Østlandets Blad reduserte overskuddet til en drøy million kroner

Lyden av anleggsstøy fra arbeidet med nye Ski jernbanestasjon trenger seg gjennom vegger og vinduer og inn i redaksjonslokalet. Men det var visst enda verre da de spuntet i fjor.

Det forteller ansvarlig redaktør, daglig leder og resepsjonist Martin Gray i Østlandets Blad (ØB). Papiravisen har vekstområdet Follo som dekningsområde med kommunene Ski, Ås og Oppegård som kjerneområdet for papir.

Gray har hatt ansvaret i avisen siden 2013, etter å ha kommet til avisen som nyhetsredaktør året før. Han overtok sjefsstolen etter den mislykkede omleggingen der leserne reagerte med sinne på at papiravisen gikk fra seks til tre ukentlige utgaver, og til flytting av nyhetene bak mur på nett. Den nye redaktøren reverserte senere denne omleggingen. I dag kommer papiravisen fem dager i uken.

– ØB har vært gjennom en del tøffe år. Men økonomisk var det et veldig bra 2015 og et helt ok 2016. Så ligger vi foran budsjett i 2017, selv om man aldri skal være for positiv som papiravisleder, sier Gray.

– Så du ser på deg selv som en papiravisleder?

- Jeg er det også. Selv om fokuset vårt er i det digitale, er papiravisen viktig både for oss og mange av leserne. Det er fortsatt der de største annonseinntektene ligger. Det gjelder å finne balansen. Vi som bransje har vært alt for flinke til å snakke papirproduktet ned.

Samtidig sier Gray at også på det sentrale østlandsområdet så tynger kostnader til trykk og distribusjon.

Innflyttere

Men det er ikke bare kostnadene som tynger i regnskapet for fjoråret. Mer enn hver femte krone forsvant fra inntektene, som ble redusert fra 57,7 millioner kroner i 2015 til 45 millioner kroner i fjor. Årsaken er som «overalt» svekkede annonseinntekter.

Samtidig ble driftskostnadene kuttet med 8,2 millioner kroner, slik at resultat før skatt falt fra 6,3 til 1,7 millioner kroner i fjor. På bunnlinjen var resultatet enda magrere; 1,3 millioner kroner etter skatt.

Avisen var av hensyn til konkurransespørsmål den siste fra kjøpet av gamle Edda som ble en del av Amedia. Senere har Amedia fordelt dekningsområdet blant papiraviser som Akershus Amtstidende og ØB, samt mindre aviser som Enebakk Avis, Rakkestad Avis og Vestby Avis.

Og mediehuset merker nærheten til hovedstaden på flere måter enn at pendlermulighetene over jernbane er i ferd med å bedres.

– Med nærheten til Oslo merket man en del av annonsefallet tidligere i ØB enn mange andre steder. Follo består av mange tilflyttere, som gjerne kommer fra Oslo fordi de trenger større plass. De tar med seg riksavisen. Aftenposten er største avis i dette området, og over 50 prosent av abonnentene har også Aftenposten.

Frittstående Oppegård Avis er ellers den eneste lokale reelle konkurrenten. NRK Østlandssendingen er ikke så aktive i området.

– De konsentrerer seg om Oslo.

På nett anslår Gray at rundt halvparten av sakene «plusses» av hensyn både til å gi abonnentene merverdi, og i å rekruttere nye.

– Vi skal ha et brukbart tilbud til de som ikke er abonnenter.

Østlandets Blad er som alle Amedias aviser en del av aID-satsingen. Gray sier at ØB har 760 flere abonnenter enn på samme tid i fjor. Han erkjenner at mange kommer inn på tilbud.

– Det er klart at en del er kampanjer, men vi beholder også en høy andel av dem. Abonnementsinntektene våre er budsjettert opp fra tidligere.

