Alf R. Jacobsen skriver NTBs jubileumsbok med fokus på de siste 150 års mest dramatiske hendelser

1. september neste år fyller Norsk Telegrambyrå (NTB) 150 år. Byrået feirer seg selv ved blant annet å gi ut sin egen historie i bokform. Den er det forfatter og journalist Alf R. Jacobsen som har fått oppdraget med å lage.

– Den er det en spennende og interessant utfordring å skrive. Det er 150 år av meget dramatisk karakter fra den fransk-prøyssiske krig, via parlamentarismens gjennombrudd hjemme i Norge og hele det 20. århundre med de to store krigene, sier Jacobsen til Journalisten.no på telefon fra skrivekontoret i den spanske byen Malaga.

Jacobsen har fortid som journalist i aviser som Finnmark Dagblad, Klassekampen, VG og Dagbladet. Han var dessuten redaktør i Økonomisk Rapport fra 1993 til 1995, og for NRKs «Brennpunkt»fra 1995 til 2001, og har utgitt en rekke bøker.

Følelse av å drukne

NTB ble stiftet i 1867 av danske Alfred Fich på oppdrag fra det tyske telegrambyrået Wolffs i Berlin. Etter å ha skiftet noen hender ble byrået i 1918 solgt til det aviseide aksjeselskapet Norsk Telegrambureau.

Jubileumsbokforfatteren sier at NTB i mange år, hver fall fram til utpå 1930-tallet, var den norske hovedkilden for nyheter fra utlandet.

– Det var få aviser som hadde korrespondenter i utlandet. NTB var derfor hovedkilden til vår forståelse av hva det var som skjedde ute i verden. Og omvendt. NTB var prismet som bragte norske nyheter til utlandet.

Jacobsen viser til store hendelser som Kong Haakons ankomst til Norge i 1905, poloppdagelser og Lev Trotskijs opphold i Norge fra 1935 til utvisningen i 1936.

– NTB har spilt en veldig viktig og stor rolle i hele vår selvforståelse.

Boken vil speile samfunnsutviklingen gjennom de siste 150 år, ved å fortelle NTBs historie gjennom de store nyhetshendelsene gjennom perioden. Det har vært helt nødvendig å gjøre, ifølge jubileumsbokforfatteren. Den jevne strømmen av flere titalls daglige nyhetsmeldinger i løpet av nyhetsbyråets levetid blir en flom av materiale å sette seg inn i.

– Jeg er midt oppe i det her nå, og akkurat for tiden har jeg en følelse av at jeg er i ferd med å drukne i materiale.

Fortsatt på skissestadiet

Jacobsen plukker ut de tingene som har preget de 150 årene, og som han finner dekning for blant kildene.

– Så er det min jobb som forfatter å velge ut de eksemplene som er dekkende.

Hvilke fortellergrep han vil benytte i boken, sier han det er for tidlig å si noe om.

– Jeg jobber med strukturen nå og har mange skisser og ideer til hvordan det skal løses.

Manuset har deadline i juni. Da har Jacobsen jobbet halvannet år med prosjektet på heltid. NTB har gitt ham frie tøyler til å løse oppdraget slik han ønsker.

– Jeg jobber absolutt fritt. Jeg har fått nøkkelen til arkivet og et «værsågod». Det har vært helt topp og profesjonelt.

– Jeg tror det blir en spennende bok. Det er mye som folk ikke kjenner til, sier Jacobsen, og viser til at byrået i tiden før 1918 var i familien Kiellands eie.

Forfatteren var nylig i Norge for å følge NTBs dekning av utdelingen av Nobels fredspris til Colombias president Juan Manuel Santos.

Nyhetsbyrået som ide

Forfatteren er engasjert, ikke bare i historien, men også i den funksjonen nyhetsbyrået har i medielandskapet. Jacobsen mener nyhetsbyrået som idé er god for et lite land som Norge. Med bare noen få millioner innbyggere er det ikke lønnsomt for mange medier å dekke de samme hendelsene.

– Det er en fordel at byrået eies av folk som har journalistikk som fag. Men det er ikke alltid en fordel at kundene også er eiere. Byrået blir klemt mellom ulike interesser. Jeg mener dagen i dag minner mye om den gang. Da var de norske aviser små og fattige, og hadde ikke råd til å ha korrespondenter i Berlin eller Roma. Nå er sirkelen fullendt etter den rike etterkrigstiden. Antallet kontorer ute i verden blir færre og mindre. Jeg tror samarbeid om nyhetene vil være utrolig viktig. Jeg tror nyhetsbyrået som idé kan få en renessanse. Det er en rasjonell måte å samarbeide på, og å holde opinionen oppdatert på. Men det krever eiere som ser verdien av å holde oppe et uavhengig nyhetsbyrå.

Men forfatteren vil ikke gå for langt inn i denne diskusjonen.

– Målet mitt er å få fram disse perspektivene.

En tanke han ser for seg er en stiftelse som en mulig fremtidig eierform for NTB. I dag er mediekonsernet Amedia den dominerende eieren av byrået. Også Schibsted-aviser, NRK og andre mindre mediehus er på eiersiden.

– Mediene og kringkastingen er i voldsom endring. Kanskje tiden er inne for å lage en stor stiftelse. Det er et tema som bør diskuteres.

Vil ikke ha bedriftsbok

Det er avtroppende administrerende direktør og sjefredaktør Pål Bjerketvedt som har gitt Jacobsen oppdraget med å skrive historien. Han sier at NTB ikke har ønsket seg en tradisjonell bedriftshistoriebok, men en som også handler om samfunnsutviklingen i løpet av NTBs eksistens.

– Han skal skrive nyhetenes historie, om utviklingen av nyhetsbyrået og byråets rolle, samt samfunnsutviklingen og bygge det opp mot viktige nyhetshendelser de siste 150 årene, sier Bjerketvedt.

Målet er at boken ikke bare skal være aktuell for et NTB- og medieinteressert publikum, men også engasjere bredere.

– Vi håper og at boken kan brukes i pedagogisk sammenheng.

Han sier Jacobsen har fått jobbe fritt innenfor denne bestillingen.

– Han får jobbe helt fritt ut fra sitt konsept.

Høstlansering

Boken lanseres i forbindelse med jubileet i september. Årsaken til at valget av forfatter falt på Jacobsen begrunner Bjerketvedt i hans pressefaglige bakgrunn og forfatterskap.

– Han har skrevet bøker om intern historie før og har erfaring med sakprosa. Han var et opplagt valg.

Hvor mye penger bokprosjektet koster NTB vil Bjerketvedt ikke tallfeste nå, blant annet fordi opplaget ikke er fastsatt ennå.