– Det er ikke overraskende at det er Morgenbladet og Klassekampen som vinner på papir, og at alle vi andre har den samme utviklingen, sier sjefsredaktør i Dagsavisen, Eirik Hoff Lysholm.
Foto:Marte Vike Arnesen
Eirik Hoff Lysholm
– Papiravisa er i ferd med å bli et eliteprosjekt
Sjefredaktøren i Dagsavisen tror på flere store endringer de neste årene.
Det har vært en hektisk start på det nye året for sjefredaktør og administrerende direktør i Dagsavisen, Eirik Hoff Lysholm. Avisa har stått i en nedbemanningsprosess, samtidig som de gikk ut med at de kutter i antall papirutgaver.
Lokalutgavene Demokraten i Fredrikstad og Rogalands Avis i Stavanger, som Lysholm også har ansvaret for, har allerede kuttet i antall papirutgaver. Snart står Dagsavisens hovedutgave for tur.
Nøyaktig når det skal skje, holder han fortsatt tett til brystet.
– Det er en tung prosess med mange arbeidsoppgaver, forteller Lysholm til Journalisten.
Han forklarer:
– Vi vet når vi har tenkt å kutte frekvensen til Dagsavisen, men vi vet ikke om vi kommer til å gjøre det da, derfor sier vi det ikke nøyaktig. Det må planlegges med distribusjon og trykk, og vi må høste erfaringene fra de andre byene.
Papiravis for elitene
Det norske trendbildet er at leserne av papiravisa blir eldre og eldre, det internasjonale trendbildet viser at leserne blir høyere og høyere utdannet.
– Papiravisa er i ferd med å bli et eliteprosjekt, og da er det ikke overraskende at det er Morgenbladet og Klassekampen som vinner på papir, og at alle vi andre har den samme utviklingen, sier Lysholm, og legger til:
– Dagsavisen sitt oppdrag er å være til for de leserne vi alltid har hatt og ikke snakke om dem på et intellektuelt og overordna nivå. Vi må derfor følge deres medievaner.
Han opplyser at 150.000 lesere er innom dagsavisen.no hver dag. De 40.000 som leser avisa på papir, ledes nå inn i appen.
– Vi ser at det er på nettsiden vi vokser, samtidig må vi ivareta abonnentene vi har så lenge som mulig. Det kan være at en godt redigert e-avis kan få en del nye abonnenter. Jeg håper jo det, sier Lysholm.
– Mange har gjort det før oss
Kostnadene til avisas papirutgave har doblet seg på ett år. Det er en av grunnene til at de nå ser seg nødt til å kutte i frekvens i stedet for å «sende regninga til abonnentene», sier Lysholm.
Han er ikke enig i et bilde om at Dagsavisen nå er en testpilot for andre mediehus.
– Mange sier til oss at vi er «first movers», men vi er ikke det. Det er mange aviser som har gjort dette før oss, men da i det lokale markedet, sier han og minner samtidig på at Morgenbladet faktisk var en seksdagers avis en gang.
Lysholm mener det bare er et spørsmål om tid før mange andre riksaviser også må kutte.
– For oss var det enkelt: Enten så må vi gjennomføre enda større kutt i personal for å ivareta papiravisa til 10.000 abonnenter, eller så kan vi gjøre en tilpasning til der vi ser vi vokser, der vi kan vokse videre og få nye lesere.
Trendskifte
Før har kutt i papir blitt framprovosert av økonomiske årsaker. Nå mener Lysholm vi står midt i et stort trendskifte.
– Om det ekstraordinære pressestøtteordningen ikke hadde kommet i tillegg til prisøkningen nå, så tror jeg at det hadde tatt tre år. Nå skjer det raskere, sier han.
Vil abonnementsmodellen vare i ti år til, og er den tilpasset en 16-årings medievaner? Det er ikke kun papiravisens død Lysholm bekymrer seg for.
– Det som holder oss våkne om natta er ikke at vi har mindre papir, selv om det også er trist, og jeg kunne gjerne sett at vi holdt begge så lenge som mulig. Men hva skal vi gjøre for at mine barn skal lese avis?
– For 16-åringer er digital nettavis gårsdagens nyheter, det er ikke papiravisa de ser på som gammel. Vi må nå ut på nye måter og da må vi kunne snu oss fort rundt, sier han, og avslutter.
– Jeg tror det som kjennetegner nyhetsredaksjoner som overlever, er at de klarer å endre seg.
