Mindre press på marginene gir satsings=muligheter i Schibsted

Oppdatert: Tittelen til Gard Steiro er endret

I Schibsteds kvartalspresentasjon onsdag er det tydelig at ledelsen for den norske mediedelen av konsernet forbereder seg på et år som kan bli tøft. Under utsikter heter det at dersom reklamemarkedet fortsetter å utvikle seg i den takten det har gjort den siste tiden, vil konsernet trolig måtte lempe på marginkravene til mediehusene over de neste 12 månedene.

For litt over to år siden gikk konsernet ut med: «Samlet vil de strukturelle digitale endringene og endringsprosessene ventelig gi noe lavere marginer for Schibsteds mediehus enn det vi har sett de siste årene. Våre abonnementsaviser forventes å gi EBITDA-marginer på 0‒10 prosent, mens VG og Aftonbladet sannsynligvis vil ha marginer i området 10‒15 prosent.»

Schibsted Norge-sjef Didrik Munch sier at dagens budskap ikke gir et absolutt tall. Men at det kan være press på marginen som det må tas høyde for.

– Vi ser langsiktig på det, sier han og viser til at Schibsted Norge vokser innen betalende digitale brukere. I tillegg mener han det også ligger muligheter i papir.

Handlingsrom

Munch mener at både direktørene og redaktørene i de norske mediehusene i Schibsted har et godt handlingsrom om de legger planer innenfor de føringer gitt fra ledelsen. Samtidig er det ikke forventet at det legges planer for flere år fremover.

Utover avviklingen av BTs søndagsavis i første kvartal i fjor, brukes det ifølge Munch ikke stort med tid på å drøfte ytterligere frekvensendringer i Schibsteds fem større dagsaviser i Norge.

Han forklarer at utsiktsvarselet gjelder regionavisene, ikke VG. Her forventes fortsatt mellom 10 og 15 prosent. For året som helhet leverte VG en driftsmargin på 16 prosent i fjor.

Sjefredaktør Øyulf Hjertenes i Bergens Tidende sier at dette signalet er viktig for mediehuset og for ham som redaktør betyr det at han har eiere som tror på publishing som en viktig del av virksomheten.

– Jeg opplever at så lenge vi har en god plan om hvordan vi skal bygge nye forretningsmodeller og finansiere journalistikken i tre til fire år fremover så har vi rom for det, uten at driftsmarginen overskygger. Jeg tror uansett ikke vi skal gå med underskudd, men vi har handlingsrom.

I første kvartal i fjor gikk Bergens Tidende nettopp med underskudd og fikk en negativ driftsmargin. Men det var fjoråret som startet trått. I år er tonen litt annen.

– Jeg er mer optimistisk nå enn for ett år siden. Det går godt og jeg er på grensen til optimistisk.

Opptatt av å være lønnsomme

I VG får ikke ansvarlig redaktør og administrerende direktør Gard Steiro lettet på marginkravene, men han opplever dem mer som fornuftige enn utfodrende.

– Jeg er opptatt av at vi skal være lønnsomme. Når vi ønsker å investere får vi midler til det. De utfordringene vi står overfor nå er langsiktig, ikke år for år. Og da blir marginer en mer konstruert problemstilling.