen hvor et blad blir til. Det har jeg fått litt anledning til som språkrøkter i =Oslo de to siste årene, men som skrivende redaktør får jeg i enda større grad mulighet til å være med på å prege bladet. Dette skal bli veldig gøy, og hadde jeg sagt nei hadde jeg angret resten av livet!

– MEN: Jeg vil gjerne presisere at jeg bare er redaktør på halv tid, og i første omgang bare ut året. Jeg har altså ikke sviktet frilansingen, bare redusert omfanget noe.

 – Du sier «ut året, i første omgang». Det høres unektelig ut som at du kan tenke deg å fortsette i redaktørstillingen, også etter nyttår?

– Nå har jeg akkurat begynt i =Oslo, og det første bladet jeg har hatt ansvar for er rett rundt hjørnet. Da blir det for tidlig å spekulere i hva som måtte skje etter at kontrakten løper ut. Men ja, hvis det går bra fram til nyttår kan jeg godt tenke meg å fortsette, hvis jeg får spørsmål om det.

– Hva tror du blir den største utfordringen i din nye jobb?

– Å få folk til å lese magasinet. =Oslo er et fenomen og et blad i en særstilling. «Alle» elsker oss og folk står i kø for å få skrive her. Vi er veldig privilegert slik. Men selv om =Oslo er et blad hvor selgerne faktisk er viktigere enn leserne, blir det for dumt hvis folk kjøper oss bare for å være snille og ikke gidder lese det. Så vår utfordring blir å lage et så spennende blad med så gode reportasjer som folk faktisk vil lese.

– En annen utfordring er at bidragene kommer fra to helt ulike kanter. Dels har du de proffe og meget dyktige skribentene, og dels har du selgerne som også vil bidra. De siste har mange gode historier å fortelle, men uten særlig trening i å skrive. De må følges opp og rettledes, samtidig som vi må sørge for at språket ikke spriker for mye i bladet.

– Mye av stoffet i =Oslo er levert av frilansere. Med en frilansaktivist i redaktørstolen kan de kanskje forvente seg realt betalt?

– Foreløpig har jeg ikke oversikt over satsene i =Oslo, men jeg har alltid ment at frilansjournalister skal lønnes på linje med fast ansatte. Er ikke frilanspotten stor nok til å kunne lønne mange ordentlig, så får man heller fordele potten på litt færre frilansere.