NRK ble felt etter klagen fra Widerøe. Etikkredaktør Per Arne Kalbakk mener profesjonelle kilder må takle at deres utsagn blir benyttet i flere av NRKs mange redaksjoner. Arkivfoto.
– Greit at innholdet brukes i flere kanaler, men må være riktig fremstilt
Det må være mulig å bruke intervjuer i flere flater, men tydeliggjøring av premisset blir viktig.
Widerøes klage mot NRK var omfattende. Da Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandlet den i sitt novembermøte, tok det også tid å få den behandlet. Utgangspunktet var et radioinnslag i NRK Nordland hvor flyselskapets direktør for informasjon og samfunnskontakt, Silje Brandvoll, ble intervjuet om kanselleringer. Her brukes hennes svar i feil kontekst. Dette intervjuet ble senere også brukt i Dagsrevyen i feil kontekst.
I distriktssendingen blir feilen rettet så snart det lot seg gjøre. I Dagsrevyen tok det måneder før saken ble korrigert. Dette utløste klage til PFU som behandlet klagen i siste møte.
Her kan du lese hele klagen.
– I denne klagen var det tydelig og klar fellelse om at redaksjonen hadde gått seg vill i egne tall og ikke fremstilte fakta i saken på en korrekt måte. Og at denne kommentaren hun ga på morgenen blir satt inn i misvisende sammenheng, sier etikkredaktør Per Arne Kalbakk i NRK.
LES OGSÅ:
NRK brøt god presseskikk da de hevdet at Widerøe kansellerte 353 avganger på grunn av bemanningsproblemerFlere Flater
Journalisten kontakter Kalbakk på bakgrunn av en observasjon flere av medlemmene i PFU gjør seg under klagebehandlingen; at når du intervjues av en redaksjon i NRK - må du måtte belage deg på at det du sier også kan brukes av andre redaksjoner hos lisenskringkasteren.
– Det må ikke bli presedens om at man ikke kan bruke noe som er gått i lokalsendingen på Dagsrevyen, påpekte utvalgsmedlem Anne Weider Aasen under klagebehandlingen.
Fra Vær Varsom-plakaten
3.3. Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter. Avtale om eventuell sitatsjekk bør inngås i forkant av intervjuet, og det bør gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke tidsfrister som gjelder. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.
Kalbakk oppfatter at kjennelsen sier at om du som profesjonell kilde uttaler deg i en sak, må det kunne brukes på alle plattformer. Det er i tråd med praksis i NRK. Han mener at det er en forskjell på kilder. Selv om det ikke er et markant og helt tydelig skille.
– Men med en kilde som ikke er profesjonell, og uttaler seg i mer personlig sak, er det viktig at vi tydeliggjør premissene enda tydeligere. Widerøe bør på sin side regne med at vi også vil ha utsagn på TV. Men intervjuer vi en person som ikke har vært i mediene før, uavhengig om det er en kritisk eller positiv sak, er det god presseskikk å gjøre kilden bevisst om at det vedkommende sier kan brukes på andre plattformer.
Av og til vil ikke kildene stille til intervju om det gjøres lydopptak eller med TV-kamera. Da sender de gjerne svarene sine skriftlig og krever at hele svaret skal publiseres. Det skjer ikke alltid siden plikten ligger i imøtegåelsen og ikke lengden.
– Hvilke råd gir dere til journalistene for å unngå overraskelser for kilden?
– Vi har gitt en generell anbefaling til journalistene om å gjøre kilden oppmerksom på at saken også kan havne på våre andre publiseringsplattformer. Det anbefaler vi alltid om å være tydelige på. Kommer det som overraskelse er det ikke bra for noen, derfor bedre å si ifra på forhånd.
Må være riktig
Brandvoll i Widerøe sier til Journalisten at hun ikke motsatte seg at intervjuet skulle gjenbrukes, men at hun ville vite hvilke utdrag Dagsrevyen skulle bruke, slik at feilen som oppstod i radiosendingen fra Bodø ikke ble gjentatt på TV.
– Som profesjonell kilde er det ikke noe problem at innholdet brukes i flere plattformer, sier hun til Journalisten. I så måte, mener hun, forsvant essensen i det som ble klaget inn for utvalget i saksbehandlingen.
– Vi lever med at intervjuene brukes på flere plattformer, men det er krevende om fremstillingen av det som blir sagt blir feil. Meningsinnholdet må være riktig.
Stemple innholdet
NRK er ikke alene om å sende innhold på tvers av redaksjonene. I Schibsteds regionaviser går de enda lenger. Der sendes innhold på tvers av mediene og på tvers av ansvarlige redaktører. Å lese artikler fra Bergens Tidende i Aftenposten er om ikke utbredt, så i hvert fall ikke uvanlig.
Ifølge sjefredaktør Øyulf Hjertenes er det varierende i hvilken grad kildene gjøres oppmerksomme på at intervjuet de ga også kan publiseres i en av Schibsteds andre regionaviser.
Samtidig påpeker han at det er innenfor sitatretten å klippe og å sitere hverandre. Så dersom for eksempel Aftenposten har en nyhetssak BT plukker opp, kan redaksjonen velge mellom å sitere Aftenposten eller bruke hele saken.
– Men i spesielt følsomme saker hvor det er behov for ekstra omsorg for kildene, gjør vi dem gjerne ekstra oppmersomme gjennom å forklare at intervjuet kan bli publisert i andre medier, sier han og legger til at han aldri har opplevd at dette er et problem.
Den andre siden av mynten er at innholdet produsert i si Bergens Tidende kan bli utvannet gjennom publisering i andre kanaler.
– I en verden hvor stoffet flyter friere er det viktigere å merke saken bedre. Leser du våre artikler på Facebook eller eller i Stavanger Aftenblad er det fortsatt en BT-sak. Det er mulig vi burde merket innholdet og sette et stempel på det.
