Foto: Birgit Dannenberg
Foto: Birgit Dannenberg

Tapte i Strasbourg

Se og Hørs bilder av Andrine Sæther og Lars Lillo-Stenbergs bryllup strandsonen krenker ikke privatlivets fred.

Publisert Sist oppdatert

Det er Aftenposten som skriver dette.

Ekteparet vant i både Oslo tingrett og i Borgarting lagmannsrett. I Høyesterett gikk dommen i Se og Hørs favør.

Stenberg og Sæther valgte da å gå til sak mot staten ved å prøve saken for Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

Det var i siste halvdel av august i 2005 at de to kulturpersonlighetene giftet seg i strandkanten på Tjøme. Ekteparet ba pressen om ikke å ta bilder under vielsen, noe blant annet VG og Tønsbergs Blad tok til følge. Se og Hør valgte derimot å fotografere vielsen på avstand fra en båt.

Redaktørforeningen fornøyd

– Jeg er veldig glad for kjennelsen i Strasbourg, slik jeg også var fornøyd med dommen i Høyesterett, kommenterer Redaktørforeningens generalsekretær Arne Jensen.

Han presiserer at han ikke har fått lest Strasbourg-dommen, og derfor må ta forbehold for hva som faktisk står i den. Men resultatet er han uansett fornøyd med.

– Dersom staten var blitt dømt i denne saken, kunne det få konsekvenser for pressens mulighet til å dekke framtidige begivenheter i det offentlige rom, sier Jensen.

Han begrunner sitt standpunkt med at et bryllup i utgangspunktet  er en offentlig handling og at brudeparet valgte å legge feiringen til et sted hvor allmennheten har rett til å ferdes, i en av de mest trafikkerte skipsleiene i skjærgården på Østlandet.

Skal ikke være ankeinstans

Høyesterettsadvokat Halvard Helle representerte Se og Hør da saken ble prøvd for landets høyeste domstol. Han sier kjernen i saken er at EMD har slått fast at Høyesterett foretok en fullt ut avveining mellom hensyn til ytringsfrihet og hensynet til privatlivets fred.

– EMD skal ikke være en ankedomstol eller fjerdeinstans. Den skal slå ned på alvorlige menneskerettighetskrenkelser, og det forelå ikke i denne saken, sier Helle til Journalisten.

Helle konstaterer at domstolen slutter seg til Høyesteretts flertall om at slik bryllupet ble avholdt hadde den et element av offentlig interesse og at dekningen ikke inneholdt noe som var krenkende, eller kunne skade Lillo-Stenberg og Sæthers omdømme.

– Det betyr ikke at det er fritt spillerom for pressen i slike situasjoner. Det settes klare grenser, men i dette tilfellet var ikke grensene overtrådt på noen måte.

Riktig dom

Tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, har fulgt saken siden sensommeren 2005. Han forteller at dommen er i tråd med det han hadde håpet. Han var usikker på hva dommen ville si, men regnet det som mest sannsynlig at ekteparet ikke ville få medhold.

– Et bryllup er en offentlig handling. Det foregikk på offentlig sted og jeg kan ikke se noe spesielt krenkende å ta bilder på avstand av et bryllupsfølge.

      Kokkvold sier han ikke har hatt mulighet til å studere domspremissene, men sier at en dom i motsatt favør ville betydd for store innskrenkninger for kjendisjournalistikken. Likevel tviler han på at dommen betyr at norske kjendiser behøver å frykte enda mer nærgående medier.

Les EMDs kjennelse her.

Redaktørene skal avgjøre

– Det har ikke med denne saken å gjøre. Og dekningen var heller ikke krenkende eller for nærgående. Det siviliserte samfunn er avhengig av både ytringsfrihet og privatliv, men om ekteparet virkelig ønsket at bryllupet skulle være en privat begivenhet, kunne de giftet seg på annen måte.

Kokkvold har tidligere vært kritisk til avgjørelsene i tingretten og i lagmannsretten. Begrensningene ville vært for store om disse dommene ble stående.

– Jeg liker ikke at dommere skal fortelle allmennheten hva som er av offentlig interesse. Det mener jeg primært redaktørene skal gjøre.