Journalistens kartlegging av nedbemanningen i mediebransjen viste at minst 417 redaksjonelle årsverk forsvant i 2014. (Se lenke i artikkelen)
Journalistens kartlegging av nedbemanningen i mediebransjen viste at minst 417 redaksjonelle årsverk forsvant i 2014. (Se lenke i artikkelen)

En av sju journalister tror de forlater bransjen

Økonomi- og politikkjournalister mest pessimistiske. Kollegene på sporten har betydelig større tro på at de beholder jobben.

Publisert Sist oppdatert

Hver sjuende journalist svarer at de neppe jobber i mediebransjen om to år, viser Medieundersøkelsen 2015.

Undersøkelsen, som er utført av Respons Analyse og er Norges eldste og største opinionsmåling blant og om mediene, skal presenteres under Nordiske Mediedager i Bergen 6. til 8. mai.

608 journalister og 249 redaktører har svart på den delen av Medieundersøkelsen som tar for seg jobbsikkerhet i mediebransjen. 89 av journalistene i utvalget har en lederstilling.

Sentralt tema

Flere av spørsmålene som er stilt handler om de vanskelige økonomiske tidene og omstillingen i mediebransjen. Det vil også bli et tema for flere sesjoner under Mediedagene.

Et av spørsmålene, som gir en pekepinn på hvor sikre journalister og redaktører føler seg i jobben, er dette:

 Forventer du at du jobber i samme bransje om to år?

– To år er en kort tidshorisont, og tanken er at de som svarer nei gir uttrykk for å være på vei ut av bransjen. Vi vet at en rekke mediebedrifter har vært igjennom sluttpakkerunder og førtidspensjonering. Andre journalister slutter for å ta jobb i tryggere yrker, sier Pål Andreas Mæland, Bergens Tidende-journalist og ansvarlig for Medieundersøkelsen 2015.

Mæland viser til Journalisten.nos kartlegging, der status ved årsskiftet var at minst 417 redaksjonelle årsverk forsvant i 2014.

Hver sjuende

Svarene fra journalistene og redaktørene viser følgende resultater:

• 15 prosent av journalistene tror ikke at de vil være bransjen om to år. Det utgjør flere enn hver sjuende av dagens journalister.

• 8 prosent av redaktørene svarer det samme.

Bakgrunnstallene viser at pessimismen er størst blant dem som jobber i avis eller samlekategorien «Andre medier». Blant journalister i tv og radio er det langt færre som opplever at de er på vei ut av bransjen:

• 18 prosent av journalistene som oppgir at de jobber i et avishus, tror ikke de er i bransjen om to år.

• 9 prosent av dem som jobber i tv eller radio, tror det samme.

• 22 prosent av dem som jobber i «Andre medier» tror de er på vei ut av bransjen. Dette omfatter ukeblader, magasiner, rene nettmedier og annet.

Store forskjeller

Journalistene har også svart på hvilke stoffområder de jobber med. Også der finner vi store forskjeller mellom gruppene.

• 20 prosent – hver femte – av journalistene som jobber med stoffområdet økonomi og politikk svarer at de ikke vil være i bransjen om to år.

• Til sammenlikning er det bare 7 prosent av sportsjournalistene som svarer det samme.

- Resultatene kan også gjenspeile alderen til de spurte. I en gruppe der mange nærmer seg pensjonsalder eller førtidspensjon, vil det naturlig nok være flere som svarer at de er på vei ut av bransjen, sier Mæland.

De spurte er imidlertid ikke bedt om å oppgi alder.

Svarene viser for øvrig at det er flest utrygge blant gruppen som tjener fra 350.000 til 500.000 kroner, altså mindre enn gjennomsnittet i bransjen.

Ytringsfrihet

En annen del av Medieundersøkelsen 2015 tar for seg ytringsfrihet. Her er både journalister, redaktører og vanlig publikum spurt. Svarene viser at nordmenn er blitt mer bastante i sin støtte til full ytringsfrihet etter massakren i satirebladet Charlie Hebdo i Paris i januar.

Terrorangrepet har gjort temaet ytringsfrihet enda mer aktuelt enn tidligere. Derfor har faglig ansvarlig for undersøkelsen, Frank Aarebrot, valgt å gjenta et spørsmål fra fjorårets undersøkelse om emnet.

Spørsmålet skal skille mellom dem som

A) sier at det er viktig at alle holdninger i samfunnet kommer fram, selv om det i enkelte tilfeller vil støte noen

og dem som

B) mener at støtende ytringer fører til hatske stemninger og undergraver ytringsfriheten.

De spurte er bedt om å velge hvilket av disse utsagnene de er mest enig i.

Flere velger A

I fjor sa 60 prosent av befolkningen, 70 prosent av journalistene og 80 prosent av redaktørene at de var mest enig i utsagn A – at også støtende holdninger bør komme fram.

Årets undersøkelse, som ble tatt opp rundt en måned etter massakren i Paris, viser at enda flere nå støtter det mest radikale ytringsfrihetstandpunktet:

• 68 prosent av publikum er enig med utsagn A. Det er åtte prosentpoeng flere enn i fjor.

• 82 prosent av journalistene gjør det samme, en oppgang på 12 prosentpoeng.

• Hele 93 prosent av norske redaktører støtter ubetinget ytringsfrihet. Det er 13 prosentpoeng mer enn i fjor.

Blant publikum er det 22 prosent som er mest enig med at støtende ytringer kan undergrave ytringsfriheten.

Powered by Labrador CMS