Papiropplaget har halvert seg fra 2009 til 7.317 eksemplarer i fjor. I 2015 var opplaget på 7.924 eksemplarer. Det såkalte netto totalopplaget økte marginalt fra 8.130 til 8.197.

Ingen rekruttering

Ved årsskiftet lå antallet ansatte på 18 årsverk. Året før var tallet ifølge redaktøren på rundt 22, og nå i sommer er tallet allerede redusert ytterligere til 15,5 ifølge redaktøren. Redaksjonen utgjør 12, inkludert redaktøren.

– Da jeg begynte her i 2012 var vi 43 ansatte. Da hadde vi hele toppetasjen, og dobbelt så stort lokale.

Til tross for den store nedgangen i antall ansatte, leverer altså redaksjonen fem papirutgaver i uka.

– Og vi er bedre på nett enn vi var. Det sier noe om hvordan hverdagen er blitt. Man løper fortere og gjør mer.

– Hvordan er det egentlig mulig å gjøre mer som er bedre?

– Det er mye vi ikke gjør også. Mengden saker vi gjør er færre enn tidligere, men de vi gjør, gjør vi bredere.

I motsetning til en noen andre medier som har rekruttert igjen den siste tiden, har Gray ingen planer om det.

– Dessverre. Det har jeg ikke stillingshjemler til, heller.

Men han har heller ikke planer om ytterligere kutt slik situasjonen er i slutten av juni 2017.

Ambisjonene han har for mediehuet ligger i å nå leserne bedre. Journalistisk satser avisen på næringslivsstoff, samferdsel og nyttestoff.

– Det handler om å oppleves som nyttig, å fortelle om hva som skjer i lokalsamfunnet og hvorfor det skjer.

Som eksempel nevner han hvordan pendlere løser situasjonen med seks uker uten tog i sommer.

Fylle papir

Karin Hanstensen leder redaksjonsklubben som består av 11 medlemmer. Hun sier at hun ikke lar seg skremme av fallende inntekter. For, som hun sier, det er noe som har vært en del av hverdagen i ØB i mange år allerede. På spørsmål om hvordan journalistene opplever det at de er langt færre enn for bare få år siden, men produserer mye mer, svarer hun:

– Vi syns ikke det er noe ålreit når vi får gode tips og så må vi be dem om å ringe DN fordi vi ikke har ressurser til å løse det, sier Hanstensen.

Hun opplever det og som vanskelig at de ikke kan gå så dypt ned i saker som de ønsker. Og til spørsmålet om ikke det er en gammel innvending fra journalister, sier hun at forskjellen nå er at de er «ferdig effektivisert».

Klubblederen sier at selv om journalistene er ment å produsere for digitalutgaven, og at papirutgaven settes sammen på desken i Moss, så ligger det å fylle den daglige papirutgaven i bakhodet og surrer.

– Vi føler et produksjonspress. Og det er vanskelig å dekke opp ved sykdom og ferie.

– Hva med å gjøre noe med papirutgaven?

– Den blir nok ikke rørt på en stund. Med en gang noen snakker om frekvens så ser man til ØB og sier at sånn skal det ikke gjøres. Men vi drar nytte av de andre som jobber med det nå. For å kunne redusere frekvensen må man også ha god nok digital lesing, og vi merker at vi er nærme Oslo

Hanstensen sier at de ansatte føler dårlig samvittighet når de er syke fordi de vet at fraværet belaster kolleger. Ifølge årsberetningen var sykefraværet i ØB på 5,3 prosent i fjor, opp fra 3,4 prosent året før. Løsningen Hanstensen ønsker seg er et større frilanskorps.

På den positive siden er hun fornøyd med at journalistene, som i fjor hadde en gjennomsnittlig ansiennitet på 22,6 år, har fått ta såkalt restart-kurs som hever kompetansen innenfor digital journalistikk.

– Selv var jeg med på overgangen fra skrivemaskin til PC. Vi har aldri vært redd for å snu oss rundt og lære noe nytt. Det er ikke oss det skal stå på.