Heather Brooke, Julian Assange og Per Anders Johansen. Foto: Martin Huseby Jensen
Heather Brooke, Julian Assange og Per Anders Johansen. Foto: Martin Huseby Jensen

– 1000 drepte journalister er ikke nok

TØNSBERG (Journalisten): Wikileaks Julian Assange mener det viser at journalistene ikke jobber hardt nok.

Publisert Sist oppdatert

Det var en del som satt igjen som spørsmålstegn etter at Julian Assanges kontroversiell utspill om at 1000 døde journalister siden 1945 ikke var nok.

Mannen som omtales som Wikileaks grunnlegger mener det beviser at journalister ikke gjør jobben sin hardt nok.

Video av massakre

– Hvor mange politietterforskere har dødd i samme tidsrom, spurte han og overrasket de fleste. Assange mener journalister i Norge ikke bør feire for hardt at de bor i et land hvor informasjonen er åpen. For ifølge ham er det ikke sikkert at alt er som det ser ut til.

– Så snus etter hemmelighetene som er sydd sammen, sa australieren.

Han opplyste at Wikileaks har jobbet med å få fjernet krypteringen på en film som viser en massakre hvor også journalister blir drept. Den skal vises på International Press Club 5. april.

Finne ansikt

Seminaret Assange deltok på sammen med Aftenpostens Per Anders Johansen og Heather Brooke, handlet om når pressen møter veggen informasjonsmedarbeidere har reist.

Brooke, som rystet det politiske establishment i England da hun klarte å få innsyn i de folkevalgtes refusjonsordninger, forklarte at da hun kom til England som amerikaner bestemte hun seg for å få ut navnene på dem som uttalte seg på myndiighetenes vegne. Brooke mener at når de blir navngitt, så må de også ta på seg mer ansvar.

– Jeg forsøker alltid å få faktiske navn, fordi de ansatte i byråkratiet trenger å fortelle folk hvem de er, sa hun og forklarte at arbeidet har tatt henne fem år.

Late journalister

Brooke mener journalister som arbeider i samfunn hvor informasjon er lett tilgjengelig fort blir late, og viste til sin tid som journalist i USA hvor hun hadde tilgang til mye informasjon.

I England er det etter hennes vurdering virkelig vanskelig å få ut informasjon. Derfor kan det smarteste være å spørre en britisk journalist dersom man stanger, for de er virkelig gode og vet hvilke smutthull som finnes for å få ut informasjonen.

Spinn

Per Anders Johansen fortalte at også han møter stengte dører i jakten på informasjon på daglig basis. Selv om han opplever norske journalister som privilegerte i sin tilgang på informasjon, er ikke alt slik han skulle ønske.

– Jeg må innrømme at jeg fortsatt blir sjokkert når jeg forstår hvor mye som hemmeligholdes av dokumenter.

Også Johansen tok turen innom late journalister. Samtidig understreket han at selv om informasjonsarbeiderne gir uttrykk for at de er journalistenes venner, så er målet deres å spinne informasjonen. Johansen viste til en informasjonssjef som hadde sørget for å bli oppdatert fra arkivet når journalister ba om dokumenter.

– Slik at han var forberedt til å parere journalistene når de tok kontakt.

Politi

Brooke viste også til sitt arbeid med å finne ut hvor mye informasjonskontrollen koster forskjellige organisasjoner. Mens man tidligere snakket direkte med politietterforskerne i England for å få informasjon om aktuelle saker, må alt nå gå gjennom informasjonsavdelinger. Rett og slett fordi etterforskerne ikke lengre får lov til å uttale seg. Derfor valgte Brooke å sjekke hvor mye det britiske politiet bruker på informasjonsarbeidet.

– Det var 44 millioner pund, og så satte jeg det opp mot hvor mange politifolk det ville lønnet. I England klager man over at det aldri er en politimann til stede når de trenger dem. Men informasjonsarbeiderne bryr ikke folk seg om.

Arv

Mot slutten kom de tre med tips om hva journalister skal gjøre når de møter veggen, og her viste Assange til viktigheten om at journalister ikke gir opp.

– Journalister er vokterne av menneskehetens intellektuelle arv, så ikke gi opp for lett.